Lærere opplever press fra ledelsen: 
– Må gå via rektor

Lærere sier de opplever press som gjør at de vegrer seg for å ytre seg offentlig. 7 av 10 sier de har fått negative reaksjoner – og de fleste av dem kom fra leder. 

Publisert

«Rektor vil at kommunikasjon med pressa skal via ham.»

«Om vi skal ha et leserinnlegg etc /ytre meninger må det avtales gjennom leder/rektor/skoleleder.»

«Jeg har jobbet i to forskjellige private barnehager, og kjenner som tillitsvalgt til flere andre barnehager, hvor det ofte blir oppfordret (fra styrer) til å ikke si negative ting i media, sosiale medier eller til venner og bekjente, fordi dette kan skade barnehagens omdømme og søkertall.»

Sitatene er hentet fra en spørreundersøkelse Utdanningsnytt har gjort blant lærere om ytringsfrihet. 

Der svarer 70 prosent at de har opplevd press som har gjort dem mer tilbakeholdne med å uttale seg offentlig. 

Blant dem som har uttalt seg kritisk, sier 7 av 10 at de har fått negative reaksjoner. 

Om undersøkelsen

Utdanning har i samarbeid med Utdanningsforbundet gjennomført en spørreundersøkelse om ytringsfrihet blant lærere i skoler og barnehager.

Den viser at:

  • 8 av 10 lærere føler seg ikke fri til å uttale seg om forhold på sin arbeidsplass. 
  • 5 av 10 føler seg ikke fri til å uttale seg om politikk og samfunnsspørsmål. 
  • 6 av 10 mener de ikke kan uttale seg offentlig uten å risikere negative reaksjoner. 

895 respondenter har svart på undersøkelsen. De jobber i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. (Fordelt med cirka en tredel i hver kategori). 

Hele undersøkelsen finner du på her. 

Artikkelserien er laget med støtte fra Fritt Ord. 

Omtrent halvparten oppgir at reaksjonene kom fra leder. 

Her kan du se hele undersøkelsen. 

Sjefen til sjefen 

Kjersti Løken Stavrum, som ledet Ytringsfrihetskommisjonen mener det må jobbes mer for å skape et godt ytringsklima på arbeidsplassene. 

Kjersti Løken Stavrum

– At offentlig ansatte ytrer seg om forhold de ser eller mener er viktig for offentligheten, er helt avgjørende. De sitter på fagkunnskapen, og vi trenger fagfolk som engasjerer seg sånn at vi får en opplyst debatt. Det gjelder absolutt også lærere, sier Stavrum.

– Det er ikke nok at sjefen sier at det er greit å ytre seg, også sjefen til sjefen må si ifra om at han ønsker at de ansatte skal bruke ytringsfriheten sin. Ansatte må føle en reell trygghet for at de kan ytre seg om ting som også ledelsen er uenig i eller som går imot det som arbeidsgiver har besluttet.

Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, ser alvorlig på funnene fra undersøkelsen. 

– Jeg hadde håpet at ting hadde bedret seg. Mange undersøkelser har pekt på dette problemet i årevis. Likevel ser vi ingen utvikling. Det gjør meg rett og slett forbanna og litt oppgitt.

Men han vil ikke legge ansvaret for ansattes ytringsfrihet utelukkende på den enkelte leder.

– De har åpentbart et ansvar, men det er først og fremst kommuneledelsens ansvar å rydde opp og skape systemer for et godt ytringsklima. Den enkelte leder i skole og barnehage står ofte selv i en skvis, sier Røsvoll. 

HØR PODKAST-DOKUMENTAREN «DET ER BEST OM DU TIER»: I serien møter du lærere som har brukt ytringsfriheten sin. Og som har fått betale for det.

Står i en skvis

Røsvoll viser til en undersøkelse forbundet gjorde i 2012. Der svarte over halvparten av landets rektorer og barnehagestyrere at de opplever at de er pålagt helt eller delvis munnkurv.

– Vi har mange eksempler på rektorer og styrere som har fått negative reaksjoner etter å ha uttalt seg om mangel på ressurser eller kutt i budsjettene. Det er fullstendig urimelig, sier han. 

Geir Røsvoll.

– Er det noe lærere ikke kan uttale seg om?

– Som arbeidstaker har du en lojalitetsplikt, og du må overholde taushetsplikten. Men om vi ser på Sivilombudets avgjørelser, så har de trukket vide grenser for hva ansatte kan si og mene på egne vegne. Det skal mye til for at slike uttalelser krenker lojalitetsplikten. Samtidig er også lærere forpliktet på opplæringslovens formålsparagraf og læreplanens overordnede del. I tillegg vil jeg minne om lærerprofesjonens etiske plattform. Den kan være en påminnelse om at lærere bør ytre seg om krevende temaer, sier Røsvoll.

– Hva med politiske markeringer, kan en lærer være aktivist for eksempel?

– Jeg kan ikke se at hva en lærer gjør på fritiden skal begrenses. Samtidig har dette to sider. Det vil fortone seg underlig om lærere den ene dagen i møte med elever skal bidra til inkludering, respekt og forståelse og så i ytringer i offentligheten fremme ekstremistiske holdninger av noe slag. Jeg kan ikke se at det vil fungere eller ha troverdighet.

Opp i Stortinget

På Stortinget reagerer politikere på tvers av partiene på det som kommer frem i undersøkelsen. KrF varsler at de vil ta opp saken i Stortinget.

– Jeg er oppriktig sjokkert over at det står så dårlig til med læreres ytringsfrihet. Vi har vært klar over at det har vært krevende å uttale seg om egen arbeidsplass, men at det er så mange som ikke tør var helt nytt for meg, sier utdanningspolitisk talsperson i Kristelig Folkeparti (KrF), Joel Ystebø til Utdanningsnytt. 

Grunnloven §100

Ytringsfrihet bør finne sted.

Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.

Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.

Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.

Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.

Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.