Forsker peker på flere dilemmaer i videregående
Gjennomføringen av videregående opplæring har økt i flere år. Men NIFU-forsker viser til krevende motsetninger mellom høy fullføring, elevers valgfrihet og kravene til å være studieforberedt.
Da Utdanningsforbundet inviterte til debatt om endringene i videregående opplæring under Arendalsuka sto både Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet og Zaid Norzai Ahmmad, leder for Elevorganisasjonen på scenen.
Med seg hadde de også tre politikere, Hege Bae Nyholt, stortingsrepresentant for Rødt, Vidar Thom Benjaminsen (H), ordfører i Vågan kommune i Nordland og Andreas Scheide Verdal, nestleder i Fremskrittspartiets Ungdom.
Forsker i NIFU, Elisabeth Hovdhaugen, innledet. Hun er med i forskningsprosjektet KLAR2030 der målet er å skaffe et kunnskapsgrunnlag i forkant av de endringene Utdanningsdirektoratet nå er i gang med i videregående opplæring på oppdrag fra regjeringen. (Se faktaboks.)
– Ikke vedtatt politikk
Nestleder i Utdanningsforbundet, Thom Jambak, lanserte nylig et forslag om et «tredje løp» i videregående opplæring i et innlegg i Aftenposten. Målet er å hjelpe elever som trenger mer modning.
Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, understreker at forslaget om å opprette et slikt tredje alternativ til studieforberedende og yrkesfag ennå ikke er formelt forankret.
– Det kan nok være en vei å gå, men det er ikke Utdanningsforbundets vedtatte politikk, sier Røsvoll.
Under debatten kom det fram at flere partipolitiske motstandere finner felles grunn i skoledebatten. Vidar Thorm Benjaminsen, ordfører for Høyre i Vågan kommune, peker på at lokalt samarbeid ofte trumfer rikspolitisk uenighet.
– Jeg er ganske ofte enig med Rødt faktisk, hvis det passer kommunene, sier Benjaminsen.
Han støttes av Hege Bae Nyholt fra Rødt, som deler synet på at tilbudet må tilpasses lokale behov og at kommunene må sikres tilstrekkelige ressurser. Nyholt fremholder at utfordringene i videregående skole må løses ved å styrke den tidlige innsatsen i grunnskolen og barnehagen, fremfor å legge til flere teoretiske timer.
Advarte mot utvidelse
Leder i Elevorganisasjonen, Zaid Norzai Ahmmad, advarer også mot å utvide skolehverdagen med flere år eller timer.
Ahmmad ønsker i stedet mer praktisk og samhandlingsbasert undervisning, økt elevmedvirkning og en endring av dagens eksamensform til fordel for langtidsoppgaver.
Langtidsoppgave som erstatning for eksamen møter motbør i Utdanningsforbundet.
Lars Andreas Scheide fra Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) etterlyser mer fleksibilitet og økt valgfrihet for elevene. Han peker på at mer midler til oppdatert utstyr på yrkesfag og bedre tilgang på helsesykepleiere kan forhindre at unge havner i utenforskap.
Geir Røsvoll uttrykte skepsis til forhastede skolereformer. Panelet var samstemte om at både lærere og elever må involveres tett i prosessene før det gjøres endringer i fag- og timefordelingen.
Mangler grunnskolepoeng
De siste ti årene er det blitt vanligere at elever går ut av ungdomsskolen uten grunnskolepoeng. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser en økning fra 4 prosent i 2015 til 8 prosent i 2025.
SSB har i en fersk rapport kartlagt hvilke elever som avslutter 10. trinn i grunnskolen uten grunnskolepoeng. Gruppen er sammensatt. For elever født og oppvokst i Norge henger manglende karakterer tett sammen med høyt fravær og behov for tilrettelegging. Blant innvandrerelever er manglende grunnskolepoeng i større grad et resultat av kort botid og begrenset tid i det norske skolesystemet.
I 2025 var andelen uten grunnskolepoeng 7,8 prosent hos innvandrere som kom til Norge før skolealder. Det betyr at litt færre av disse elevene mangler grunnskolepoeng.
Men for gruppen som kom til Norge i ungdomsskolealder er situasjonen en annen. Her mangler 47 prosent grunnskolepoeng. SSB-tallene viser en klar sammenheng mellom botid og mangel på grunnskolepoeng. Mangelen er størst blant elevene med kort botid i Norge.
90 prosent består
Elisabeth Hovdhaugen fortalte at NIFU har sammenlignet landene i Norden.
– I Norge begynner rundt én av tjue elever, det vil si rundt fem prosent, i videregående opplæring uten egentlig å ha fullført og bestått grunnskolen. Samtidig viser NIFUs forskning at gjennomføringen i videregående går i riktig retning over tid.
Siden 2006, da kun 70 prosent fullførte, har andelen elever som gjennomfører videregående opplæring vokst jevnt.
– Med fullføringsreformen ble det satt et mål om at 90 prosent av elevene skal fullføre på de studieforberedende programmene. Det målet er allerede nådd, sier Hovdhaugen.
Men tallene dekker samtidig over vanskelige avveininger i skolesystemet. Det finnes noen innebygde dilemmaer i videregående opplæring som forskningen ikke kan løse, men som egentlig handler om politiske valg, påpeker Hovdhaugen.
Bredde eller spisskompetanse?
Hun trekker særlig frem balansen mellom bredde og spisskompetanse.
– Vi ønsker høy gjennomføring. Målet er at flest mulig elever skal bestå videregående opplæring. På den annen side er det et mål om at alle de som kommer ut er best mulig studieføreberedt. Men er det i det hele tatt mulig å få til? spør Hovdhaugen.
I Norge gir generell studiekompetanse tilgang til 60 prosent av studieprogrammene i høyere utdanning. Tallene viser at mellom 80 og 90 prosent av elevene har startet i høyere utdanning innen to år etter oppnådd studiekompetanse.
Norge skiller seg ut i Norden
Tre fjerdedeler av de som oppnår studiekompetanse kommer fra studiespesialisering, mens én av fire får sin kompetanse via yrkesfag og påbygg. Helse- og oppvekstfag utgjør den største gruppen blant yrkesfagene som velger denne veien.
Sverige og Danmark krever at grunnskolen er fullført og bestått før man slipper inn i videregående opplæring. Danmark har også karakterkrav, mens det i Sverige kreves bestått i et visst antall fag.
Norge har ingen slike nasjonale krav, men lovfestet rett til videregående opplæring for alle, selv om grunnskolen ikke er bestått. Sverige og Danmark har opprettet egne utdanningstilbud og introduksjonsprogrammer for elever som mangler faglig grunnlag, eller som ønsker et modningsår.
Norske fylkeskommuner har kun gjort enkelte forsøk med et ellevte skoleår.
Resurssterke elever velger strategisk
Hovdhaugen peker på at når norske elever får større valgfrihet i videregående opplæring, påvirker det både hvilke fag de velger og hvem som velger dem.
– Når vi gir elevene valg så har det implikasjoner. For eksempel velger elever med høy sosial bakgrunn oftere fag som gir bonuspoeng. Det gir fordeler når de skal søke høyere utdanning, sa Hovdhaugen.
Dette ble tydelig da det i 2006 ble innført krav om minimum to år med matematikk. Endringen førte til at færre elever valgte den mest krevende realfagsmatematikken.
To spørsmål Hovdhaugen mener må avklares er disse:
– Hvor mye valgfrihet skal elevene ha? Hvor mye fellesfag skal elevene ha for å sikre at de er godt nok forberedt til høyere utdanning?