Nordtun forsvarer kutt til toppet bemanning
– Kommunene står fritt til å opprettholde den bemanningen de allerede har, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
– Null ambisjoner for barnehagen, sier SVs utdanningspolitiske talsperson Sunniva Holmås Eidsvoll om regjeringen.
«Det er ikke bare absurd, det er smålig», skriver Utdanningsforbundets nestleder Ann Mari Milo Lorentzen.
I regjeringens forslag til statsbudsjett vil Arbeiderpartiet kutte 350 millioner kroner i tilskuddet til økt bemanning i barnehagene, fra 1,15 milliarder kroner i 2026 til 800 millioner kroner 2027.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) svarer på kritikken og forklarer prioriteringene overfor Utdanningsnytt.
– Ap-regjeringen er tydelig på at vi må ta bemanningsutfordringene i barnehagene på alvor. Derfor har vi nettopp foreslått nærmere 225 millioner kroner til økt bemanning i levekårsutsatte områder og foreslår også 800 millioner kroner til toppet bemanning i alle kommuner utover det som er lovbestemt fra kommunenes side.
Les også: God effekt av tilskudd til toppet bemanning – likevel går det mot millionkutt
– Ingen varige midler
Det er en betydelig satsing som skal bidra til flere ansatte som skal styrke eller avlaste grunnbemanningen, mener statsråden.
– Nå er det viktig for oss å sikre god grunnbemanning. De 350 millionene ble forhandlet inn i revidert nasjonalbudsjett, og det innebærer ingen varige midler i det. I lys av våre klare og andre viktige prioriteringer, har ikke regjeringen funnet rom for det i sitt forslag til statsbudsjett, sier hun.
Hun understreker at dette ikke hindrer kommunene på å satse på barnehagene.
– Kommunene står fritt til å opprettholde den bemanningen de allerede har. De har stor lokal handlefrihet til å sikre den grunnbemanningen som også ligger inne i 350 millionene.
– Hva er egentlig nytt ved de foreslåtte midlene du sikter til? Vil de faktisk gi flere ansatte i barnehagene enn i dag, eller er det i hovedsak en omlegging av hvordan pengene fordeles?
– Det vil vi avdekke etter hvert som vi får erfaring med de midlene som kommer til sektoren. Men de første erfaringene med midler til toppet bemanning viser veldig god effekt.
Tilskuddet til toppet bemanning var på 200 millioner kroner i 2025.
– Jeg har all grunn til å tro at 800 millioner kroner også vil gi effekt i form av flere ansatte og, ikke minst, sikre plantiden til pedagogisk personell, svarer Nordtun.
Les også: Redusert arbeid for full lønn videreføres permanent
SV: – Null ambisjoner
Utdanningsforbundet Trøndelag har gjennomført en undersøkelse om midlene som ble bevilget til toppet bemanning i 2026. Fylket har opplevd svært god effekt i de aller fleste kommuner.
– Det er kjempegodt å høre at de pengene har kommet frem til barnehagene, og at barnehagene opplever at dette er et løft. Jobben som gjenstår, er å få økt beløpet og sørge for at det blir en varig økning av grunnbemanningen i barnehagene, og ikke en pott som kan kuttes, sier Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) til Utdanningsnytt.
Eidsvoll er ikke overrasket over de foreslåtte kuttene, men skuffet.
– Det er veldig skuffende. Jeg synes det virker som regjeringen ikke vil prioritere barnehage, og forventer at det skal være noe SV må fikse i forhandlinger, sier hun til Utdanningsnytt.
Til dette svarer kunnskapsministeren følgende:
– Vi prioriterer barnehagene høyt. Derfor ligger det inne 800 millioner kroner til toppet bemanning, i tillegg til 225 millioner kroner til toppet bemanning i levekårsutsatte områder.
– Dette er langt utover kravene til grunnbemanning. Barnehagen er grunnmuren i utdanningssystemet vårt, og de ansatte er helt avgjørende for at barna skal få en trygg og god barnehagehverdag.
Debatt: Smålig å fjerne 350 millioner kroner fra barnehagene
– Sterkt uenig
Eidsvoll fortsetter og retter krass kritikk mot Kunnskapsdepartementet:
– Hvis man har lest regjeringens plan for Norge, er det null ambisjoner for barnehagen. Det er skuffende å se at barnehagene blir behandlet så dårlig. Når det kuttes i disse midlene, blir det veldig uforutsigbart for barnehagene. Det de trenger, er å kunne ansette noen fast, og da kan det ikke variere fra år til år hvor mye penger de kan få.
Nordtun svarer:
– Jeg er sterkt uenig i at vi ikke prioriterer barnehagene. Sammenlignet med blant annet skolen har barnehagene fått store budsjettmidler i årene vi har sittet i regjering. Vi har satt midler utover grunnbemanningen. Det har ingen tidligere regjering gjort.
– I tillegg har vi redusert prisen, slik at flere barn kan delta i det viktige tilbudet barnehagen er. Tallene viser at flere barn nå gjør det, legger hun til.
Hun presiserer også at budsjettet skal forhandles om.
– Rammene er trange, og i den situasjonen vi er i nå, er oppmerksomheten først og fremst rettet mot å oppfylle lovkravene. Derfor er jeg glad for den tydelige prioriteringen, sier Nordtun.
Les også: – Vi trenger ikke flere midlertidige bemanningstiltak
SV: Krever minst 1,5 milliarder i økning
Eidsvoll i SV gjør det klart at regjeringen kommer til å møte motstand på dette området i budsjettforhandlingene.
– Nå legger vi frem alternativt statsbudsjett, og der vil vi være tydelige på våre ambisjoner for dette videre. Det er ingen hemmelighet at SV ikke er i mål med å styrke bemanningen i barnehagene.
– Dette blir en av sakene vi tar med oss inn i forhandlingene. Det er det ingen tvil om.
– Men vil dere reversere dette kuttet tilbake til 1,15 milliarder eller mer?
– Vi vil ha mer enn det. Vi vil plusse på den ordningen slik at ikke bare kuttet reverseres, men at det kommer enda mer ut til barnehagene neste år. I forhandlingene kommer vi til å kreve minst 1,5 milliarder i økning på toppen av det regjeringen har foreslått for neste år, svarer Eidsvoll.
VG har også omtalt SVs milliardkrav mandag.
Hun understreker viktigheten av å kunne ansette flere i faste stillinger og forbedre bemanningen i barnehagesektoren.
– Generelt er SVs politikk at vi mener bemanningsnormen må styrkes i barnehageloven, og at normen som er i dag, skal være en beskrivelse av hvor mange ansatte som faktisk skal være med barna i minst 50 prosent av barnehagens åpningstid.
Hun mener det trengs store midler på sikt for å gjennomføre det.
– Da kreves det totalt sett over seks milliarder kroner før vi er i mål med det. Men det er et løft for barnehagene som ikke kan tas over ett år. Målet må være å ta et kraftig jafs videre på det i statsbudsjettet til neste år.