Ba kommunene rydde opp i regler for ytringsfrihet for ti år siden
For ti år siden oppfordret regjeringen kommunene til å rydde opp i reglene for ytringsfrihet. – Min oppfordring står fortsatt, sier Jan Tore Sanner.
Publisert
Sist oppdatert
– Kjære ordførere og fylkesordførere.
Slik startet daværende kommunalminister Jan Tore Sanner (H) et brev til alle norske kommuner og fylkeskommuner i 2016. Anledningen var Etikkonferansen og at Sivilombudet hadde påpekt at det i kommunene «hersker usikkerhet om hvor grensene for de ansattes ytringsfrihet går».
Statsråden gikk raskt fra kjærlige hilsninger til sakens kjerne. Han ba alle kommuner om å gå gjennom sine reglement og vurdere om de er i tråd med gjeldende rett, samt å vurdere andre tiltak for å sikre ansattes ytringsfrihet.
«Kommunene bør sette seg mål om å ha en ytringskultur i kommunen der ansatte i kommunen kan bruke ytringsfriheten sin. De ansatte i kommunene sitter på viktig kunnskap og har informasjon som kan bedre både samfunnsdebatten og kvaliteten på tjenestene», står det i brevet.
Nå har det gått ti år. Men Utdanningsnytts gjennomgang av retningslinjer og regler tyder på at mange kommuner fremdeles ikke er i mål.
En tredel av kommunene har en ordlyd i sine retningslinjer som advokater og juridisk avdeling i Utdanningsforbundet kategoriserer som «uklare» eller «problematiske».
Advokat Jon Wessel-Aas mener enkelte kommuner bryter Grunnloven.
Her kan du søke opp utdrag fra din kommunes retningslinjer og se juristenes vurdering. (lenker til retningslinjene finner du også om du klikker på "Utdanningsnytt" under tabellen.)
– Er drøftet siste året
Sanner er ute av politikken og er blitt statsforvalter i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. Men han skriver til Utdanningsnytt at oppfordringen fra 2016 står seg fortsatt.
– Som jeg understreket er det viktig at folkevalgte, ledere og ansatte er kjent med rammene for ansattes ytringsfrihet, sier Sanner og siterer seg selv på at kommunene bør gå gjennom retningslinjene med jevne mellomrom.
I en undersøkelse Samfunnsøkonomisk analyse gjorde for KS i fjor, svarte 90 prosent av kommunedirektørene at etiske retningslinjer er blitt drøftet i administrasjonen det siste året.
KS sitt råd er også at de offentliggjøres.
– Retningslinjene bør beskrive hvordan medarbeidere og folkevalgte skal håndtere interessekonflikter om for eksempel habilitet, bierverv og gaver og fordeler, skriver Lise Spikkeland, spesialrådgiver for lokaldemokrati og etikk i KS i en e-post til Utdanning.
KS har også etablert et uavhengig etikkutvalg for kommunesektoren, som nå ledes av Dagfinn Høybråten.
– Når det gjelder ytringsfrihet og varsling spesielt, så har KS laget en veileder om dette. KS Advokatene har vært sentrale i det arbeidet. Veilederen følger opp behovet Sivilombudet har uttrykt for å styrke kommunalt ansattes ytringsfrihet og endringene i arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling, opplyser Spikkeland.
Les også:
