FUS-ansatte må beholde livsvarig pensjon

I sitt svar til meg i Utdanningsnytt fortsetter juridisk direktør i NHO Geneo, Cecilie Wille Søvik, sin lovsang om innskuddspensjon. Hun kommer ikke med noe nytt, men gjentar og utdyper sitt standpunkt. Dessverre bidrar innlegget ikke til å synliggjøre de viktigste forskjellene mellom den ordningen NHO Geneo og FUS argumenterer for, og den ordningen de ansatte har nå. 

Arbeidsgiversiden i FUS-barnehagene ønsker å skrote dagens gode pensjonsordning og bytte til innskuddspensjon som er billigere for arbeidsgiver. Men for arbeidstaker er slik pensjon tidsbegrenset og mer usikker. Derfor ble det brudd i forhandlingene. Et av hovedproblemene med Søvik sin fremstilling, er at hun fokuserer på hvordan pensjonsbeholdningen kanskje ser ut før den tas ut – ikke hvordan livet som pensjonist faktisk blir.  

Det er riktig at en spareordning med høyere risiko kan gi større avkastning – hvis man er heldig. Men arbeidstakerne får ikke nytte av denne kanskje-avkastningen gjennom hele pensjonisttiden sin. For innskuddspensjonen er tidsbegrenset. Det er det ingen tvil om selv om NHO Geneo og FUS peprer sine ansatte med informasjon der dette poenget tåkelegges. Søvik fremstiller det som at den enkelte helt fritt kan velge lengre utbetalingstid enn det vanlige som er i 10 år eller frem til man fyller 77. Jeg har til og med sett påstand om at hver enkelt fritt kan velge å få pensjon til de er 130 år gamle. Dette er faktisk ikke sant. 

Det er riktig at loven åpner for lengre utbetalingstid, men det må finnes en pensjonsleverandør som tilbyr et slikt produkt. Ingen tilbyr livsvarig innskuddspensjon. Og slett ikke utbetaling til den flåsete påstanden "til man er 130 år". Det er krevende å forholde seg seriøst til en arbeidsgiver som argumenterer på en slik måte.  

For de ansattes skyld, må ordskiftet om dette bli ryddigere og sakligere. 

Pensjonen må vare livet ut

Ja, innskuddspensjon med høy risiko for den ansatte kan gi økt avkastning på sparebeløpet. Men for de aller fleste vil utbetalingene stoppe den dagen de fyller 78 år. Etter dette har de ingen utbetaling fra den ordningen FUS og NHO Geneo ønsker seg. Resten av livet må de da leve på kun alderspensjon fra folketrygden. Med dagens avtale, er man derimot sikret utbetalinger så lenge man lever. Kanskje lavere pr måned, men den betales livet ut og kan derfor for mange bli mer penger totalt. Og i hvert fall gir den langt større trygghet for en forutsigbar og håndterlig alderdom. 

Ja, enkelte kan få en avtale der utbetalingene fordeles over noen flere år, for eksempel 15. Men det er den samme totale sparepotten som da spres tynnere ut, og utbetalingene pr år blir mindre. 

Ja, i en innskuddspensjon får de etterlatte gjenstående midler. Men bare hvis du dør tidlig, før pensjonen er brukt opp. Altså for de fleste, bare hvis du dør før du er 78. Etter dette er det ingenting igjen til verken arbeidstaker eller etterlatte. 

Det er nettopp sikkerheten med jevn utbetaling hele livet som gjør at det er uaktuelt for fagforeningene at FUS-ansatte skal fratas den pensjonsavtalen de har nå. Barnehageansatte skal være sikret en trygg alderdom så lenge de lever. Det kan ikke en innskuddspensjon ivareta, uansett hvor mange pene grafer NHO og FUS kan presentere for avkastning på sparepengene den dagen man er 62 år gammel. 

Utrygghet blant medlemmene

Jeg har nylig deltatt på medlemsmøte med nesten 400 av våre medlemmer som arbeider som barnehagelærere i FUS-barnehagene.  

Når jeg hører den usikkerheten og utryggheten for framtida som kommer fram i spørsmålene som medlemmene våre stiller, så blir også jeg urolig. 

Jeg har full respekt for at vi som fagforening og FUS som barnehageeiere er uenige og argumenterer for våre standpunkter. Det skulle bare mangle. Men det er derfor vi har forhandlinger og et meklingsinstitutt. Det er her disse uenighetene skal håndteres. Det er ikke gjennom å dynke de ansatte med ensidig informasjon for å undergrave arbeidet fagforeningene gjør for medlemmene. 

Ulike interesser – ikke nødvendigvis ulike sannheter

Så vil jeg si noe direkte til dere som er våre medlemmer og ansatt i en FUS-barnehage om kommunikasjon og informasjon.

Dere står på mange måter midt i et stormsentrum der dere treffes av informasjon som er svært ulik fra oss i fagforeningene på den ene siden og FUS på den andre. Noen ganger kan informasjonen og påstandene se direkte motstridende ut. 

Det kan være både forvirrende og krevende. 

Jeg kan med hundre prosent sikkerhet si at vi gjør alt vi kan for å holde oss saklige, til fakta og til sannheten. 

Det betyr imidlertid ikke at FUS snakker usant. Men det forteller at vi har ulike interesser, og legger vekt på ulike sider av saken når vi forklarer standpunktene våre. 

For eksempel har FUS vært klare på at det er viktig for dem å spare penger på pensjonsutgifter som er betydelige i en krevende økonomisk situasjon. Det standpunktet preger hva de vektlegger som det viktigste og det riktigste. 
Vi har på den andre siden lagt vekt på at barnehagelærere, som ikke er en høyt lønnet gruppe, har behov for en forutsigbar og livsvarig pensjon. Og fordi barnehager finansieres med offentlige midler med eget tilskudd og søknadsordning for pensjonsutgifter, må man kunne ha den tryggheten som ligger i en relativt kostbar pensjonsordning. Det standpunktet preger hva vi vektlegger som det viktigste. 

Med andre ord: det som kan se ut som en kamp om sannheten, er egentlig ikke en situasjon der noen snakker sant og andre usant. Men det er et bilde på at vi mener ulike ting, har ulike interesser, og legger vekt på et noe ulikt verdigrunnlag. 

For meg er det viktig at vi er ryddige, pålitelige og troverdige. Og samtidig skal vi ta kampen så lenge det trengs! For deres pensjonsframtid, med utbetalinger så lenge dere lever! 

Så håper jeg nå at polemikken om dette i media er ferdig og at vi som parter kan ta det videre der det hører hjemme – i mekling 7. desember. 

FUS-tillitsvalgt: – Redde for at vilkårene skal bli dårligere

DEBATT

Dette sa Utdanningsforbundet nei til