Elevene trenger ikke å slippe fremmedspråk – de trenger bedre språkopplæring
Debatt: Før vi reduserer kravene til fremmedspråk, bør vi se nærmere på hvordan faget undervises og hvilke muligheter det kan gi elevene.
Publisert
I Aftenposten spør to utredningsledere i Utdanningsdirektoratet om fremmedspråk er noe alle elever trenger for å bli studieforberedt. Bakgrunnen er blant annet forskning som viser at fremmedspråk kan være en barriere for «faglig svake elever».
Som språklærer gjennom mange år stusser jeg både over spørsmålet og premisset.
For hva mener vi egentlig med «faglig svak»? En elev kan streve i matematikk og samtidig få seks i tysk. En annen kan ha problemer med lange skriftlige tekster i norsk, men blomstre når hun oppdager at hun kan kommunisere på spansk. Elever er ikke enten faglig sterke eller faglig svake. De har ulike evner, interesser og innganger til læring.
Nettopp derfor bør skolen tilby bredde.
Mestring krever flere veier
Jeg er også skeptisk til en tankegang jeg synes vi ser stadig mer av: Når elever strever, skal de få slippe. Slippe et fag. Slippe en utfordring. Slippe krav. Intensjonen er gjerne god, men hva forteller vi samtidig eleven? At vi ikke helt tror at hen kan mestre det?
Tilpasset opplæring kan ikke først og fremst bety å ta bort. Det må også handle om å finne en annen vei inn. Og akkurat i språkfagene finnes det nærmest uendelige muligheter. Vi kan snakke, lytte, lese, bruke bilder, musikk og film, arbeide praktisk, samarbeide og kommunisere med ungdommer i andre land. Vi kan differensiere ordforråd, oppgaver, tempo og forventninger.
At en elev ikke lykkes med én metode, betyr ikke at eleven ikke kan lære språk.
Kanskje bør vi derfor diskutere kvaliteten på språkopplæringen før vi diskuterer om elevene skal slippe den.
Språkopplæringen bør starte tidligere
Jeg har for eksempel lenge undret meg over at fremmedspråkopplæringen først for alvor begynner på 8. trinn. Hvorfor vente til eleven er 13 år? Vi kunne begynt langt tidligere – enkelt, lekent og muntlig. Når førsteklassingen lærer bokstaven S, kan slangen i boken hete både slange, snake, serpiente og Schlange. Barnehodet blir ikke fullt av den grunn.
Jeg stiller også spørsmål ved at en 13-åring velger ett språk og i stor grad bindes til dette videre. Tre år med tysk er ikke bortkastet dersom eleven senere får lyst til å lære spansk. Tvert imot har eleven allerede lært mye om hvordan språk fungerer.
Mine egne elever kommer til videregående med svært forskjellige erfaringer fra ungdomstrinnet. Mange forteller om lite muntlig aktivitet og svært varierende undervisning. Det er et problem. Men svaret på mangelfull språkopplæring kan vanskelig være mindre språkopplæring.
Jeg savner dessuten et større perspektiv på hva det vil si å være «studieforberedt». Skolen skal utdanne mennesker som skal kommunisere, samarbeide og forstå en verden langt utenfor Norge.
Vi er et lite land. Vi har alltid vært avhengige av kontakt med omverdenen. Språk handler om kommunikasjon, men også om kulturforståelse, perspektiver og muligheten til faktisk å møte mennesker på deres eget språk.
Hvis økonomi og effektivitet får styre hvilke fag som overlever, risikerer vi en stadig smalere skole. Jeg ønsker meg det motsatte: en skole som gir flere muligheter, flere veier til mestring og flere områder der ungdom kan oppdage: Dette kan jeg faktisk bli god i.
Så la oss gjerne diskutere fremmedspråk. Tidligere oppstart, lærerkompetanse, mer muntlighet, bedre overganger, nye metoder og differensiering.
Men la oss ikke gjøre «å slippe» til hovedsvaret når elever strever. Noen ganger trenger eleven ikke å få slippe.
Eleven trenger å få en reell mulighet til å lykkes.
