Krever tiltak for å sikre lærere ytringsfrihet:
– Kan ikke se at Nordtun tar dette alvorlig nok
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun lover dialog med KS om læreres ytringsfrihet. Det betrygger ikke Utdanningsforbundets leder, Geir Røsvoll.
Publisert
Sist oppdatert
– Det er bra at Kari Nessa Nordtun sier hun vil følge opp saken i møte med KS, men jeg ble ikke betrygget av svarene hun ga i Stortinget, sier leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll.
– Jeg ser ikke at hun tar dette på tilstrekkelig alvor.
Røsvoll leder et forbund med om lag 190.000 lærer-medlemmer. I en undersøkelse forbundet har gjennomført i samarbeid med Utdanningsnytt svarer 80 prosent av dem at de ikke føler seg fri til å uttale seg om forhold på arbeidsplassen.
Om lag halvparten kvier seg for å uttale seg om politikk og samfunnsspørsmål.
6 av 10 mener de ikke kan uttale seg offentlig uten å risikere negative reaksjoner.
Utdanningsnytt har også gjennomgått retningslinjene landets kommuner har for ytringsfrihet for ansatte. Advokater og eksperter har sett på utdrag fra disse. En tredel av dem får stempelet "uklare" eller "problematiske".
Advokat Jon Wessel Aas går så langt at han mener noen av kommunene bryter med Grunnloven.
Her kan du sjekke vurderingen av din kommunes retningslinjer. Du kan lese utdrag og en mer detaljert gjennomgang av hver enkelt kommune i kildelenken i bunnen av grafikken. Klikk på «Utdanningsnytt - Last ned data. »
– Må legge hardere press
Forrige uke var undersøkelsene tema i Stortingets spørretime.
Rødts Hege Bae Nyholt stilte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun spørsmål om hva hun vil gjøre for å bedre ytringsklimaet for lærere.
Nordtun lovet å ta med seg temaet i dialog med KS, og pekte på arbeidsgivers ansvar:
– Jeg har tillit til at kommuner og fylkeskommuner gjennomgår egne retningslinjer og legger til rette for god ytringskultur for lærere og ledere, så vel som andre ansatte i kommunen.
Det betrygger ikke UDF-lederen:
– Det må legges et hardere press på kommunene. Det Utdanningsnytt har dokumentert beskriver et stort alvor. Jeg klarer ikke å lese det store alvoret i svaret Nordtun gir i Stortinget, sier han.
– I et møte med KS bør både kommunalministeren og kunnskapsministeren møte for å finne ut hva de kan gjøre for å sikre at kommunene har regler som faktisk sikrer de ansatte ytringsfrihet.
Også Lærerprofesjonens etiske råd har meldt seg på i debatten. I en uttalelse skriver de:
«Lærerprofesjonens etiske råd ser med stor uro på funnene i Utdanningsnytts spørreundersøkelse om ytringsfrihet blant lærere i skoler og barnehager. Funnene i undersøkelsen vitner om en ytringskultur som gir grunn til bekymring. Hvis lærere er tause, vil beskrivelsen av hvordan det står til i norske skoler og barnehager, overlates til andre aktører, med større avstand til elevene og barnehagebarna.»
– Gjentakende problem
I spørretimen på Stortinget fikk også Nordtun spørsmål om det er behov for en ny ytringsfrihetskommisjon for ansatte i skoler og barnehager, eller om ministeren vil intensivere skoleringen av kommuner og fylkeskommuner. Det svarte hun ikke på.
Men Røsvoll mener det er en god idé.
– Om det skal være en kommisjon eller utvalg skal jeg ikke mene noe om, men det er et behov for en skikkelig gjennomgang av kommunenes retningslinjer og praksis. At ansatte ikke har ytringsfrihet slik Grunnloven beskriver er et stort og gjentakende problem, sier han.
I 2016 sendte daværende kommunalminister Jan Tore Sanner et brev til alle landets kommuner og fylkeskommuner der han ba dem rydde opp i reglene for ytringsfrihet. Da hadde Sivilombudet påpekt at det i kommunene «hersker usikkerhet om hvor grensene for de ansattes ytringsfrihet går».
Les flere av Sivilombudets kjennelser her.
Seks år senere, i 2022, leverte Ytringsfrihetskommisjonen fra seg sin rapport. De konkluderte med at det står bra til med ytringsfrihet i Norge, med ett unntak: I arbeidslivet. De viet derfor en egen del av rapporten til dette. Og sendte fra seg ni bud til et godt ytringsklima på jobben.
– Likevel har ikke situasjonen bedret seg. Hvorfor skal vi tro at et møte med KS skal føre til store endringer? Regjeringen må ta dette på mye større alvor, sier Geir Røsvoll.
– Det er totalt uakseptabelt og uholdbart at kommuner har retningslinjer som begrenser ansattes ytringsfrihet på denne måten. De politiske signalene må være klinkende klare. Presset på kommunene må komme fra regjering og fra KS. Det er faktisk snakk om å oppfylle Grunnlovens bestemmelser.
– Demokratiet er truet
Røsvoll mener konsekvensene kan bli store dersom lærere blir hindret i å komme med sine meninger og innspill.
– Faglig og berettiget kritikk fra profesjonen er ikke støy. Det er læreres ansvar å si ifra om de mener politiske vedtak og prosjekter i skoler og barnehager har negative konsekvenser, eller om vi ikke har ressursene som trengs. Det er vår plikt og den profesjonsetiske motstandskraften er ekstra viktig i den tiden vi lever i nå.
Lærerprofesjonens etiske råd påpeker det samme. De skriver:
– Vi ser også med bekymring på følgene av lærernes taushet – for barnehagen og skolen, for samfunnsdebatten og for det medborgerskap som skal føre demokratiet videre til nye generasjoner. Bakteppet for bekymringen er en verdensorden der grunnleggende verdier og holdninger som demokratiet bygger på, er truet. I en verdenssituasjon hvor demokratiske prinsipper utfordres av autoritære krefter, er det særlig viktig å støtte opp om læreres samfunnsbyggende rolle.
