Nå kan du si din mening om fremtidens 1. og 2. klasse

Lærere som har meninger om hvordan de første skoleårene bør organiseres, kan nå svare på Utdanningsdirektoratets høring. Fristen er 16. november.

Høringen kommer etter at regjeringen i forrige uke varslet flere endringer i skolen. De vil at de yngste elevene skal få en ny skolehverdag. Målet er bedre opplæring i lesing, skriving og regning, samtidig som det blir mer rom for lek og bevegelse.

– Det er avgjørende for Norges fremtid at vi klarer å snu utviklingen i norsk skole. Læringsresultatene er for svake, og utviklingen har gått feil vei over for lang tid. Vi må også være ærlige på at det ikke er gjort nok for å snu dette, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da planene ble lagt fram.

Les også: Pisa-nedturen fortsetter: Elevene gjør det dårligere i lesing og regning

Men hvordan skal de to første skoleårene se ut? Det er spørsmålene direktoratet nå ber om svar på.

Egne fag eller bredere fagområder?

Ett av spørsmålene gjelder fagene. Direktoratet skisserer to mulige retninger: Innholdet på 1. og 2. trinn kan organiseres i bredere fagområder, eller man kan kombinere slike fagområder med enkelte egne fag. Norsk eller samisk og matematikk nevnes som eksempler på fag som kan beholdes.

Høringen spør om hvilket alternativ som passer best på henholdsvis 1. og 2. trinn. Den ber også om innspill til om læreplanene bør få en ny type mål som beskriver undervisningen, for eksempel hvordan lek og praktiske aktiviteter kan inngå i begynneropplæringen.

Spørsmålet om fagene har allerede skapt politisk debatt. Venstre-leder Guri Melby støtter mer lek og fysisk aktivitet, men sa til Utdanningsnytt at hun er skeptisk til å fjerne fagene helt:

– De grunnleggende ferdighetene må læres gjennom fag, og ikke som noe løsrevet fra dem. Uansett må skolen og læreren ha stort handlingsrom til å organisere dagene ut fra akkurat deres elever.

Også SV støtter mer lek, men er skeptiske til å fjerne fagene helt.

Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll har uttalt at de ønsker å beholde norsk eller samisk og matematikk som egne fag fra første klasse, samtidig som han støtter bredere fagområder.

Mens forslaget møter sterk kritikk fra Frps leder Sylvi Listhaug: 

– Er det én ting skolen trenger mer og ikke mindre av, så er det struktur. Når det ikke er fag og rammer, så er jeg redd for at forskjellene mellom hvilke tilbud barna får de første årstrinnene kan bli større. Det mener jeg er helt feil vei å gå, sa hun til VG. 

Dette vil direktoratet ha innspill om

• Bør opplæringen organiseres i bredere fagområder, eller i en kombinasjon av fagområder og egne fag?

• Bør læreplanene få «mål for undervisningen» i tillegg til kompetansemål?

• Bør det fastsettes et eget samlet minstetimetall for 1. og 2. trinn, og kan det være lavere enn dagens gjennomsnitt?

• Skal timetallet reguleres for alle fag og fagområder eller bare for noen av dem?

• Bør 1. og 2. trinn ha ulike rammer? Bør 1. trinn få et eget navn?

Spør om antall undervisningstimer

I dag er minstetimetallet fastsatt samlet for 1.–7. trinn. Det er kommunene og skolene som bestemmer hvordan timene fordeles mellom de enkelte trinnene.

Direktoratet spør nå om 1. og 2. trinn bør få et eget samlet minstetimetall. Det kan bli lavere enn gjennomsnittet som følger av dagens timetall. I så fall ber direktoratet om synspunkter på om timene bør flyttes til 3.–7. trinn, eller om det samlede timetallet på barnetrinnet bør reduseres.

Også spørsmålet om forskjellen mellom de to første skoleårene er åpent. Høringen ber blant annet om synspunkter på om 1. trinn bør ha egne rammer for å gi en god overgang fra barnehagen, mens 2. trinn i større grad forbereder elevene på undervisningen videre i skolen.

Når direktoratet har vurdert svarene om organiseringen av 1. og 2. trinn, skal konkrete forslag til læreplaner og regelverk utarbeides og sendes på en ny høring. Planen er at endringene skal gjelde fra skoleåret 2028/2029.

Diskuterte mulighetene for et skoleforlik på Stortinget

SPALTIST Mari Lura Elvedahl

Skolen trenger ikke ny kurs – den trenger arbeidsro