MEST LEST
DEBATT
Korte videoer
Lytt til lydreportasjen:
Hør podkastene våre her
Fremtidens fag er praktisk og mediekritisk
Debatt: Når elever i videregående skole får mulighet til å bygge sosial kapital i ungdomsårene, ruster vi samfunnet med mennesker som har større sannsynlighet for å engasjere seg.
Publisert
Utdanningsdirektoratets forslag til strukturendring i videregående skole med høringsfrist 1. november omhandler store endringer i faglig innhold, timetall og organisering, og skal gjelde fra 2030.
I forslaget overses betydningen av digital mediekritikk og fysisk og praktisk kompetanse. Vi i Mediepedagogene, Senter for dansepraksis (SANS) og Norsk senter for folkemusikk og folkedans (SFF) mener det er nettopp disse elementene som bidrar til samfunnsengasjement, og at de bør inngå i felles læringsinnhold for alle elever. Forutsetningen er at de viktige linjene MK (Medier og kommunikasjon) og MDD (Musikk, dans og drama) bevares.
I spennet mellom fysisk og digital virkelighet
Udir peker på at verdensklimaet er preget av uro, at sosiale medier og algoritmer skaper ekkokamre, og at framveksten av KI gjør det utfordrende å vurdere hva som er ekte og sant. Når demokratiet utfordres, må arbeidet med framtidens videregående skole gi mediefaglig kompetanse en sentral plass.
Motsatsen til den digitale verden er vår fysiske virkelighet med tilhørende kroppslig erfaring og tilstedeværelse. Det er godt dokumentert at praktisk aktivitet, alene og sammen med andre, er bra for fysisk og mental helse. Dansefaget i sin bredde spenner fra øvelser i oppmerksomt nærvær og motorisk grunntrening til sceniske og sosiale dansestiler, inkludert dansetradisjoner fra norsk og internasjonal kulturarv.
Hvordan imøtekomme bekymringer?
Høringsnotatet løfter frem bekymring rundt endringer i unges lesevaner, evne til konsentrasjon og utfordringer i overgangen til høyere utdanning. Skal elever utvikle læringsstrategier og utholdenhet, må de forstå hvordan mediene de bruker, påvirker kognisjon, oppmerksomhet og læring. Digital mediekritisk kompetanse gir elevene innsikt i hvordan algoritmer, skjermbruk og multitasking påvirker evnen til fordypning, konsentrasjon og kritisk tenkning.
Det uttrykkes også bekymring knyttet til stillesitting og ensomhet. I dans og bevegelse får elevene utforske, skape og utøve samt oppøve grov- og finmotorikk, styrke og utholdenhet. I sosial dans og folkedans er elevene fysisk sammen med hverandre og holder hender, danser i par, leder og følger hverandre, forholder seg til musikk og tar vare på hverandre gjennom felles sosial interaksjon. Dans er en arena for å ta del i fellesskap, få relasjonskompetanse og kunnskap om tradisjon og kultur, som kan bidra til å styrke samhold og verdsette mangfold.
Vi mener mediekompetanse, bevegelse og dans skal inngå i felles innhold. Mediekompetanse kan integreres i et utvidet fag fra dagens samfunnskunnskap, og dans bør tilbys gjennom faget bevegelse som finnes på vg1 dans i eksisterende læreplan.
Demokrati og beredskap
Overordnet del sier at elevene skal få oppleve tilhørighet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap gjennom å kjenne til tradisjoner og kulturarv, og gjennom fysisk og estetisk utfoldelse som fremmer bevegelsesglede og mestring. Innholdet i skolen skal også gi elevene felles referanserammer for mestring av eget liv og aktiv deltakelse i demokrati og samfunn. Disse målene kan ikke være forbeholdt grunnskolen.
For å ha tilgang til kulturelle opplevelser av høy kvalitet som del av en totalberedskap, er vi avhengige av kompetansebygging gjennom et langt utdanningsløp. Retningen Estetiske fag er den eneste av de seks foreslåtte studieforberedende retningene som ikke er tydelig begrunnet som viktig. Med færre timer og fag som er studieforberedende til høyere utdanning i dans, risikerer vi å miste kompetanse som overordnet sett får betydning for samfunn, demokrati og beredskap.
Opplæring i kritisk medieforståelse og mediedannelse er nødvendig for å gi elevene grunnleggende demokrati- og livsmestringskompetanse. For at ungdommer skal tåle og forstå dagens informasjonsstrøm, fake news, påvirkning fra sosiale medier og innvirkningen høy skjermtid har på læring, må mediedannelse og mediekritikk være obligatorisk.
Forutsetninger for å bli studieforberedt
Studieforberedende innhold skal gi elevene nødvendige forutsetninger for å lykkes i høyere utdanning, blant annet gjennom kildebruk, etikk, logikk og vitenskapelige metoder. Å søke etter, vurdere og forholde seg kritisk til kilder i et digitalt medielandskap krever mer enn tradisjonell kildekritikk. Metodene og forståelsen fra Mediesamfunnet om hvordan medier vinkler, rammer inn og distribuerer informasjon er en helt nødvendig kjernekompetanse for akademisk skriving og vitenskapelig tenkning.
Å bli studieforberedt i dans er noe annet enn å bli akademisk studieforberedt. Dans utøves praktisk i læringsfellesskap. Det kreves nok timer til praktisk utøving, opparbeiding av ferdigheter og faglig fordypning – noe en ikke kan lese seg til (hjemme).
På linjene MK og MDD slik de er i dag, finnes spissede fagmiljø som ivaretar en viktig del av et helhetlig utdanningsløp i disse fagene. Når vi nå foreslår at mediekompetanse, bevegelse og dans skal inn i felles innhold, forutsetter vi at fagmiljøene må bevares, og at de kan ivareta både felles fagtilbudet og fordypning i valgt retning.
Kompetanser for fremtiden
Når elever i videregående skole får mulighet til å bygge sosial kapital i ungdomsårene, ruster vi samfunnet med mennesker som har større sannsynlighet for å engasjere seg. EU-kommisjonens rapport Culture and democracy: the evidence (2023) peker på at det er en klar og positiv sammenheng mellom andel innbyggere som deltar i kulturelle aktiviteter og kjennetegn på samfunnsengasjement, demokrati og sosial samhørighet. Vi får mennesker som har større mulighet for å «uttrykke seg, lytte til andre, forstå andres perspektiv og løse konflikter – egenskaper som er avgjørende for et fungerende demokrati.»
Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole handlet om å øke læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn. Hovedmålet var mer praktiske arbeidsformer i skolen og mer fysisk aktivitet. Uansett hvilken form mediekompetansen vil ta i en ny struktur, vil læreplaner kreve at elever lærer både gjennom produksjon og kritisk mediekompetanse. Det samme gjelder dans og de andre scenekunstfagene. Fagene er praktisk utforskende og utøvende i sin natur.
Vi i Mediepedagogene, SANS og SFF mener at mediebevissthet, bevegelse og dans bør få en sentral plass i en fremtidsrettet videregående utdanning.
Referanse
European Commission: Directorate-General for Education, Youth, Sport and Culture, ECORYS & Hammonds, W. (2023). Culture and democracy, the evidence : how citizens’ participation in cultural activities enhances civic engagement, democracy and social cohesion : lessons from international research, Publications Office of the European Union. https://data.europa.eu/doi/10.2766/39199
