Hva driver egentlig meg som barnehagelærer i jobben?
Debatt: Svaret finner jeg midt i kaoset av kaffekanner, bemanningskabaler og uforutsette hendelser.
Hva er det egentlig vi holder på med – og hva er det som driver oss? Det spørsmålet dukker stadig opp i hverdagen. For i løpet av én arbeidsdag kan jeg gå fra å legge bemanningskabalen, ta imot studenter i praksis og snu meg rundt for å sette på to kanner kaffe til å ha samtaler med ansatte som trenger støtte, veiledning, psykologhjelp eller råd.
Mange oppgaver
Jeg hilser på ansatte som kommer på jobb, og tar en runde i barnehagen. Jeg møter foreldre, ansatte og barn som alle ønsker min oppmerksomhet. Jeg åpner døra for foreldre med barnevogn, mopper gulvet for vann og tar imot en ny vikar. Alt mens jeg prøver å huske hva det var jeg egentlig holdt på med i utgangspunktet.
Lederrollen rommer langt flere oppgaver enn jeg hadde sett for meg. I en hektisk hverdag må vi sjonglere tusen tanker og klare å skifte fokus på få minutter. Ikke bare skal jeg ivareta barn, ansatte, opplæring og lovverk. I tillegg kommer en endeløs rekke små, men nødvendige, gjøremål som ingen egentlig eier, men som likevel faller ned i lederens fang.
Alt dette gjør noe med oss. Er dette bærekraftig? Hvor ble tiden av? Hvor er rommet til pedagogisk utvikling – til å fordype meg i faglitteratur og ny forskning? Når skal jeg utfordre ansatte, utvikle praksis, løfte barnehagen videre? Når finner jeg tid til å ringe en kollega i en annen barnehage og utveksle erfaringer?
En verden i superfart
Kanskje handler det om å akseptere at verden går i superfart, og at mine post-it-
lapper ikke er et tegn på manglende struktur, men på høyt tempo og stor kompleksitet. Kanskje handler det om å finne en balanse som er bærekraftig både for barnehagen, for medarbeiderne og for meg selv.
Tør jeg å stille spørsmål som: Hva liker jeg i hverdagen min? Hva liker jeg ikke? Og hvor lenge skal jeg holde dette tempoet? Vi får stadig høre om ulike typer lederskap, metoder og modeller. Skal jeg ta inn over meg alt? Eller er det noe mer grunnleggende jeg må holde fast ved?
Og midt i alt, i kaoset av kaffekanner, bemanningskabaler og uforutsette hendelser, finner jeg svaret på hva som driver meg: Jeg vet at jeg kan bidra. Jeg kan utgjøre en forskjell. Jeg kan lede en barnehage der medarbeidere gjør en skikkelig god jobb – og der kvaliteten står støtt.