Pisa-nedturen fortsetter: Elevene gjør det dårligere i lesing og regning
Men nedturen gjelder også de andre nordiske landene. Det tidligere skolefyrtårnet Finland har de siste tjue årene hatt den bratteste nedturen av alle.
Publisert
Sist oppdatert
– Norske elevers læringsresultater har et knekkpunkt rundt 2015. Da begynner norske elevers læringsresultater å gå nedover, sa Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet, rett før Pisa-resultatene ble lagt fram tirsdag denne uka.
– Men det er veldig mange andre land som også faller, så Norge er inne i en internasjonal trend, sa Rosenkvist.
Den store internasjonale skoleundersøkelsen Pisa gjennomføres hvert tredje år, og nå er resultatene fra 2025 klare.
De viser at det for norske 15-åringer er:
Tilbakegang i gjennomsnittsresultatet i lesing og matematikk siden 2022.
Betydelig tilbakegang i gjennomsnittsresultatet i naturfag, lesing og matematikk de siste ti årene.
Betydelig økning i andel lavtpresterende elever i alle tre fagområder de siste ti årene.
Tilbakegangen gjelder en rekke land i undersøkelsen, også alle de andre nordiske landene som Norge gjerne sammenligner seg med.
Nordisk nedtur
Da de forrige Pisa-resultatene kom, for 2022, ble det slått alarm om et betydelig fall i elevenes ferdigheter på alle de tre områdene som måles: lesing, matematikk og naturfag.
Men, det var et men knyttet til 2022-resultatene. For resultatene falt bratt på tvers av alle land som deltok i undersøkelsen.
Det åpenbare spørsmålet man stilte seg, var om resultatfallet over hele fjøla først og fremst var en etterdønning av pandemien og alle tiltakene som ble satt inn i skolen i perioden rett før Pisa-testen ble gjennomført.
Nå viser det seg at resultatene har fortsatt tilbakegangen. Men også nå gjelder tilbakegangen på tvers av de fleste land i undersøkelsen, noe som betyr at nedgangen i læringsresultater er en internasjonal trend.
– Det er tilbakegang også i andre land, men den er brattere i Norge, sier Fredrik Jensen, en av forskerne ved Universitetet i Oslo som gjennomfører den norske delen av Pisa-undersøkelsen.
Han pekte på at Norge lå over OECD-snittet i 2015, mens elevene i 2025 ligger under OECD-snittet. Samtidig viser resultatene at Norge har selskap av de andre nordiske landene med å se en betydelig nedgang.
– Norge, Finland, Island og Danmark er blant landene med størst tilbakegang, sier Jensen.
Det finske fallet
Finland var lenge sett på som det store forbildet når det kom til skoleresultater. Men siden 2006, da Finland lå langt over de andre nordiske landene, har det kun gått nedover med skolefyrtårnet fra øst. I årets Pisa ligger Finland nærmere nivået til de andre nordiske landene.
Slik er utviklingen siden 2006 for de tre fagområdene i Norge, Sverige, Danmark og Finland:
I årets Pisa har naturfag vært hovedområdet, noe som innebærer at det er gjort en del ekstra undersøkelser blant elevene på det feltet. De viser at:
Elevene presterer på samme nivå i naturfag som i 2022, men det er en betydelig tilbakegang fra 2015. Nedgangen er brattere enn for gjennomsnittet for alle OECD-landene.
– Knyttet til samfunnsendringer
Forskerne bak den norske Pisa-rapporten skriver at undersøkelsen ikke gir noen informasjon om årsakene til at resultatene går ned. Men de skriver videre at det er «nærliggende å anta at den store tilbakegangen i faglige prestasjoner i nordiske land og enkelte andre vesteuropeiske land, er knyttet til større samfunnsendringer de siste 10–15 årene».
«Det siste tiåret har vi sett endrede trender både i og utenfor skolen. Dette gjelder skoleresultater, skolemotivasjon og skoledeltakelse (for eksempel høyere langtidsfravær) samt endringer i medievaner, digitalisering og sosial ulikhet», skriver forskerne.
