Reagerer på punkt om «lojalitetsplikt»: 
– Kan virke negativt på ytringsfriheten

Debatten om læreres og andre ansattes ytringsfrihet i Sandefjord fortsetter. Før sommeren skrev Utdanningsnytt om et forslag til regler for bruk av sosiale medier. Nå reagerer Utdanningsforbundet på et forslag til revidert etisk reglement. De mener formuleringen om ansattes lojalitetsplikt kan begrense ytringsfriheten, og påpeker at en sentral bestemmelse om varsling er utelatt.

Bestemmelsen er arbeidsmiljøloven § 2 A-2. Den beskriver hvordan ansatte kan varsle, blant annet til offentlige myndigheter og, på bestemte vilkår, til mediene. Forslaget til etisk reglement viser til flere andre lovbestemmelser om varsling, men ikke denne.

I forslaget står det også:

«Ansatte har en lojalitetsplikt. Ytringer som kan skade virksomhetens saklige og legitime interesser, kan etter en konkret helhetsvurdering anses å være i strid med lojalitetsplikten.»

– Vi mener dette kan ha en negativ effekt. Det er positivt og viktig at ansatte kan komme med kritikk og uttrykke faglig uenighet, og dette er i tråd med kommunens egne verdier. Samtidig er formuleringen skrevet i et juridisk og komplisert språk som kan virke begrensende på ytringsfriheten, sier Tore Fredrik Wikran, nestleder i Utdanningsforbundet Sandefjord.

– Begrepet «lojalitetsplikt» er med på å kjøle det ned. Vi ser fra før av at ledere kvier seg for å si fra når de er kritiske.

Les også: Foreslår å nekte lærere å ytre seg på måter som «kan skade kommunens omdømme»

– Uheldig

Wikran mener ansatte kan oppleve et press om å uttale seg positivt.

– Når ansatte uttaler seg, kan de få inntrykk av at de først og fremst forventes å være positive. Det oppleves som en ovenfra-og-ned-holdning.

– Det er uheldig. Kommunen sier at den ønsker åpenhet, men innfører samtidig formuleringer som kan gjøre det mer krevende for ansatte å vite hva de kan si og hva som forventes.

Et etisk reglement kan ikke begrense rettigheter som følger av loven, understreker kommunedirektør Kristin Flåtten overfor Sandefjords Blad. 

Utdanningsforbundet mener likevel at formuleringene er problematiske. 

– Det er ikke nødvendigvis noe den enkelte ansatte går rundt og tenker på i det daglige. Mange kjenner ikke detaljene i lovverket, svarer Wikran.

Han mener at dette i verste fall kan gå ut over både elever og foreldre.

– I ytterste konsekvens kan det gå ut over kvaliteten på tjenestene. Organisasjoner er avhengige av ansatte som føler seg trygge nok til å si fra om det som ikke fungerer. Det er ikke sikkert alle ytringer er gode eller riktige, men ansatte må ha rom til å komme med dem. Det er jo nettopp det ytringsfriheten skal sørge for.

Les også: Podkast om læreres ytringsfrihet: «Silje» la ut et dikt på Facebook. Det skulle hun komme til å angre på

Kommunedirektøren: – Ikke hensikten

Kommunedirektør Kristin Flåtten svarer på Utdanningsforbundets kritikk i en epost.

– Sandefjord kommune skal ha en god ytringskultur, der ansatte opplever det trygt å si fra, uttrykke faglig uenighet og komme med kritikk. Det er administrasjonen som har lagt frem forslaget, og vi må lytte når formuleringer oppleves som uklare eller begrensende, selv om det ikke har vært hensikten, skriver Flåtten.

Hun presiserer også at kommunen ser nærmere på formuleringene.

– Det ble også stilt spørsmål ved enkelte formuleringer under formannskapets behandling av etisk reglement. Disse ser vi nå nærmere på, og det legges frem et notat før kommunestyrets behandling neste uke.

Frp-politiker Cathrine Andersen leverte et forslag til ny innstilling, viser protokollen fra formannskapsmøtet 15. september. Hun ville endre det nevnte punktet til følgende:

«Det skal være stor takhøyde for at ansatte deltar i offentlig debatt og fremmer saklig kritikk av kommunens virksomhet. At en ytring oppleves som uønsket eller belastende for kommunen, er ikke i seg selv tilstrekkelig til at den er i strid med lojalitetsplikten.»

Forslaget fra Andersen fikk støtte fra to andre representanter i formannskapet, men falt med ti mot tre stemmer. Hun fikk kun støtte fra SV og Venstre.

Les også: En tredel av kommunene får kritikk for ytringsregler for ansatte

– Ikke ment å gjengi alle bestemmelsene

Ifølge kommunedirektør Flåtten gjelder fortsatt arbeidsmiljølovens bestemmelse om retten til å varsle mediene. Hun sier til Sandefjords Blad at det etiske reglementet ikke er ment å omfatte alle relevante lovbestemmelser.

– Det etiske reglementet beskriver de overordnede prinsippene for varsling, mens varslingsrutinene gir mer detaljert veiledning om rettigheter, plikter og fremgangsmåte. Reglementet er derfor ikke ment å gjengi alle enkeltbestemmelsene i arbeidsmiljølovens kapittel om varsling.

I juni skrev Utdanningsnytt at Sandefjord kommune ville «gi ansatte tydelige rammer for adferd» på sosiale medier.

«Ansatte skal utvise aktsomhet og lojalitet overfor kommunen ved all bruk av sosiale medier, også privat», lød forslaget til nye regler for ansatte for bruk av sosiale medier.

Dette, og kommunens svar på hvorfor de mente dette var nødvendig, fikk både lærere og tillitsvalgte i Sandefjord til å reagere.

Tidligere i år gjorde Utdanningsnytt en gjennomgang av de etiske retningslinjene i alle landets kommuner. Advokater og jurister gikk gjennom funnene og konkluderte med at en tredel av dem, rundt 120 kommuner, har uklare eller problematiske regler for ansattes ytringsfrihet.

Les også: Kommunen ba rektorer være tilbakeholdne i media

«Jeg har jobbet 25 år i skolen, og de kritiske røstene er blitt færre»

KrF fremmer lovforslag: Vil stoppe kommuner fra å begrense ansattes ytringsfrihet