Vil hindre kommuner i å lage egne regler for ansattes ytringsfrihet

– Dagens tilstand og praksis ikke er bra. Når vi over tid ser mange eksempler på kommuner som har reglementer som er direkte ulovlige begrensninger av ytringsfriheten så må retten tydeliggjøres, sier Geir Røsvoll.

– Slike «retningslinjer» betyr i praksis at ytringsrommet innskrenkes og oppleves utrygt av ansatte i utdanningssektoren. Poenget er også at lærere og ledere  i skoler og barnehager har innsikt og mye å bidra med innenfor utdanningssektoren. Det er viktig kunnskap som samfunnet trenger, og det er viktige stemmer i hvordan vi får en bedre utdanningspolitikk, både lokalt og sentralt.

Tirsdag sendte forbundet et brev til Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) hvor de krever at regjeringen tar grep for å sikre ytringsfriheten til lærere og andre kommunalt ansatte. Forbundet krever at en slik rett lovfestes. Det betyr at kommuneloven må endres. 

Bakgrunn er undersøkelsen om  undersøkelsen om ytringsfrihet som Utdanningsnytt publiserte tidligere i vår (se faktaboks). 

Den viser at blant annet at 8 av 10 lærere føler seg ikke fri til å uttale seg om forhold på sin arbeidsplass (se faktaboks). 

Les også: Slik svarer lærere om ytringsfrihet

Utdanningsnytt har også gått gjennom retningslinjene for ytringsfrihet i alle landets kommuner. 120 av dem ble vurdert som "problematiske" av jurister og advokater. 

Det vil Utdanningsforbundet ha en slutt på. 

– Det er ingen grunn til at enkeltkommuner og -etater skal kunne lage egne retningslinjer for de ansattes grunnlovfestede ytringsfrihet. Ytringsfriheten er og skal være den samme, uavhengig av i hvilken kommune den ansatte jobber, skriver de i brevet til departementet. 

Les også: Sivilombudet: – Arbeidsgiver kan ikke slå ned på uønskede ytringer

Ny ordlyd

Forbundet peker på at for statlig sektor er de ansattes ytringsfrihet beskrevet i Etiske retningslinjer for statstjenesten. 

– Tilsvarende bør gjøres for kommunal sektor, på en måte som både sørger for at det gis retningslinjer som gir korrekt uttrykk for gjeldende rett og som forhindrer at enkeltkommuner kan lage sine egne retningslinjer, heter det i brevet. 

De foreslår at det innarbeides en ny bestemmelse i kommuneloven for å sikre kommuneansattes ytringsfrihet. Og de legger også til et forslag til ordlyden i en slik bestemmelse: 

Ansatte i kommuner har etter Grunnloven § 100 ytringsfrihet som enhver annen borger. Når de ytrer seg på egne vegne, kan kommunen som arbeidsgiver ikke gi uttrykk for eller håndheve andre begrensninger i de ansattes ytringsfrihet enn hva som i den enkelte sak er nødvendig og forholdsmessig på grunn av lovfestet taushetsplikt eller den alminnelige lojalitetsplikten i arbeidsforhold. 

Departementet fastsetter nærmere retningslinjer i forskrift som sikrer de ansattes rett til fritt å ytre seg i det offentlige ordskiftet i samsvar med ytringsfriheten. Kommunene kan ikke ha eller innføre andre retningslinjer enn dem som er fastsatt i slik forskrift. 

– Ulovlige begrensninger

Advokat Jon Wessel-Aas, som er en av landets fremste eksperter på ytringsfrihet og menneskerettigheter har også tatt til orde for at det må skje. 

– I dag finnes det gode veiledere både fra staten og KS. Problemet er at de ikke er bindende. Derfor ser vi fortsatt kommuner som lager egne lokale regler som uttrykker ulovlige begrensninger i ansattes ytringsfrihet, sa Wessel-Aas til Utdanningsnytt i mai. 

Les også: Nordtun vil ikke love nye tiltak for å sikre lærere ytringsfrihet – peker på kommunene

Røsvoll er av samme oppfatning. Han peker på Nordtuns svar til stortinget da hun fikk spørsmål om det trengs tiltak for å sikre læreres ytringsfrihet. 

– Har regjeringen for stor tillit til at kommunene ordner dette selv?

– Etter å ha hørt statsråden svar er det mye som tyder på det. Det har vært advart mot usikkerhet knyttet til ansattes ytringsfrihet over tid, fra flere hold, men likevel har vi sett liten grad av bedring. Blant annet ba daværende statsråd, Jan Tore Sanner, i 2016 om at kommunene måtte rydde opp i sine regler om ytringsfrihet. Utdanningsnytt sin artikkelserie om ytringsfrihet har også vist at det er et sterkt behov for å gjøre noe med dette.

– Opplever dere at det finnes politisk vilje til å gjøre en slik lovendring? 

– Jeg håper virkelig det. Jeg mener at behovet er godt dokumentert både gjennom undersøkelser og fra tydelige uttalelser fra Sivilombudet. Eksemplet Sandefjord som Utdanningsnytt har skrevet om viser jo også godt behovet. Dette er for alvorlig til at det kan være tilfeldig.