Karaktergapet krympet da læreren ble tatt ut av sensuren

Da Danmark endret sensorordningen ved de skriftlige avgangsprøvene, fikk det en tydelig virkning på karakterforskjellene mellom elevgrupper.

Forskjellen mellom elever med ulik sosioøkonomisk bakgrunn falt med mellom 15 og 20 prosent da læreren ikke lenger var med på å bedømme sine egne elever.

Det viser en ny studie fra Københavns Universitet, omtalt av Folkeskolen.dk.

– Det er ganske bemerkelsesverdig. Det er sjelden vi finner så store og tydelige effekter i arbeidet vårt, sier forsker Jesper Fels Birkelund ved Sociologisk Institut ved Københavns Universitet til avisen.

Fra to vurderere til én ekstern sensor

Endringen kom som en oppfølging av den danske folkeskolereformen.

Tidligere ble elevenes skriftlige avgangsprøver vurdert av både elevens egen lærer og en ekstern sensor. I 2015 vedtok Folketinget en ny ordning. Fra prøvene i 2016 skulle besvarelsene på 9. og 10. trinn bare vurderes av én statlig oppnevnt sensor.

Birkelund har undersøkt karakterdata fra 2012 til 2019. Dermed kan han sammenligne karakterforskjellene før og etter at den nye sensorordningen ble innført.

I skriftlig dansk falt forskjellen mellom elever fra ressurssterke og mindre ressurssterke familier fra omkring 1,5 karakterpoeng til mellom 1,2 og 1,3 poeng. Forskjellen holdt seg deretter på dette lavere nivået.

Kjennskap til eleven påvirket vurderingen

Ifølge forskeren skyldes utslaget trolig ikke at lærerne bevisst favoriserte elever med høyt utdannede foreldre.

Den viktigste forklaringen er at lærerne kjente elevenes tidligere faglige prestasjoner. Denne kunnskapen ser ut til å ha påvirket bedømmelsen av eksamensbesvarelsen, selv om det bare var arbeidet eleven leverte på selve eksamenen som skulle vurderes.

Elever fra ressurssterke hjem har i gjennomsnitt prestert bedre tidligere i skoleløpet. Dermed kunne de også få drahjelp av sitt faglige omdømme når læreren deltok i sensuren.

Når besvarelsen bare vurderes av en ekstern sensor, kjenner ikke vurdereren elevens tidligere resultater og må forholde seg til den aktuelle teksten.

Birkelund omtaler dette som en form for omdømmeskjevhet snarere enn en direkte sosioøkonomisk forskjellsbehandling.

Hva skal eksamen måle?

Resultatene reiser samtidig et prinsipielt spørsmål om hva en eksamen skal vise.

En lærer som kjenner eleven, har langt mer informasjon enn det som framgår av én enkelt prøve. Den gamle ordningen kunne derfor gi et bredere bilde av elevens faglige nivå og beskytte flinke elever mot at én dårlig dag fikk for stor betydning.

Men reglene for avgangsprøvene slår fast at det er selve eksamensbesvarelsen som skal vurderes – ikke elevens tidligere prestasjoner.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Sociology of Education.

Større karakterskilnad for elevar i distrikta

Flertall vraket anonym retting i Agder