Nordtun om streiken ved Bergen Kristne Grunnskole:
– Ikke riktig av meg å kommentere
Kunnskapsministeren sier hun ikke har tatt stilling til om regelverket for privatskoler må endres som følge av den betente streikekonflikten i Bergen.
Publisert
Lærere ved Bergen Kristne Grunnskole har streiket siden april i et forsøk på å få på plass en tariffavtale med arbeidsgiver. Foreløpig uten hell, og det er nå tidenes lengste lærerstreik.
– Det er en fortvilet situasjon for de ansatte ved skolen. Det er skummelt, hvis det blir slik at private skoler med statsstøtte kan operere helt på siden av det organiserte arbeidslivet, sier Sunniva Holmås Eidsvoll, utdanningspolitisk talsperson for SV.
Konflikten har blitt svært betent etter at skolen har ansatt nye lærere mens streiken har pågått. Utdanningsforbundet mener skolen med det grepet har gjort streiken virkningsløs, og at konflikten har avdekket et alvorlig hull i den lovfestede streikeretten.
Skoleledelsen mener på sin side at de nyansatte lærerne ikke er erstatning for de streikende, men at de kommer som en følge av elevvekst, at ansatte flytter eller er ute i permisjon og som en del av en målrettet pedagogisk satsing.
– Arbeidet skal stå ugjort
Kristine Nergaard er forsker ved Fafo og jobber med områder som fagorganisering og tariffavtaler. Hun sier det er spesielt at en arbeidsgiver går til nyansettelser under en streik.
– Hvis de ansetter personer som gjør arbeidsoppgavene til dem som er i streik, er det klart streikebryteri. Men hvis de nye ansatte skal gjøre andre arbeidsoppgaver enn lærerne som streiker, er det en litt annen situasjon, sier Nergaard.
I Utdanningsdirektoratets statistikk rapporterte Bergen Kristne Grunnskole at de hadde 27,4 årsverk til undervisning forrige skoleår. Ifølge Utdanningsforbundet utgjør de streikende lærerne 11,4 årsverk, rundt 40 prosent av lærerstaben.
Nergaard i Fafo sier spørsmålet er om skolen ville ansatt disse lærerne dersom det ikke hadde vært streik.
– Arbeidsoppgavene til de streikende lærerne skal stå ugjort, dersom det ikke skal kalles streikebryteri. Samtidig argumenterer skoleledelsen med at de har ansvar for å sørge for at undervisningen blir gjennomført, så det er en form for dobbeltkommunikasjon her, sier Nergaard.
– Må få konsekvenser
Flere politikere på Stortinget har reagert på fremferden til arbeidsgiver og krevd lovvendringer som følge av saken. Både SV og Rødt har tatt til orde for at kunnskapsministeren bør vurdere om privatskoler skal nektes statsstøtte dersom de mangler tariffavtale.
– Vi ville aldri akseptert at noe lignende skjedde på en annen type skole. Det er ingen tvil om at denne saken må få noen konsekvenser. Det må gjøres regelendringer, slik at dette ikke kan skje andre steder i fremtiden, sier Sunniva Holmås Eidsvoll i SV.
I mai svarte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun at hun ville følge saken videre og vurdere behov for eventuelle regelendringer. Eidsvoll har derfor i et skriftlig spørsmål bedt kunnskapsministeren avklare om departementet siden den gang har vurdert hvilke endringer som kan være mulig å gjennomføre.
– Jeg er ute etter få vite hva departementet har sett på av forslag til mulige regelendringer. Hvis det hadde vært åpenbart hva som kan gjøres, ville slike forslag vært på bordet allerede. Så dette er en veldig kinkig sak, hvor flere må på banen og engasjere seg, sier Eidsvoll.
– Ikke tatt stilling
Enn så lenge er kunnskapsministeren avventende.
– Jeg har ennå ikke tatt stilling til eventuelle regelendringer som følge av denne saken, svarer Nordtun.
Hun svarer videre at spørsmål om vilkårene for statstilskudd til private skoler eller krav om tariffavtale berører prinsipielle og juridiske forhold som eventuelt må utredes nærmere.
– Jeg har derfor ikke på det nåværende tidspunkt grunnlag for å varsle noen endringer i lov eller forskrift, svarer kunnskapsministeren.
Hun understreker at dette er en pågående konflikt som «det ikke er riktig av meg å kommentere nærmere».
– Jeg har en klar forventning om at private skoleeiere som mottar offentlig støtte, opptrer som seriøse arbeidsgivere, respekterer de ansattes organisasjonsfrihet og forholder seg til de etablerte spillereglene i arbeidslivet. Jeg forventer også at uenighet om tariffavtale og arbeidsvilkår forsøkes løst gjennom dialog mellom partene, skriver Nordtun i sitt svar til Stortinget.
