© Utdanningsnytt
Lytt til lydreportasjen:
DEBATT
MEST LEST
Korte videoer
Hør podkastene våre her
God effekt av tilskudd til toppet bemanning – likevel går det mot millionkutt
Ekstra tilskudd til toppet bemanning har hatt god effekt i Trøndelag. Nå vil regjeringen kutte i de øremerkede midlene med 350 millioner.
Det fraråder fylkestyremedlem i Utdanningsforbumdet Trøndelag, Kristin Elvsveen Witry, på det sterkeste.
– Når det endelig skjer noe som virker, så er det helt feil å slutte med det. Det er for lite penger, men undersøkelsen har synliggjort hva ekstra midler kan bidra til, sier hun til Utdanningsnytt.
Blant sine 38 lokallag har Utdanningsforbundet Trøndelag gjennomført en undersøkelse om bruken av midlene til toppet bemanning i fylket. 36 av lokallagene svarte på undersøkelsen, og flertallet oppga at de hadde hatt god nytte av midlene.
– Situasjonen i barnehagene er veldig krevende, men det var veldig viktig for oss i Utdanningsforbundet Trøndelag å finne ut både hva pengene til «toppet bemanning» er blitt brukt til, og ikke minst om de opplever at midlene har hatt en effekt, sier Witry.
Hun mener undersøkelsen gir viktig kunnskap:
– Det ene er å ha kjennskap til hva som kan gjøre en forskjell for barn og ansatte, og dessuten er det en fin anledning for lokallagene til å gjøre seg kjent med bruken av midlene.
I regjeringens forslag til statsbudsjett vil Arbeiderpartiet kutte 350 millioner kroner i tilskuddet til økt bemanning i barnehagene, fra 1,15 milliarder kroner i 2026 til 800 millioner kroner 2027. Ledelsen i Utdanningsforbundet sentralt har allerede bedt Stortinget om å reversere dette.
– Forslaget forverrer bemanningskrisen og skaper usikkerhet i barnehagene, sa første nestleder Ann Mari Milo Lorentzen om det foreslåtte kuttet i forrige ukes budsjetthøring på Stortinget.
Witry i fylkesstyret i Trøndelag er også redd for forslaget.
– Samtidig er det en gjennomgående bekymring for at ordningen er midlertidig, og for at tilskuddene blir for små når de fordeles bredt. Midlene til toppet bemanning skal jo brukes til nettopp slike tiltak som dette. De skal gå til barnehagene og ikke gis som frie midler til kommunene.
Les også: – Vi trenger ikke flere midlertidige bemanningstiltak
«Roligere dager», «mindre sykefravær» og «lettere å få tatt plantid»
Witry leser i undersøkelsen at pengene er blitt brukt på ulike måter og at det er ulike meninger og erfaringer.
– Nesten alle lokallag svarte på undersøkelsen, og det var gledelig å se de positive tilbakemeldingene, sier hun.
Undersøkelsen viser at lokallagene i kommunene overordnet er svært tilfreds med de øremerkede midlene. På spørsmålet «Hva har effekten av tilskuddet vært?» er svarene i all hovedsak svært positive:
«Ansatte har fått mer tid til å gjøre viktige oppgaver bedre enn tidligere»
«Noen barnehager har brukt midlene til å ha inn en ansatt under plantid»
«Positivt for de som jobber med barna, mindre mas for å organisere måltid praktisk»
«Roligere hverdager for de ansatte. Mindre sykefravær. Mer voksenkontakt for barna»
«Pedlederne fikk tatt ut plantid og de ansatte fikk gjennomført det de hadde planlagt for barna»
«Både tillitsvalgte og styrere rapporterer om at tilskuddet har vært positivt og at det har ført til reelle lettelser i arbeidsbelastning»
«Lettere å få tatt plantid, mindre slitasje hos de ansatte, står bedre i fravær, større voksentetthet gjennom mer av dagen for barna»
Samtidig var noen tilbakemeldinger ikke fullt så positive. Det går igjen at mindre kommuner ikke nødvendigvis ser like stor effekt som de større i Trøndelag:
«Så langt er det vanskelig å si noe om hvilken effekt dette har hatt»
Ansatte har sagt at det har vært til hjelp – dog er tilskuddet til kommunen såpass lavt at det ikke kan gjøres hele året. Derfor oppleves det som vanskelig å måle den faktiske effekten av tilskuddet når det er så lite som det er.
– Noen sier at de ennå ikke ser effekten, fordi det fortsatt er litt tidlig. De som har fordelt pengene flatt, ser heller ikke nødvendigvis så tydelig hvordan de er blitt brukt, påpeker Witry.
Debatt: Statlige bemanningsmillioner når ikke fram til barnehagene
– Kjempeviktig
Men mange melder om at de merker en forskjell i barnehagene og at midlene har vært positive både for de ansatte og barna.
– De rapporterer om bedre kvalitet og mindre belastning på de ansatte. Det er kjempeviktig, for vi vet at folk blir sykmeldte og forsvinner ut av sektoren.
– Vi gjennomførte også undersøkelsen med tanke på lokallagsledernes mulighet til å påvirke politisk før kommunevalget. De måtte få oversikt og undersøke hva som hadde skjedd med millionene eller tusenlappene som var blitt fordelt.
Hun forklarer at undersøkelsen også førte til at lokallaglederne måtte undersøke hva de ekstra midlene faktisk hadde ført til.
– Det viste seg å være en positiv effekt av undersøkelsen i seg selv. Undersøkelsen viser at der midlene er fordelt mer etter behov, og ikke flatt utover, ser man langt større nytte og bedre bruk av pengene.
Witry mener øremerkingen av midlene har vært avgjørende, og sier at tidligere frie midler i mange tilfeller har blitt brukt til andre formål.
– Kommuneøkonomien er så presset at midlene, i hvert fall i mange tilfeller, forsvant inn i den totale økonomien.
Les også: Barnehagene fjernet faste aktiviteter for å gi mer plass til lek
Får kjøkkenhjelp og mer plantid
– Hvis pengene fordeles flatt fordi det skal være rettferdig, eller fordi man kanskje ikke har en plan, forsvinner de bare i det store sluket. Det har derfor vært viktig med føringer om at midlene skal brukes til toppet bemanning, og ikke til å erstatte bemanning som allerede er der.
Hun peker også på at øremerkingen har ført til tydeligere prioriteringer i kommunene.
I undersøkelsen påpeker Steinkjer lokallag viktigheten av at midlene er øremerket:
«Bare positive tilbakemeldinger på de øremerkede tilskuddene, men de må være øremerket for å nå fram til barnehagene. Et lite paradoks at barnehagene må få tilført øremerkede midler til å finansiere den bemanninga barnehagene burde hatt. Man burde hatt bemanning for å opprettholde bemanningsnorm under plantid.»
– Mange har brukt midlene til å dekke opp for pedagogenes plantid. Når pedagogene går ut for å planlegge, kommer det noen andre inn på avdelingen. Det ene er altså å dekke plantid. Det andre er kjøkkenhjelp. Kjøkkenhjelp har frigjort betydelig tid til å arbeide med barna, og det er hele poenget, sier Witry.
Undersøkelsen viser med andre ord at pengene i stor grad har hatt den effekten de var ment å ha, mener fylkestyremedlemmet.
– Med styrket bemanning får barnehagelærerne tid og rom til å lage gode planer, og alle ansatte får bedre mulighet til å gjennomføre dem. Det gir bedre kvalitet i det pedagogiske tilbudet. Det er bra for barna og for de ansatte.
