Råd til et bedre ytringsklima på jobben 

Her får du gode råd til hvordan både ansatte og ledere kan sørge for et godt ytringsklima. 

Hånd med megafon foran en tavle fylt med tegnede ikoner.
Megafon Ytringsfrihet
Publisert

– At offentlig ansatte ytrer seg om forhold de ser eller mener er viktig for offentligheten, er helt avgjørende. De sitter på fagkunnskapen, og vi trenger fagfolk som engasjerer seg sånn at vi får en opplyst debatt. Det gjelder absolutt også lærere, sier Kjersti Løken Stavrum. 

Kjersti Løken Stavrum

– De underviser den oppvoksende slekt og må kunne vise at det å ytre seg er både bra og viktig.

Stavrum er daglig leder i stiftelsen Tinius. I 2022 ledet Ytringsfrihetskommisjonen. De konkluderte med at det generelt står ganske så bra til med ytringsfriheten i Norge, men ett område skiller seg ut: arbeidslivet.

Stavrum mener det må jobbes mer for å skape et godt ytringsklima på jobb.

– Det er ikke nok at sjefen sier at det er greit å ytre seg, også sjefen til sjefen må si ifra om at han ønsker at de ansatte skal bruke ytringsfriheten sin. Ansatte må føle en reell trygghet for at de kan ytre seg om ting som også ledelsen er uenig i eller som går imot det som arbeidsgiver har besluttet.

Laget ni bud 

Utdanningsnytt har gjort en spørreundersøkelse blant lærere om ytringsfrihet. 

Den viser blant annet at 8 av 10 lærere ikke føler seg fri til å uttale seg om forhold på sin arbeidsplass (se faktaboks nederst i saken). De vegrer seg også for å si hva de mener om politikk og samfunnsspørsmål og mange mener de risikerer negative reaksjoner om de gjør det.

Utdanningsnytt har også gjennomgått retningslinjene i landets kommuner for ytringsfrihet for ansatte. Advokater og eksperter har sett på utdrag fra disse retningslinjene. En tredel av dem får stempelet "uklare" eller "problematiske". 

Advokat Jon Wessel Aas går så langt at han mener noen av dem bryter med Grunnloven. 

For å hjelpe partene  arbeidslivet med å skape et bedre ytringsklima bestemte Ytringsfrihetskommisjonen seg for å lage et sett råd - eller ni bud, for ytringsvett i arbeidslivet. 

Den ene er rettet mot arbeidsgivere og ledere, den andre mot arbeidstakere: 

Lederens ni bud

Du skal kjenne lovgivning og rettspraksis som regulerer arbeidstakeres ytringsfrihet.

Du skal huske at ytringsfriheten er grunnlovsfestet, og i konkrete saker selv demonstrere at du er lojal til dine medarbeidere og grunnprinsippet for ytringer.

Du skal informere og gi opplæring også om arbeidstakerens ytringsfrihet dersom du informerer om styringsretten, lojalitetsplikt til virksomheten og den enkeltes omdømmeansvar.

Du har som leder, også etter arbeidsmiljøloven, et spesielt ansvar for å skape en god ytringskultur. En lav terskel for å ytre seg skaper en tillitskultur som kan forhindre at problemer vokser til varslingssaker eller unødige konflikter.

Du skal respektere at arbeidstakeren er en demokratisk borger som på egne vegne har rett til å delta i den offentlige samtalen. Lojale arbeidstakere bruker kompetanse tilegnet på arbeidsplassen til å berike samfunnets ordskifte. De viser lojalitet også når de fremmer forslag, motforestillinger og kritikk.

Du skal bruke kommunikasjonsavdelingen til beste for offentligheten, for eksempel ved åpenhet, raus tilgjengeliggjøring av informasjon og mer offentlighet enn det lovverkets minimumskrav forutsetter for offentlige eller private virksomheter.

Du skal unngå at en samtale med en medarbeider om offentlige ytringer kan oppfattes som en represalie.

Du kan gjerne gi støtte til arbeidstakere som står i et krevende offentlig ordskifte.

Du skal være varsom med å gi en jobbsøker negativ vurdering ut fra offentlig engasjement eller aktivitet i sosiale medier.

Kilde: Ytringsfrihetskommisjonens (2022) plakater for ytringsvett i arbeidslivet.

Arbeidstakerens ni bud

Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon og internasjonale konvensjoner gir deg ytringsfrihet. Denne ytringsfriheten gjelder også når du er på jobb.

Ytringsfrihet skal bidra til en åpen og opplyst offentlig samtale. Meninger og fakta om faglige og administrative spørsmål er viktig for en slik opplyst samtale, også dersom arbeidsgiver oppfatter disse som uønskede eller uheldige.

Selv om arbeidsgiver har styringsrett, kan vedkommende ikke bestemme hva eller hvordan du skal ytre deg.

Som ansatt har du en ulovfestet plikt til å opptre lojalt og ikke påføre arbeidsgiver unødvendig skade. Andre bestemmelser som begrenser din ytringsfrihet, er bl.a. lovbestemt taushetsplikt, sikkerhets- og konkurransehensyn. Disse begrensningene skal alltid vurderes opp mot ytringsfriheten.

Ifølge arbeidsmiljøloven skal arbeidsgiver legge til rette for et godt ytringsklima. Be om opplæring i ytringsfrihet når arbeidsgiveren din informerer om lojalitetsplikt og omdømmeansvar.

Arbeidsgiver bestemmer hvem som kan uttale seg om hva på vegne av virksomheten.

Lojale arbeidstakere bruker sin kompetanse til å berike samfunnsdebatten.

Varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen har en særlig sterk beskyttelse. Sett deg inn i bestemmelsene som gjelder for varsling.

Snakk gjerne fra levra, men la budskapet gå om hjernen og hjertet før du formidler dem.

Kilde: Ytringsfrihetskommisjonens (2022) plakater for ytringsvett i arbeidslivet.

Dette sier Grunnloven §100:

Ytringsfrihet bør finne sted.

Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.

Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.

Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.

Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.

Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.

Dette sier Arbeidsmiljøloven:

Arbeidsmiljøloven

§ 1-1.Lovens formål

Lovens formål er:

c. å legge til rette for et godt

ytringsklima i virksomheten

Om undersøkelsen til Utdanningsnytt

Utdanning har i samarbeid med Utdanningsforbundet gjennomført en spørreundersøkelse om ytringsfrihet blant lærere i skoler og barnehager.

Den viser at:

895 respondenter har svart på undersøkelsen. De jobber i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. (Fordelt med cirka en tredel i hver kategori). Hele undersøkelsen finner du her

Artikkelserien er laget med støtte av Fritt Ord.