De diskuterer gjerne skoleforlik - men mener tiltakene fra regjeringen er puslete

Tirsdag denne uken møte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i Stortinget for å redegjøre for regjeringens skolepolitikk. Dystre beskrivelser over ferdighetsnivået blant norske barn og unge fra både Fellesskoleutvalget og siste PISA-rapport har fått alarmen til å gå i regjeringskontorene og på Stortinget.

– Skolen trenger prioriteringer som står fast over tid, slik at lærerne og skolene får ro til å gjennomføre endringer, sa Støre.

Fra talerstolen manet han til storpolitisk samling om et bredt skoleforlik som kan stå seg i årene framover.

I debatten som fulgte svarte politikerne fra det ene partiet etter det andre «takk for invitasjonen, men…».

– Regjeringens satsing på bøker, vil ikke engang strekke til én bok per elev. Hvis vi skal sørge for at barna har bøker, trengs det noe mer, sa Sylvi Listhaug i Fremskrittspartiet.

Hun takket for invitasjonen til forlik, men mente utgangspunktet regjeringen presenterte i statsbudsjettet ikke holder mål. Så slo hun et slag for mer nivådeling gjennom hele skoleløpet, mer struktur og mer bruk av alternative opplæringsarenaer. 

– Alle barn skal være del av en klasse, men i enkelte fag er det aller viktigste at de lærer det de skal og får undervisning på det nivået de er, sa Listhaug.

Etterlyser større tiltak

Ine Eriksen Søreide i Høyre sa at de er villige til prate om et forlik.

– Vi vil samarbeide med alle partier for å få gjennomslag for vår politikk; en lesereform, et realfagsløft og en satsing på lærerne våre, sa Søreide.

Hun pekte på at selv om noe av læringskrisen skyldes samfunnstrender som slår inn i skolen, så er skolepolitikken fortsatt avgjørende.

– Skolen kan og skal være en motvekt til disse trendene. Alle elever skal lære å lese og skrive og regne. Dessverre har ikke Aps politikk gitt resultater, sa hun.

Hun viste til at kunnskapsministeren etter PISA-resultatene fra 2022 sa at det trengs et krafttak for at elevene skal lære mer.

– Tre år senere er det bare Slovenia som har hatt et større fall i resultatene enn Norge. Og regjeringen har fortsatt ikke presentert noen større tiltak for å snu utviklingen, sa Søreide.

– Gi lærerne høyere lønn

Joel Ystebø fra KrF støttet statsministerens tanke om en bred politisk samling for å løse læringsutfordringene i skolen.

– Regjeringen har lagt mye av skylden på skjermen. Derfor hadde jeg forventet at tiden der KrF har stått alene på Stortinget om å foreslå de midlene som faktisk trengs til nok læremidler i skolen, endelig skulle være over. Men jeg tok feil. Regjeringen foreslår fortsatt ikke mer penger enn til en halv ny bok per elev i statsbudsjettet for neste år, sa Ystebø som mener avstanden mellom retorikk og politikk er enorm.

– Jeg håper vi kan samles om et skoleforlik som gir lærerne høyere lønn, mer kontaktlærertid til oppfølging av elever og foreldre og mer fleksibel arbeidstid, sa han.

Han mener kostnaden langt på vei kan finansiere med en halvtime kortere skoledag, og viste til Finland som et eksempel.

– Det vil være helt i tråd med OECDs råd om å prioritere kvalitet fremfor kvantitet med lange skoledager, sa Ystebø.

15 milliarder mindre til skole

Venstres Guri Melby trakk blant annet fram hvordan de fremtidige utfordringene med færre unge og flere eldre vil påvirke ressurssituasjonen. Fellesskoleutvalget pekte på utregninger som viser at disse endringene vil gjøre at kommunene får 15 milliarder kroner mindre til skole i løpet av få år, dersom man fortsetter med dagens finansieringssystem.

– Fakta er at med ressurssituasjonen i skolen i dag, kommer det til å bli færre lærere i skolen i årene framover, sa Melby.

Hun var positiv til å forhandle om et skoleforlik, og pekte på at lærerorganisasjonene, Elevorganisasjonen og Fellesskoleutvalget alle ønsker politisk enighet som kan stå seg over tid.

– Men jeg mener regjeringens innsats for å samle bred enighet om dette, har stått til svak karakter. Det har vært utspill etter utspill, og ting som ikke henger sammen. Mer statlig styring ett år, mindre statlig styring et annet år. Prosesser rundt læreplaner, og så plutselig noen innholdslister som ingen får anledning til å diskutere, sa Melby.

Hun mener det er på tide å sette seg ned i samme rom for å snakke sammen.

–Jeg vil utfordre statsministeren til ikke bare å snakke om forlik, men faktisk invitere til et forlik. Jeg lover at vi skal stille på det møtet, sa Melby.

– Oppriktig skuffet

MDGs Siren Julianne Jensen har selv 15 års erfaring fra læreryrket.

– Jeg har sett trender komme og gå. For ikke så lenge siden var mantraet Ipad til alle. Nå er det bøker alle skal ha. Jeg tror absolutt vi er på riktig vei. Det er en glede at regjeringen skal sende på høring et forslag om å skrote digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet i skolen, sa Jensen.

Også i MDG er de positive til mulighetene for et forlik.

– Jeg tror statsministeren har rett i at partiene kan være enige om det viktigste. Men for å få til endringer holder det ikke med gode intensjoner, da må det mer penger på bordet, sa hun og pekte blant annet på behovet for investeringer i skolebygg og utstyr dersom satsingen på praktisk undervisning skal få noe reelt innhold.

Også Jensen trakk fram regjeringens midler til skolebøker i statsbudsjettet som en nedtur.

– Jeg er oppriktig skuffet. Regjeringen har snakket så mye om hvor alvorlig de tar lesekrisen. Og så er det dette de legger på bordet, sa Jensen som mener det burde kommet fem ganger så mye penger fra regjeringen til satsing på bøker.