Vil åpne for mastergrad på fagskoler

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir.) har lagt fram en rapport som inneholder forslag til et nytt rammeverk for fagskolene. Det skriver Klassekampen.

I dag kan fagskolene kun tilby utdanning opp til nivå 5 i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Planen er å endre regelverket slik at fagskolene kan levere utdannelser på nivå 6 og 7, noe som tilsvarer bachelor- og mastergrad i akademia.

– Dette er viktig for Norges framtid. Vi trenger ikke bare flere fagarbeidere, vi trenger flere fagarbeidere med spesialiserte fagkunnskaper og avansert praktisk kompetanse, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes (Ap).

Bransjer som industri, bygg og anlegg, elektro og elkraft har meldt om behov for yrkesutdanning på høyere nivå. Forslagene til det nye rammeverket skal sendes på høring tidlig neste år. Deretter skal tilbudene utformes i samarbeid med arbeidslivet og kvalitetssikres før oppstart.

– Jeg er veldig opptatt av å bevare fagskolens egenart. Når vi løfter fagskoleutdanningen til et høyere nivå, skal det ikke bety akademisering. Fagskolene skal være likestilt i status, men være et eget utdanningsløp som fortsatt er arbeidslivs- og praksisnært, og gjerne kortere, sier Fugelsnes.

Fra 2020 til 2025 steg antallet fagskolestudenter med 55 prosent, fra 23.279 til 36.086 studenter.

Krangler om titler og grader

Stortingsmeldingen «Fagfolk for en ny tid» ble lagt fram av regjeringen 14. mars i år. I april var Utdanningsforbundets nestleder Thom Jambak i høring om fagskolemeldingen i Stortinget.

Jambak kalte stortingsmeldingen tydelig og ambisiøs. Men han sa samtidig at Utdanningsforbundet vil kalle de nye utdanningene «fagskolegrad» og «høyere fagskolegrad».

–  Det støtter fagskolens egenart og tydeliggjør skillet mellom fagskoler og universitets- og høyskolesektoren (UH), sa Jambak.

Han mener like gradsbetegnelser vil forvirre og at det kan skape problemer for studenter som tror at de med en «yrkesbachelor» kan gå videre til en mastergrad på universiteter og høgskoler.

LO derimot, ønsker at de nye gradene skal hete «yrkesbachelor» og «yrkesmaster».

«Yrkesbachelor» vil vise at avansert praktisk kompetanse er like viktig som tradisjonell akademisk kompetanse. LO mener derfor vi bør innføre tittelen «yrkesbachelor» i Norge, skrev LO-sekretær Trude Tinnlund til Khrono i oktober 2026.

LO fremhever at dette gir klare karriereveier og styrker statusen til yrkesfagene i arbeidslivet.

Sunniva Whittaker, rektor ved Universitetet i Agder, støtter Utdanningsforbundets syn. I et svar til Trude Tinnlund i Khrono, argumenterer hun mot bruk av titlene «yrkesbachelor» og «yrkesmaster».

LO har fikk støtte i Stortinget

Da fagskolemeldingen ble vedtatt i Stortinget, stilte en enstemmig utdanningskomité seg bak prinsippet om at fagskoleutdanning skal kunne gi grader på nivå med bachelor og master. Regjeringen lovet samtidig å komme tilbake med mer detaljerte nivåbeskrivelser.

Rapporten som Fugelsnes fikk 3. november, beskriver hva studentene skal ha lært etter å ha fullført det som fagskolene ønsker skal hete «yrkesbachelor» og «yrkesmaster». Kunnskapsdepartementet skal sende forslaget til nye og reviderte nivåbeskrivelser på høring tidlig i 2027.

 — Vi mener nivåbeskrivelsene vi nå har foreslått legger til rette for et framtidsrettet kvalifikasjonsrammeverk. Vi vil takke alle som har delt kunnskap og synspunkter med oss i arbeidet, uttaler direktør Sveinung Skule i HK-dir til Khrono.

I rapporten blir det foreslått nye og reviderte overordnete læringsutbyttebeskrivelser for Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk på nivå 5—8 (fra bachelor til doktorgrad) for fagskoleutdanning og universitets- og høyskoleutdanning.