Slik vil de løse bemanningskrisen:
– Vi trenger ikke flere midlertidige bemanningstiltak

– Vi trenger ikke flere midlertidige bemanningstiltak. Vi trenger en varig løsning som sikrer alle barn et godt barnehagetilbud, uavhengig av hvilken kommune de bor i, sier Bjarne Stenersen, leder i samvirkeforetaket IBID.

Tirsdag denne uka leverte organisasjonen en fersk rapport fra Telemarksforsking til politikere utenfor Stortinget. Rapporten er laget på oppdrag fra IBID.

De har jobbet med et forslag de forsøker å få politikerne med på. Barnehagene må i dag oppfylle et minimumskrav for bemanning gjennom en lovpålagt bemanningsnorm. Kort sagt foreslår de å trekke barnehagelærernes plantid ut av regnestykket når denne bemanningen beregnes.

«I praksis innebærer forslaget at pedagoger teller 80 prosent i beregningen av grunnbemanningen, og at de gjenstående 20 prosentene må fylles opp med økt bemanning», skriver Telemarksforsking i rapporten.

Foreldreutvalget for barnehager (FUB) har også stilt seg bak forslaget.

– Rapporten fremmer et løsningsforslag som vil gjøre hverdagen bedre for både barn og ansatte. Vi støtter innholdet, og tenker dette er et viktig første skritt, sier FUB-leder Tor Eirik Rasmussen.

Gruppen bak forslaget mener en slik justering kan gjøres gjennom en forskriftsendring. Det innebærer at regjeringen kan gjøre det uten å gå veien via Stortinget og et langvarig arbeid med en lovendring.

Forslaget innebærer at mange barnehager vil måtte ansette flere for å oppfylle bemanningsnormen.

Kostnad på 2-3 milliarder

– Barnehagene har fått stadig flere oppgaver og større ansvar, men ikke mer tid til å løse dem. Det stjeler tid fra barna og tapper de ansatte for overskudd, sier Bente Seierstad, styrer i Trollsteinen barnehage i Larvik.

Hun mener det økte arbeidspresset gjør at mange barnehagelærere forlater yrket.

– Vi må snu utviklingen og skape en arbeidshverdag der ansatte får brukt kompetansen sin, og flere kan stå i yrket gjennom et helt arbeidsliv, sier hun.

Så hvor mye vil det koste? Det forsøker rapporten fra Telemarksforsking å svare på. 

• 32 prosent av de kommunale barnehagene og 20 prosent av de private har allerede en bemanning som ligger innenfor kravet i det nye forslaget fra IBID. Disse vil altså ikke måtte øke bemanningen.

• I de resterende barnehagene vil det være behov for over 3300 nye årsverk.

• Dersom disse årsverkene fylles av assistenter og fagarbeidere vil kostnaden være 2,1-2,5 milliarder kroner. Dersom stillingene fylles opp med barnehagelærere vil det koste rundt 2,8 milliarder kroner.

Bemanningskrise

Det har de siste årene vært snakket mye om en bemanningskrise i barnehagesektoren. Barnehagene sliter med å rekruttere, sykefraværet er høyt og søkertallene til barnehagelærerutdanningen har stupt.

Politikerne har avvist ropene om en strengere bemanningsnorm. Isteden har regjeringen i flere omganger bevilget store summer som har hatt til hensikt å øke bemanningen. Noe har blitt gitt som frie midler til kommunene, mens andre tilskudd har vært øremerket toppet bemanning. Ifølge Telemarksforsking utgjør totalen av disse bevilgningene over to milliarder kroner i løpet av få år.

– Det betyr at det finnes penger til bemanning i systemet, men disse pengene kommer litt hist og pist, og med ulike argumenter fra år til år. Det gir ingen forutsigbarhet for barnehagesektoren, sa leder i IBID, Bjarne Stenersen, til Utdanningsnytt i juni.

Han pekte på at flere partier på Stortinget erkjenner at noe må gjøres med bemanningen i barnehagene, og at IBID nå har kommet med et helt konkret forslag til en løsning.

– Det vil være en langt mer varig løsning enn dagens klatting med midler, sa Stenersen.

Økonomisk gevinst?

Telemarksforsking har også beregnet hvilke mulige innsparinger økt bemanning etter forslaget kan føre til.

«Dersom sykefraværet reduseres med ett prosentpoeng, turnover reduseres med ett prosentpoeng og eldre ansatte blir stående i yrkeslivet ett år lenger, anslår vi en økonomisk gevinst på om lag 1,6 milliarder kroner», er konklusjonen i rapporten fra Telemarksforsking.

IBID, som har bestilt rapporten, mener de økonomiske gevinstene fra en varig styrking av grunnbemanningen i beste fall kan dekke store deler av finansieringen som kreves for å skjerpe bemanningsnormen slik de foreslår.

– Rapporten viser en mulig vei videre. Nå må Stortinget ta ansvar for å gjøre bemanningen mer forutsigbar og sikre at pengene faktisk kommer barna til gode, sier Bente Seierstad.

– Verner om pedagogisk arbeid

Nestleder i Utdanningsforbundet, Ann Mari Milo Lorentzen, er positiv til initiativet.

– Dette er en interessant rapport som kan brukes videre i arbeidet mot å løse bemanningskrisen og det faktum at mange barnehagelærere ikke får tatt ut plantiden sin, sier hun.

Lorentzen mener det kan være en god ide å verne barnehagelærernes tid til pedagogisk arbeid.

– Vi vet at denne tida ofte er salderingspost i mange barnehager. Skal tida sammen med barna bli god, må også barnehagelærere ha tid til planlegging og vurdering av arbeidet, sier hun.

Hun tror også, som det trekkes fram i rapporten, at økt bemanning kan koste mindre enn vi tror fordi det kan bidra til redusert sykefravær og mindre frafall fra yrket.

– En bekymring jeg har til det som ligger i rapporten er at dette kan føre til at barnehagelærertid sammen med barna blir erstattet av bemanning uten barnehagelærerutdanning. Så det må vi se nærmere på, sier Lorentzen.