Fremmedspråk er å møte det fremmede

Norske skolemyndigheter vurderer for tiden om fremmedspråk skal bli «valgfritt»  – et forslag som sannsynligvis vil svekke tilbudet i den grad at elevenes valgfrihet i realiteten nær sagt forsvinner, og som derfor har skapt stor debatt.

«De lærer jo engelsk», er det noen som sier. Men, som flere har påpekt, trenger lille Norge diplomater som kan delta i internasjonale forhandlinger, oversettere og tolker som sørger for at viktige nyanser ikke går tapt, journalister som kan lese aviser fra alle verdens hjørner, forretningsfolk som kan knytte handelskontakter i samtalene rundt lunsjbordet, og guider som kan vise turister hva landet vårt har å by på. Til dette trenger vi også andre språk.

Les også: 2700 støtter opprop for fremmedspråk i skolen

Når Trump «svikter Vesten og Europa», skjønner de fleste at vi må være på utkikk etter flere venner. Men mens EU promoterer flerspråklighet utover engelsk som en viktig nøkkel til interkulturell kompetanse og muligheter til å bo, jobbe og studere på tvers av Europa, ser visst ikke Norge helt behovet.

«Folk flest kan engelsk», hevder enkelte. Sannheten er at kun 1,5 milliarder av godt over åtte milliarder mennesker kan engelsk.

Språk er mer enn et verktøy

Ja, kelnere på restauranter i turistområder snakker engelsk. Så er heller ikke målet med undervisninga å lære elevene å bestille på restaurant; det kan du i de fleste kulturer klare fint ved å peke, nikke og smile. Argumentet vitner dessuten om et fullstendig instrumentelt syn på språkbruk. For meg toppet det seg da noen her om dagen uttrykte i sosiale medier at alle man kan tjene penger på å snakke med, kan engelsk. For en holdning!

Også hos den 1,5 milliarden som kan engelsk er selvsagt kunnskapene varierende. Min erfaring er at uten andre språk får man ikke snakket, virkelig snakket, med folk. Første gang jeg reiste i Latin-Amerika var jeg så heldig å komme i kontakt med noen som kunne litt engelsk. De var veldig hyggelige folk, men de virket, helt ærlig, på en måte litt enkle. Til neste reise hadde jeg lært meg spansk, og tok da opp kontakten med flere av dem. Med ett var det mulig å snakke om komplekse temaer som følelser, framtidsdrømmer, samfunn og politikk. Det var som om de plutselig steg fram som fullstendige mennesker. Flere av dem er i dag gode venner av meg.

Og til de som argumenterer med at man jo bare kan bruke KI: bare se for deg å fortelle om hvordan dine besteforeldres erfaringer under krigen har farget familiehistorien, med en upålitelig duppedings som mellomledd. Ellers takk!

Jeg innser at ikke alle kommer seg på rundreise i Latin-Amerika i løpet av livet. Men elever møter faktisk på denne problemstillingen også hjemme i lille Norge. I boken “Hjertet i to” forteller forfatter Yohan Shanmugaratnam om hvordan Magdi i Karpe observerer at hans svært intellektuelle far er helt annerledes når han sier noe på arabisk og når han så sier det samme på norsk: han utelater og forenkler, får ikke helt sagt det han vil si, og blir på den måten en litt annen.

Å møte andre på deres premisser

Gjennom fremmedspråksfaget får ungdommene erfaring med det å snakke et språk de ennå ikke mestrer. Kanskje kan det også føre til økt forståelse og tålmodighet med språkinnlærerne vi møter rundt oss?

I tillegg får de muligheten til å oppleve den magien som kan oppstå når man møter folk på deres eget språk. Som den usedvanlig reflekterte avgangseleven Emanuel Smári Nielsen (19) skriver, handler fremmedspråk om "å vise at man har forsøkt å møte andre på deres premisser”. Å begi seg ut på den lange reisen det er å lære et nytt språk må jo være den ultimate måten å vise respekt for en annen kultur på.

Det å lære fremmedspråk er å åpne døren for det fremmede. Jeg fryder meg når lektor Anne Marie Bakke forteller om elevenes reaksjoner på et bilde av ecuadorianske kvinner som griller marsvin, og om hva det gjør med dem å bli eksponert for andres kulturelle verdier. På samme tid gir også faget elevene muligheten til å finne det nære i det fremmede: kanskje erfarer de at Jørgen i Norge og Jorge i Guatemala deler mange av de samme interessene og drømmene? At de har akkurat like rike indre liv?

Å lære seg å tåle det ukjente

Forskning har dessuten vist at slike møter med “det fremmede” gjør noe med hjernen din. Ikke bare kan det gi deg et åpnere sinn, det kan også øve opp din toleranse for tvetydighet og usikkerhet: det å kommunisere på et språk du ikke mestrer innebærer å hele tiden måtte håndtere og tolke det utydelige og uforutsigbare.

Selv opplevde jeg for eksempel at det brått ble mye lettere å komme seg gjennom akademiske tekster på engelsk og norsk etter at jeg begynte å lære spansk - jeg ble rett og slett vant til å ikke forstå, til å fokusere mer på overordnede betydninger, og til å ikke la meg skremme av tvetydighet. I en tid der både elever og studenter sliter mer enn noensinne med å forholde seg til lange og vanskelige tekster, er dette viktige egenskaper.

Med på kjøpet får elevene selvsagt også metakognitiv kunnskap om språklæringsstrategier og språket som system, som kommer til nytte i framtidig språklæring.

De fleste elever lærer nok i dag engelsk først og fremst utenfor skolen. Språket kommer naturlig, og læringsprosessen likner stadig mer på morsmålsinnlæringa. Fremmedspråksfaget kan dermed bli elevenes eneste mulighet til å oppleve det å gå inn for å lære et helt nytt språk. Dessuten er livene deres nå så gjennomsyret av engelsk - både språklig og kulturelt - at engelskfaget i mye mindre grad kan by på møter med “det fremmede”.

Faget bør utvikles, ikke bygges ned

Slik verden ser ut i dag, med økende nasjonalisme og fremmedfrykt på alle kanter, mener jeg det er feil å la norske ungdommer velge bort slike møter.

Vi er mange som har tanker om hvordan fremmedspråksfaget kan utvikles og forbedres. Det som trengs nå er at det tilrettelegges for en slik diskusjon – ikke at faget bygges ned før vi i det hele tatt har kommet i gang. Signer gjerne oppropet for å beholde fremmedspråk i videregående opplæring. La din stemme bli hørt!

Foreslår å gjøre fremmedspråk valgfritt: – Vil bli færre jobber for språklærere

DEBATT

Et fremmedspråksfag for alle