Endelig foreslås egne tiltak der lærermangelen er størst
Debatt: Fellesskoleutvalgets lærerkrav kan være urealistisk. Likevel innebærer utredningen et viktig steg framover.
Fellesskoleutvalget, som la fram sin utredning sist uke, fremmer forslag om å «fjerne muligheten for å ansette andre enn lærere i lærerstillinger, men beholde unntaket for lærerstudenter».
Ved første øyekast virker forslaget urealistisk. Styrelederen i KS har da også advart mot det og kalt det en skrivebordsøvelse – «mange elever må sendes hjem og blir stående helt uten et skoletilbud».
Og det er vanskelig å forstå hvordan unntaket skal settes ut i livet. Man sikter nok til lærerstudenter som går på samlingsbaserte studier og derfor bor hjemme i bygda nesten hele året. Men utvalget har ikke foretatt noen beregninger av f eks hvorvidt antallet slike studenter i Alta er stort nok til dekke lærermangelen i Finnmark, som har en mangel på 10 prosent på trinn 1-4 og også er på topp for trinn 5-7 og 8-10. Ti kommuner har 10 prosent mangel eller mer på trinn 1-4, og enkelte kommuner har over 30 prosent lærermangel.
Utvalget har en viss «utkant-kontakt»
Utvalget har imidlertid en viss bakkekontakt, eller kanskje snarere utkant-kontakt, som viser at KS-lederen overdriver noe: Man innser at kravet «vil være vanskelig å oppfylle med en gang i noen kommuner og på noen skoler. Utvalget mener derfor det bør innføres en tidsavgrenset dispensasjonsordning som gir lokale skolemyndigheter forutsigbarhet og tid til å tilpasse seg kravet.»
Men man betoner at dispensasjoner ikke må bli varige, og peker på lokale og nasjonale tiltak av mer permanent karakter. Som et eksempel på et lokalt tiltak nevnes Skjervøy, som «tilbyr nytilsatte lærere en rekrutteringsbonus på 25 000 kroner ved signering, og ytterligere 25 000 kroner etter fullførte to år som lærer i Skjervøy.»
Følgende nasjonale tiltak vil likevel være viktigere: «For å sikre tilgang til kvalifiserte lærere over hele landet, mener utvalget det er viktig at nasjonale myndigheter (min uth) støtter skoler og kommuner, ved for eksempel å etablere støtteordninger i områder der rekruttering av kvalifiserte lærere er særskilt vanskelig.»
En lærernorm for utkantene
Disse ordningene likner på det jeg har kalt en lærernorm for utkantene: Ved skoler med mer enn f eks 20 prosent ufaglærte lærere skal lærere med utdanning få f eks 10 prosent høyere lønn det første året, stigende til f eks 50 prosent etter f eks fem år – man må stimulere til at lærerne ikke flytter etter ett eller to år. Mitt forslag har også omfattet fortrinnsrett til lærerstilling i et par kommuner man gjerne vil til, etter fem år ved en utkantskole.
For tiden har vi ordninger med sletting av studielån mm som har liknende effekt som tiltakene i Skjervøy og en lærernorm for utkantene. Men denne ordningen omfatter halvdelen av landets kommuner, og innebærer ikke noen klar prioritering av det som utvalget omtaler som «områder der rekruttering av kvalifiserte lærere er særskilt vanskelig.»
Det er et viktig steg framover at et offentlig utvalg betoner spesielle tiltak i områder med særskilte vansker, selv om det skjer i forlengelsen av et forslag som kan virke urealistisk.
