– Vi svikter barna hvis utagering ikke får konsekvenser
Sosiolog Lars Erik Gjerde var et problembarn på skolen. Nå har han skrevet bok om en skolepolitikk han mener mistenkeliggjør læreren og lar elever regjere klasserommene.
– Jeg var voldelig allerede i barnehagen.
Sosiolog Lars Erik Gjerde vet at han rører i en gryte som allerede koker godt uten hans hjelp. Men ved siden av temaer som labre
PISA-resultater, svake søkertall til lærerutdanning, lesekrise og utbrente lærere, er det ett tema Gjerde mener vi ikke snakker nok om: den økende volden i klasserommene. Dette skriver han om i sin nye bok, «Skoleanarkiet – betraktninger over den elevsentrerte dreiningen».
– Vi svikter barna som sliter mest hvis utagerende oppførsel ikke får konsekvenser. Vi vet at dårlig oppførsel og lav innsats i skolesammenheng minsker sjansene for å lykkes videre i livet.
Dinosaurjakt
Lars Erik Gjerde har klart seg bra. Likevel mener han at det er alt annet enn skolens fortjeneste at han omsider, i en alder av 24 år, både hadde bestått videregående og funnet ut at han trivdes som universitetsstudent.
– Da jeg var 13–14 år, begynte det å skli ut. Det fortsatte til jeg droppet ut av videregående som 16-åring. Jeg følte egentlig at jeg var ganske kul, så da jeg begynte om igjen for å ta første året på nytt, endte det med at jeg droppet ut en gang til. Jeg brukte seks år på å fullføre videregående.
Gjerde synes det er lett å se at han var et barn som trengte klare rammer. Det fikk han også så lenge han gikk på barneskolen. Lærermoren hans og hans egen lærer samarbeidet tett om det han kaller «pisk og gulrot-metoden».
– Oppførte jeg meg ordentlig, fikk jeg et dinosaurmerke i en liten bok. Var jeg utagerende og vanskelig, visste jeg at læreren min ringte hjem til moren min, og så fikk jeg kanskje ikke gå ut og leke den ettermiddagen. Dårlig oppførsel fikk konsekvenser. I dag har læreren derimot svært få verktøy, med mindre foreldre aktivt går inn for å etablere avtaler. Læreren har så å si ingen autoritet lenger, mener Gjerde.
– Barn griper naturlig til vold
Med utgangspunkt i voldsstatistikk peker Gjerde på at skolens funksjon som oppdrager er viktigere enn noen gang.
I 2024 svarte 47 prosent av lærere, i en undersøkelse utført for Utdanningsforbundet, at de hadde blitt utsatt for fysisk skade eller vold én eller flere ganger det siste året. I 2018 svarte 24 prosent det samme. Med andre ord gikk man, i løpet av seks år, fra at en av fire lærere opplevde vold på egen arbeidsplass til at nærmere halvparten sier at de gjør det.
– Jeg tror at vold ligger latent i mennesket, og at veldig mange barn, ikke alle, griper naturlig til voldelige handlinger når det oppstår konflikt. Og hvis det er sånn, og gitt at vi ikke ønsker oss tilbake til tidligere tiders mer voldelige samfunn, må mennesker disiplineres og oppdras for å bli det vi regner som gode, velfungerende mennesker i samfunnet.
– Er ikke det først og fremst foreldrenes rolle?
– Jo, men vi ønsker oss vel ikke et samfunn der du er prisgitt ressursene til familien du er født inn i? Vi vet at ikke alle får den støtten og oppdragelsen de trenger hjemme.
Etterlyser en «sjef»
Gjerde er langt fra alene om å fortvile over lærerens tapte autoritet i klasserommet. Også politikere i partier fra Frp og Høyre til Arbeiderpartiet og Rødt, har markert seg ved å peke på klare mangler ved dagens skole. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har sagt: «Læreren skal være sjefen i klasserommet.» Hun har samtidig argumentert for at læreren må få tydeligere rettigheter og rammer til å utøve denne rollen.
Høyres Peter Frølich bruker nærmest de samme ordene. Han sier at det er viktig «å kunne vise grunnleggende respekt for læreren og at læreren er sjef i klasserommet».
Lars Erik Gjerde mener svaret på uføret ligger i Opplæringsloven. I 2017 vedtok Stortinget lovendringer som skulle styrke elevenes vern mot krenkelser og mobbing. Gjerde mener dette satte en ny standard for maktforholdet mellom lærere og elever. At loven ble oppdatert i 2024, blant annet ved å innføre kapittel 12 (se faktaboks) som gir lærere noe større albuerom, mener Gjerde ikke holder.
– Loven er i hovedsak videreført i den oppdaterte versjonen. Utgangspunktet er selvfølgelig veldig bra, men fokuset har flyttet seg fra elever som mobber elever til lærere som mobber elever. Den nye loven presiserer riktignok at elevens opplevelse ikke alene avgjør om en lærer har krenket eleven, men fortsatt gir opplæringsloven eleven en sterk posisjon i vurderingen av hva som er en krenkelse.
– Er ikke det en sikkerhet for elevene, som tross alt er barnet mot den voksne læreren?
– Det der mener jeg er en veldig lærerskeptisk tilnærming. De fleste elever trenger læreren til å beskytte fellesskapet mot elever som har tilbøyeligheter til å mobbe, utøve vold og så videre. Men loven gir mobberen enkel tilgang til å påberope seg rollen som den krenkede. Eleven kan derfor fortsette mobbingen uforstyrret. Loven oppfordrer også lærere til å melde andre lærere og begrenser lærerens autoritet. Det gjør henne alltid litt uglesett i sitt eget klasserom.
Kunne si: «Skjerp deg!»
Gjerde bruker seg selv som eksempel igjen.
– Jeg syntes det var kult å droppe ut av videregående da jeg var 16. Jeg forsto åpenbart ikke det beste for meg selv. Og kan man forvente at elever forstår hva en gyldig og en ugyldig krenkelse er? Før kunne læreren enkelt avvise åpenbart grunnløse anklager. Den absurde krenkelsen var ikke en abstraksjon, men normal praksis.
Gjerde forklarer hva han mener med et eksempel:
Eleven kunne si: «Jeg ble krenket fordi jeg fikk en femmer og ikke en sekser.» Da kunne læreren si: «Skjerp deg. Det der var ikke en krenkelse.»
Gjerde vil ikke bare at læreren skal få tilbake makt, han etterlyser tillit:
– Man glemmer at læreren er den viktigste tillitspersonen i klasserommet, det er tross alt hun som er til stede og ser elevene, mer enn både rektor og foreldrene.
– Skolen er alt annet enn anarki
Lektor og utdanningsfilosof Eileen Eldjarn mener det er totalt skivebom å skylde elevene.
– Skolen er korridorer, klasserom, timeplaner og karakterer. Det er alt annet enn anarki. Å kalle skolen et anarki, synes jeg er ren clickbait-argumentasjon. Det vi derimot ser, er økt grad av toppstyring og enormt med strukturer og planer. Jeg vil heller si at skolen er totalitær, sier Eileen Eldjarn, lektor og tidligere ansatt i skolen som lærer, nå forsker og utdannings-
filosof ved Universitetet i Oslo.
– Men du mener også at dagens skole er utfordret?
– Ja, jeg er enig i at noen lider under det systemet skolen er bygget på i dag, og det er både elever og lærere. Lærere er modige mennesker som står foran 30 barn og ungdommer og skal lose dem igjennom den faglige hverdagen samtidig som de skal få til såkalte «menneskemøter» med hver og en elev. Det er kanskje ikke mulig med de ressursene skolen har i dag?
– Men tallene er ganske tydelige: Volden i skolen øker. Betyr ikke det at elevene har fått for frie tøyler?
– Men hva inneholder disse tallene? Hva er vold i denne sammenhengen? Er det ikke også selvvold å lide av sterk skolevegring og bli sittende hjemme? Hva med alle de som legger bånd på seg og forsøker å tilpasse seg en skole de ikke trives i? Kan det være at det også er blitt lavere terskel for hva man rapporterer som vold? Vi ser jo for oss elever som slår ned lærere rett som det er, men er det egentlig det som skjer?
Eldjarn understreker at hun har vært i norsk skole som elev, lærer og mor i 35 år. Hun har aldri sett en elev slå en lærer.
– Jeg har sett elever som slåss, og jeg har sett en lærer som var voldsom mot en elev. Jeg mener at det å kalle skolen elevstyrt blir en slags stråmann i debatten. Det er systemet som er problemet i dag, ikke elevene.
Hun legger til:
– Å snakke om barn som usiviliserte mennesker som må disiplineres, mener jeg er veldig snevert. Sannheten er jo at vi ofte kjemper for å gi dem mer makt til å klare ting selv: Gå på do, lukke døra og kanskje velge en bok du faktisk vil lese.
Hun mener Gjerde maner frem et bilde av en skole som skal være noe helt ekstraordinært.
– Vi hører gjerne at elever ikke kan bli sendt på gangen fordi læreren ikke får lov. Men jeg skal love deg at uansett hva som står i planverket, så blir elever sendt ut hver eneste dag, fordi læreren ikke har noen annen mulighet. Jeg tror man må forstå mer av hvilken enorm avstand det ofte er mellom ambisjonene for skolen og de ressursene som er tilgjengelige, før man begynner med polemikk om ungdommen nå til dags.
Avviser at elevrettigheter fører til mer vold og uro
Elevorganisasjonens leder Zaid Norzai Ahmmad synes det er på tide å slutte å sette lærer og elev opp mot hverandre i debatten om skolen.
– Jeg blir oppgitt over at vi fortsatt setter dette opp som et valg mellom læreren og eleven, skriver han i en e-post til Utdanningsnytt.
Ahmmad mener det er positivt at elever har fått tydeligere rettigheter og større mulighet til å medvirke i skolen.
– Det betyr ikke at elever skal bestemme over læreren eller at læreren skal miste autoriteten sin. Når skal vi egentlig klare å komme oss videre fra tanken om at vi må ofre den ene for å styrke den andre? Elever og lærere har ulike roller, men de rollene utfyller hverandre.
Han mener læreren skal ha en tydelig lederrolle.
– Vi trenger lærere som tør å være tydelige, sette grenser og gripe inn når elever oppfører seg på en måte som går utover andre. Elever skal kunne forvente at læreren leder klasserommet og sørger for et trygt læringsmiljø.
Ahmmad mener det også blir for enkelt å gjøre elevenes rettigheter til en forklaring på problemene med uro, vold og læringsmiljø.
– Hvis lærere opplever at de ikke har gode nok verktøy til å håndtere krevende situasjoner, må vi spørre hvorfor. Da må vi snakke om bemanning, ressurser, kompetanse og oppfølging av elever som strever.
