Lærer Sigrid: – Skolen må stille større krav til elevene
Til skolestart gikk lektor Sigrid O. Sagabråten inn i skoledebatten med et tydelig standpunkt: Skolen må stille større krav til elevene.
Den siste uka har hennes debattinnlegg i Aftenposten fått mye oppmerksomhet.
– Det har vært ganske hektisk, men i all hovedsak har jeg fått positive tilbakemeldinger. Veldig mange har sagt seg enige og synes det er trist at det har blitt sånn. Mange kjenner seg også igjen i situasjonen, sier Sagabråten til Utdanningsnytt.
I innlegget argumenterer hun for at lærere i større grad forventes å kompensere for elevers fravær, motivasjon, atferdsproblemer og sosiale utfordringer.
Sagabråten er faglærer på Nesbyen skole og fylkestingsrepresentant for Senterpartiet i Buskerud. I innlegget etterlyser hun sterkere ansvarliggjøring av elever og en tydeligere avgrensning av hva som kan forventes av lærere.
Les også: Manglende tilrettelegging: – Tiltak finnes på papiret, men ikke i praksis
«På høy tid»
I debattinnlegget skriver hun at «stadig mer ansvar er blitt flyttet fra elevene til lærerne», og stiller spørsmål ved om dagens skole bidrar til å gjøre ungdom mer robuste.
«Det er på høy tid å stille tydeligere krav til elevene», avslutter hun innlegget med.
Responsen lot ikke vente på seg.
– Mange har sagt at de synes det er tøft at jeg tør å stå frem, og at de ikke ville gjort det selv. Jeg er veldig glad for at jeg valgte å skrive innlegget, for dette er noe jeg har hatt på hjertet lenge.
– Men du har møtt litt motstand også?
– Ja, men lite. Jeg har blitt beskyldt for «privilegieblindhet» og «funksjonssjåvinisme». Det blir litt halvseriøst.
– Jeg har selv hatt endometriose siden ungdomsskolen og vært veldig preget av det. Jeg vet hvordan det er å ha utfordringer som ikke alle andre har, sier Sagabråten.
Hun understreker at hun ikke tar til orde for mindre tilrettelegging, men mener diskusjonen om ansvar ofte blir for ensidig.
– Det er nok først og fremst forskjellen fra da jeg selv gikk på skolen som slår meg. Da jeg begynte å jobbe som lærer, jobbet jeg også i videregående skole etter å ha hatt praksis på ulike ungdomsskoler. Derfor ser jeg både forskjellen mellom den tiden og nå, og mellom videregående og ungdomsskolen.
Les også: Frykter elever overses: – Vi har tenkt at de flinke elevene klarer seg selv
– Kan tillate seg mer enn tidligere
Selv om hun er relativt nyutdannet og har jobbet som lærer i to og et halvt år, mener hun at det er tydelige forskjeller.
– Mitt inntrykk er at elever i dag kan tillate seg mer enn tidligere. Da jeg jobbet på videregående, var det enklere å følge opp elever som ikke leverte oppgaver eller som utagerte. Du kunne gi en advarsel, og dersom eleven ikke skjerpet seg, kom det raskt en anmerkning. Nå forventes det ofte at vi gir både én, to, tre, fire og fem sjanser.
– Hvilke konkrete forventninger mener du dagens skole bør stille tydeligere til elevene enn den gjør i dag?
– Vi må kunne forvente at elever flest følger skolereglementet, selv om noen trenger mer hjelp enn andre. Det tjener hele klassen på. Som skolepersonell har vi en unik mulighet til å gi elevene gode råd, verktøy og metoder for å håndtere egne følelser og impulser, men da er tydelige rammer og forventninger helt nødvendig. Alternativet er jo ofte at elevene må finne ut av dette selv i voksen alder, og det vil for de fleste være mye mer vanskelig, svarer Sagabråten.
Hun understreker at diskusjonen handler om langt mer enn orden og oppførsel.
– Jeg mener også skolen må ha tydeligere forventninger til faglig nivå og basiskunnskap. Det er umulig å reflektere over årsaker til 2. verdenskrig om man ikke har noe kunnskap om politikk, historie og samfunnsforhold på starten av 1900-tallet.
