Matematikklærere trenger arbeidsro, støtte og tillit

2020 var et skjebneår for norsk skole. Den høsten kom det nye læreplaner, samtidig som korona-pandemien traff oss og gjorde arbeidshverdagen til lærerne krevende med kohorter og digital undervisning. Med den nye læreplanen LK20 kom det også store endringer i matematikkfaget. Programmering skulle bli en integrert del av faget, men i tillegg ble det introdusert kjerneelementer.

Kjerneelementene beskriver essensen av hva elever må lære og utvikle gjennom skolegangen. I matematikkfaget ble det gjennom disse løftet fram at det ikke er nok at elevene skal kunne gjøre beregninger. De skal også kunne beherske mer sammensatte kompetanser som modellering, resonnering, generalisering, argumentasjon med mer.

Det er en stor forskjell i å skulle vise en elev hvordan man setter opp et regnestykke, kontra det å støtte en elev i å kunne resonnere og argumentere for en matematisk løsning. Det siste krever langt mer av en lærer, og lærere hadde derfor stort behov for støtte for å kunne drive undervisning på en god måte etter den nye læreplanen.

Da teknologien rykket inn i matematikkfaget

Denne støtten uteble dessverre. Når det kommer nye læreplaner, må læremidlene fornyes. Med LK20 fikk kommunene bare 67 prosent av finansieringen til læremidler sammenlignet med det de fikk ved forrige endring av læreplan (Regjeringen, 2025).

Samtidig valgte mange kommuner å prioritere å kjøpe inn digitale enheter til elevene, og lærerne måtte i stor grad selv skaffe egnet undervisningsmateriell. I 2025 rapporterte Riksrevisjonen om at 9 av 10 lærere peker på at skolene ikke har økonomi til å kjøpe de læremidlene de trenger, og at lærere bruker unødig mye tid på å kompensere (Riksrevisjonen, 2025).

Den digitale «oversvømmelsen» i skolen var ikke pedagogisk eller didaktisk begrunnet. Lærerne valgte ikke når de skulle bruke digitale enheter av pedagogiske hensyn, men av manglende alternativer. I matematikk trenger elever å kunne jobbe med papir og blyant i noen sammenhenger. Digitale hjelpemidler bør brukes der de har en merverdi.

Den merverdien kan for eksempel være programvare som hjelper oss å utforske dynamiske sammenhenger eller statistiske analyser som raskt kan gjennomføres uten nøye og tidkrevende plotting. Også ved simulering av gjentatte forsøk og programmering, kan digitale hjelpemidler være et effektivt verktøy i problemløsning.

Teknologi er et særlig viktig hjelpemiddel når matematikken blir mer avansert. Det må likevel brukes med forståelse, og elever trenger en del regneteknisk grunnkompetanse uavhengig av teknologi.

Striden om hjelpemidler til eksamen

Nettopp derfor ble det et ramaskrik da Utdanningsdirektoratet (Udir) i 2020 annonserte endringer i gjennomføringen av skriftlig eksamen i matematikk for 10. trinn og videregående skole. Elevene skulle framover ha tilgang til hjelpemidler på alle deler av eksamen. Tidligere hadde det vært en del elevene måtte besvare uten tilgang til kalkulator, datamaskin eller lærebøker som hjelpemidler.

Flere fagmiljø reagerte med bekymring på disse endringen i eksamen. Uroen var at elever skulle ende med å bli avhengige av teknologi for å gjøre utregninger, og dermed aldri lære å gjøre det selv.  

Udir møtte fagmiljøene til debatt i Dagsnytt 18, og utfordret fagmiljøene til å faglig begrunne hvorfor de mente det var behov for en del av eksamen uten hjelpemidler.

Etter debatten ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle gi klarhet i spørsmålet. Jeg var en del av denne arbeidsgruppa sammen med fem andre fagpersoner. I et halvt år jobbet vi med denne problematikken. Vår anbefaling var ulik for praktisk matematikk sammenlignet med teoretisk matematikk, der vi tok hensyn til fagenes egenart og læreplanene. Rapporten og anbefalingene fra dette arbeidet finnes fortsatt på Udirs nettsider (Utdanningsdirektoratet, 2022). Det ble i etterkant beholdt en todelt eksamen.

Lærere er pliktoppfyllende og har de siste årene jobbet og tilpasset seg de ressursene og rammevilkårene de har. De har satt seg inn i programmering, forsøkt å finne de områdene der teknologi er hensiktsmessig for elevene i matematikkfaget, og har etter beste evne støttet og utfordret elevene i den helhetlige matematiske kompetansen beskrevet i kjerneelementene.

Nå snur Udir igjen

Høsten 2026 skjer det brått en helomvending. Nå annonserer Udir at på skriftlig eksamen i matematikk skal ikke elevene ha tilgang til datamaskin i det hele tatt. Selv kalkulatoren skal være av den enkle sorten som ikke kan tegne grafer. Samtidig skal språkfagene fortsatt gjennomføre sine skriftlige eksamener med datamaskin i en sikker nettleser.

Jeg har full forståelse for at kunstig intelligens gjør eksamensordninger mer utfordrende, men matematikk er kanskje det faget som påvirkes minst sammenlignet med tidligere. Matematikkfaget har i mange år blitt utfordret av kraftige regneprogrammer som kan løse komplekse stykker, apper som kan ta bilder av likninger og løse dem med forklaring og generelt av teknologi som utfordrer tanken på om det er eleven eller teknologien som løser problemet.

Likevel er det vanskelig å tolke endringen i eksamensordningen som noe annet enn panikk for kunstig intelligens og en overdreven mistro til teknologi generelt. Problemet er at disse endringene igjen setter lærerne i en skvis. For nok en gang er det læreren som må endre og tilpasse undervisningen i et forsøk på å tolke hvordan eksamen vil se ut, og hva elevene må kunne – samtidig som eksamen beveger seg stadig lenger bort fra innholdet i læreplanen elevene skal vise sin kompetanse i.

Jeg tenker derfor det er på tide å utfordre Utdanningsdirektoratet på samme måte som de utfordret fagmiljøene i 2020: Hva er den faglige begrunnelsen for at datamaskin som hjelpemiddel ikke lenger skal være lov å bruke på skriftlig eksamen i matematikk? 

Referanser

• Regjeringen. (2025). Temanotat om læremidler, lærebøker og skjermbruk. https://nettsteder.regjeringen.no/wp-content/uploads/sites/620/2026/06/2025.09-Temanotat-om-laeremidler-laereboker-og-skjermbruk.pdf

• Riksrevisjonen. (2025). Riksrevisjonens undersøkelse av læremidler i grunnskoler og videregående skoler (Dokument 3:5 (2024–2025)). Riksrevisjonen.

• Utdanningsdirektoratet. (2022). Hjelpemidler til eksamen i matematikk 2022. https://www.udir.no/eksamen-og-prover/eksamen/hjelpemidler-til-eksamen-i-matematikk-2022/

Udir strammer inn for å hindre KI-bruk på eksamen

Dette mener de er mest alarmerende i Pisa-resultatene