Vil ikke endre loven for å sikre ytringsfrihet:
– Uakseptabel ansvarsfraskrivelse

– De ser på paragrafer, men ikke på virkeligheten.

Utdanningsforbundets leder, Geir Røsvoll, er frustrert.

Kommunal- og distriktsdepartementet har avvist forbundets krav om å endre kommuneloven for å sikre ytringsfriheten til lærere og andre kommunalt ansatte.

«En ytterligere lovfesting av ansattes ytringsfrihet i kommuneloven verken er aktuelt eller egnet», skriver departementet til forbundet. Det viser til at ytringsfriheten allerede er grunnlovsfestet, og mener problemer med kommunale retningslinjer «bør løses på andre måter». 

Advokat og ytringsfrihetsekspert Jon Wessel-Aas reagerer også kraftig på svaret.

– I lys av det – over mange år – godt dokumenterte problemet, som Utdanningsforbundet viser til i sitt brev, fremstår departementets svar som både en uakseptabel ansvarsfraskrivelse og dels også som et «god dag, mann, økseskaft»-svar, skriver han i e- epost til Utdanningsnytt. 

– Det er jo ikke snakk om «ytterligere lovfesting» av ytringsfriheten. Det er snakk om å hindre at enkeltkommuner – slik vi vet at de gjør – innfører egne, lokale retningslinjer som begrenser ansattes ytringsfrihet i strid med Grunnloven.

Krevde lovendring etter avsløringer

Før sommeren sendte Utdanningsforbundet et formelt krav til kommunaldepartementet om å endre kommuneloven for å sikre ytringsfriheten til lærere og andre kommunalt ansatte.

Bakgrunnen var en undersøkelse utført av Utdanningsnytt som viste at 8 av 10 lærere ikke tør å uttale seg om forhold på arbeidsplassen sin. (Se faktaboks)

En gjennomgang av bestemmelsene for ytringsfrihet i alle landets kommuner, avdekket samtidig at rundt 120 kommuner hadde regler eksperter vurderte som uklare eller problematiske.

Forbundsleder Geir Røsvoll er frustrert over svaret de har fått. 

– Problemet er godt dokumentert. Kommunale regler og retningslinjer varierer i stor grad og flere steder begrenses ansattes ytringsfriheten utover det som er tillatt i Grunnloven, sier han. 

Røsvoll opplever svaret fra departementet som en «jus-svar». 

– De peker på lovbestemmelser, veiledning og rundskriv. Det har de gjort i mange år, men ting blir ikke bedre av den grunn. Da mener jeg staten må gripe inn og faktisk gjøre noe med situasjonen.

Les også: Ba kommunene rydde opp i regler for ytringsfrihet for ti år siden

– Kan ikke forholde seg passivt

Departementet avviser også å innføre en egen nasjonal forskrift som hindrer enkeltkommuner i å lage egne regler.

Wessel-Aas mener det ikke holder å vise til at kommunene allerede er forpliktet til å følge Grunnloven. Han peker på at staten også har et ansvar: Etter Grunnloven § 100 skal statens myndigheter legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.

– Når statens myndigheter, det vil her si regjeringen, ser at det motsatte skjer i mange kommuner i Norge, kan den ikke forholde seg passivt til det. 

I svaret fra departementet vises det til KS sin veileder til kommunene, som gjelder ytringsfrihet og varsling. Wessel-Aas mener den er god, men understreker at kommunene er ikke bundet av den og fortsatt  kanlage sine egne retningslinjer lokalt. 

– Det som staten kan og bør gjøre er – for eksempel gjennom en tilføyelse i kommuneloven, å lovfeste at kommunene skal ha felles retningslinjer på dette feltet, slik som man har i staten, og at de skal fastsettes i forskrift. Da kan innholdet i KS' veileder danne et godt utgangspunkt. Samtidig bør det gå frem at kommunene ikke kan lage andre, egne retningslinjer lokalt, sier Wessel-Aas. 

– Dette ville altså ikke innebære noen ny lovfesting av offentlig ansattes ytringsfrihet - den følger allerede av Grunnloven. Men det ville i praksis innebære slutt på at kommunene har egne, lokale retningslinjer som strider mot Grunnloven. Det vil også innebære at staten oppfyller sin plikt etter Grunnloven, til å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.

Røsvoll mener ytringsfriheten er i ferd med å bli en kasteball i systemet. Resultatet, sier han blir uklare, og grunnlovsstridige, retningslinjer og uvisse ansvarsforhold. 

– Vårt poeng er at en endring i kommuneloven, slik vi har foreslått, vil rydde opp og bidra til lik praksis og rettsforståelse i hele landet, for alle lærere og andre kommunalt ansatte. 

LYTT TIL PODKASTDOKUMENTAREN: 

Silje ble kalt inn på teppet da hun delte et dikt, Simon ble truet med personalsak og Maritas bilde ble ikke sett på som en spøk. 

Lovforslag i Stortinget

Men selv om departementet har avvist en lovendring, er spørsmålet på vei til Stortinget.

Omtrent samtidig som Utdanningsforbundet sendte sitt brev til kommunal- og distriktsdepartementet fremmet KrF også et forslag om å presisere lojalitetsplikten, gi lærere og andre kommuneansatte et vern mot gjengjeldelse når de bruker ytringsfriheten sin, og hindre kommuner og fylkeskommuner i å vedta retningslinjer som strider mot Grunnloven.

Kommunalkomiteen skal levere sin innstilling innen 24. november og saken kommer opp i Stortinget i starten av desember. 

– Vi følger med på hva som skjer med dette forslaget, sier Røsvoll. 

– Departementet har mulighet til å sikre at Grunnloven følges. Det er overraskende og frustrerende at de ikke bruker den. Nå setter vi vår lit til Stortinget. 

Les alle sakene i artikkelserien her