Da språklærerne selv ble nybegynnere

«Et supert prosjekt som vi burde hatt jevnlig – gjerne en gang hvert semester. Det får oss til å reflektere over vår egen undervisning, se undervisningen fra elevenes synsvinkel, og erfare hvilke metoder som fungerer og engasjerer.»

Sitatet er fra evalueringen av vårt interne språkprosjekt. En slik erfaring er for god til å ikke dele, så her kommer «oppskriften» til inspirasjon!

I over førti år har lærere på Rosenhof lært bort norsk til innvandrere. I fjor kom et forslag fra en lærer: «Vi som underviser voksne i norsk, bør selv prøve å lære oss språk i voksen alder». Dette ga gjenklang i vår ledergruppe: Hvorfor ikke bruke utviklingstiden til å lære språk av hverandre? Da kunne vi erfare selv hvor vanskelig det kan være. Når lærere underviser kolleger i språk, kan profesjonsfellesskapet få en metasamtale rundt språkinnlæring og undervisning.

Vi så for oss at et slikt prosjekt også kunne være positivt for arbeidsmiljøet, ikke minst ved å bruke den rike språkkompetansen i våre egne rekker. Rett og slett spørre lærerne om de ville påta seg et oppdrag: «Kunne du tenke deg å lære bort litt av et språk du kan til en gruppe av kollegene dine?»

Vi tok kontakt med professor i flerspråklighet, Joke Dewilde, for å sparre om prosjektet. Hennes entusiasme ble motiverende for videre planlegging. Hun rådet oss til å bruke logg som verktøy, med det formål å dele tanker med kolleger. Loggspørsmålene inviterte til refleksjon rundt læringsstrategier, metoder og hvordan det føltes å være elev.

Fra språklærer til språkstudent

Responsen på oppdraget var god. Ni lærere sa seg villige til å undervise oss i et annet språk, og sammen landet vi på følgende modell: Over flere uker fikk alle en smakebit av to ulike språk, ett med latinsk alfabet og ett med et annet skriftsystem. Språkene var urdu, thai, ukrainsk, persisk og japansk, polsk, slovakisk, portugisisk og tysk.

Undervisningen foregikk i grupper på tolv, påmelding etter «først til mølla»-prinsippet. Mellom språkøktene hadde vi felles refleksjon med utgangspunkt i loggene, før prosjektet ble avsluttet med en felles oppsummering.

Språkprosjektet var lagt til vår obligatoriske møtetid og var dermed ikke frivillig. Slik er det jo også for våre elever. Ikke alle lærer norsk fordi de drømmer om det, men fordi de må. I forkant av undervisningen hadde språklærerne og jeg et møte hvor alle delte sine tanker om opplegget. Lærerne hadde ulike tilnærminger, og de inspirerte hverandre.

Før oppstart var det en forventningsfull stemning og et stort engasjement i kollegiet. Engasjementet vedvarte gjennom prosjektet og preget også arbeidsmiljøet på en positiv måte. En lærer beskrev det slik: Det har vært en begeistret stemning på arbeidsrommet etter undervisningstimene. «Hvilket språk var du på? Hvordan var det?» har vært et vanlig spørsmål.

Hvordan føles det å ikke forstå?

Hele prosjektet har handlet om å prøve ut og erfare på kroppen noe av det vi forventer av våre elever. Ettersom mange av våre elever er i belastende livssituasjoner som nye i Norge uten å kunne språket og uten å ha et nettverk, har de et helt annet utgangspunkt enn oss for å lære et nytt språk. Migrasjonsstresset påvirker læring, og dette stresset slipper vi. I tillegg har vi et felles språk, slik at læreren kunne forklare alt på norsk. Noen av lærerne valgte å bare snakke innlæringsspråket, slik at man virkelig skulle få følelsen av å ikke forstå alt. Denne erfaringen ble trukket fram som spesielt nyttig.

Etter å ha gjennomført fire økter med to ulike språk, hadde vi en avsluttende økt hvor målet var å skriftliggjøre erfaringene. Vi organiserte det som «spasér og snakk» i grupper. Hver gruppe skrev inn sine refleksjoner i et felles dokument. Her er noen av tilbakemeldingene knyttet til egne erfaringer:

• Å høre et språk man ikke forstår noe av, var en nyttig erfaring. Det ble lettere å sette seg inn i deltakernes situasjon.

• Vi var privilegerte som hadde lærere som kunne forklare oss på norsk og at vi kunne stille spørsmål når det var noe vi lurte på. Dette er mye mer krevende for våre deltakere.

• Det var bra å bli kastet ut i språkbruk selv om man føler seg dum. Bra å bruke og snakke språket selv om det er ubehagelig og man kjenner på motstand.

Dette tar vi med tilbake til undervisningen

Vi ba også gruppene reflektere over hvilke implikasjoner språkprosjektet kunne ha for egen undervisning. Mange grupper fremhevet betydningen av latter og et godt læringsmiljø, og skrev at de ble motivert når læreren fortalte små anekdoter. Noen av lærerne brukte tid på å sette språket inn i en historisk og kulturell kontekst, og det opplevde kollegene som meningsfullt og motiverende.

• En gruppe beskrev det slik: Det var en god blanding mellom det å lære om språket og det å lære om land og kultur. Når vi så det fra et elevperspektiv, var det en vei inn i språket.

• En annen gruppe skriver: Kjempeinteressant å høre om landets historie. Litt bakgrunnskunnskap og litt om populærkultur var også inspirerende for å bli motivert.

• En tredje gruppe beskriver noe liknende, i en mer poetisk form: Det er spennende å forstå sammenhengen mellom kultur og språk. Å lære språk er som å komme inn i en ny verden. Det åpner seg stadig nye rom.

En gjenganger i refleksjonene om egen undervisning var betydningen av variasjon. Selv om vi hadde kortere undervisningsøkter enn våre elever har, kjente mange på hvor godt og viktig det er med varierte elevaktiviteter som sang, gruppearbeid og fysisk aktivitet.

Flere skrev at de vil huske på det i egen undervisning. En metode som trekkes fram, er rebus med språkspørsmål på ulike steder i skolegården. Da får man sosialisering og bevegelse samtidig som man jobber med fag. En annen aktivitet som vekket begeistring og som har spredt seg etter språkprosjektet, er såkalt speed-friending, eller «hurtigvennskaping». Ved hjelp av støtteark med illustrerte fraser på målspråket kan to og to kaste seg ut i en kort samtale på et nytt språk. Etter noen minutter bytter man partner.

Det er også mange grupper som har gitt tilbakemelding om betydningen av repetisjon. En gruppe skriver at det som virker enkelt for læreren, ikke alltid er det for elever med andre språk. Muntlig trening og gjentakelse er viktig i starten. Andre reflekterer rundt hvor mange repetisjoner som trengs og hvor viktig det er med visuell støtte i form av bilder og tekst på tavla.

Flere grupper legger også vekt på den sosiale gevinsten ved språkprosjektet: Vi gledet oss veldig til prosjektet. Det var veldig miljøskapende, og vi har blitt bedre kjent med kollegaer.

Tilbakemeldingene har gitt oss mye å tygge videre på. Hvis vi skal gjøre det igjen, vil vi sørge for at lærerne som tar på seg oppdraget får bedre tid til å forberede seg. De hadde lagt ned enormt mye arbeid. Men vi har allerede fått nye lærere med andre språk som har meldt seg. Det innledende sitatet beskriver et mål for profesjonsfellesskapet, nemlig at man sammen reflekterer over egen undervisning ut fra både egne erfaringer og fra et elevperspektiv.

Håper prosjektet vårt inspirerer andre. Bare ta kontakt!

LES: Mener fransk styrker elever i norsk og engelsk

En bedre måte å lære norsk på

FAGARTIKKEL

Hvordan lærere møter det språklige mangfoldet, er avgjørende for elevenes læring