«Jeg har jobbet 25 år i skolen, og de kritiske røstene er blitt færre»

Slik svarer lærere i undersøkelsen Utdanningsnytt har gjort om ytringsfrihet.

I undersøkelsen kommer det frem at halvparten føler seg ikke fri til å uttale seg om politikk og samfunnsspørsmål.

6 av 10 mener de ikke kan uttale seg offentlig uten å risikere negative reaksjoner (se faktaboks i bunnen av saken). 

I tillegg er det mange lærere som mener at det bare er blitt verre med årene. Deres opplevelse er at ytringsrommet er blitt snevrere. Sitatene i denne saken er hentet fra undersøkelsen. 

Et stort flertall i undersøkelsen, 80 prosent, sier at de ikke føler seg fri til å uttale seg om ting på sin egen arbeidsplass.

Det inkluderer å dekke over faktiske forhold. 

I et intervju med Utdanningsnytt fortalte Toril Reehorst Kalsås, tillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Bergen, at hun selv har lagt på eller dekket over ting i jobben som barnehagelærer. 

– Jeg tror barnehageansatte gjør det for at foreldre ikke skal bli engstelige, sier Kalsås. 

Hun mener flere bør fortelle om hvordan det står til i barnehagene. 

– Foreldre må kunne stole på at vi snakker sant. Hvis vi skal få belyst at det er for få på jobb, må vi være ærlige om det. 

Hun får støtte av Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll. 

– Når lærere ikke tør å yre seg, mister barn og elever viktige forkjempere for et godt utdanningstilbud, og politikerne kan miste verdifull kunnskap om situasjonen ute i skoler og barnehager. 

Utdanningsforbundet sendte før sommeren et brev til Kommunal- og distriktsdepartementet der de ber staten gripe inn mot kommunale regler som begrenser læreres ytringsfrihet. KrF har også forslått en endring av kommuneloven. 

De ønsker å presisere lojalitetsplikten, gi lærere og andre kommuneansatte et vern mot gjengjeldelse når de bruker ytringsfriheten sin, og hindre kommuner og fylkeskommuner i å vedta retningslinjer som strider mot Grunnloven.

Forslaget skal behandles til høsten. 

«Trykkende press»

 I undersøkelsen Utdanningsnytt og Utdanningsforbundet har gjennomført er det flere lærere som peker på at også økonomi spiller inn. De mener  ytringsrommet blir enda snevrere når ressursene er knappe. 

– Vi har ikke ny forskning som bekrefter sammenhengen med arbeidssituasjon, presset økonomi og ytringsrom. Men i vår studie av ytringsfrihet i arbeidslivet fra 2016 fant vi en sammenheng mellom organisatoriske endringer og vurdering av ytringsrom. I negativ retning, skriver Fafo-forsker Sissel Trygstad i en e-post til Utdanningsnytt. 

«De som har vært igjennom omorganisering de siste to årene, vurderer det interne og eksterne ytringsklimaet som dårligere enn de øvrige», heter det i Fafo-rapporten. 

«Om dette er et forbigående fenomen eller mer varig, gir våre data ingen indikasjoner på. Men det at kritiske røster svekkes under endringsprosesser, kan også føre til at arbeidstakere unnlater å si fra om beslutninger, prosesser og virkninger som burde vært endret.»

– Om presset økonomi preger ytringsklimaet er en sammenheng som er verd å forfølge. Dersom snevre økonomiske rammer kobles sammen med en opptatthet av omdømme, kan man tenke seg en slik sammenheng, sier Trygstad. 

– Kritikk er ikke illojalt

Ruth-Line Meyer Walle-Hansen er advokat og leder for juridisk avdeling i Utdanningsforbundet. Hun sier til Utdanningsnytt at de bruker mye tid på å lære opp tillitsvalgte i ytringsfrihet. Hun oppfordrer alle til å lese rådene fra Ytringsfrihetskommisjonen om hvordan man kan skape et godt ytringsklima. 

– Lærere skal selvsagt overholde taushetsplikten, men utover det  har de et stort ytringsrom, sier Walle-Hansen. 

– Et generelt råd er å være tydelig på at man uttaler seg på egne vegne og at man ikke bruker navn på enkeltpersoner, sier hun. 

Walle-Hansen forteller at lojalitetsplikten som kommunene gjerne viser til i sine retningslinjer skaper stor usikkerhet. 

– Vi erfarer at det er stor usikkerhet blant våre medlemmer når det gjelder hva dette innebærer, sier hun. 

– Det er viktig å merke seg at en ytring kan være kritisk, plagsom og ubehagelig uten at den er illojal. 

Les også: Foreslår å nekte lærere å ytre seg på måter som «kan skade kommunens omdømme»