– For å holde ytringsfriheten ved like, må den brukes og forsvares

– For å holde ytringsfriheten ved like, må den brukes og forsvares, sa Erlend Kaldestad Hanstveit (Ap), statssekretær i Kultur og likestillingsdepartementet, da han innledet på et frokostmøte i regi av Unesco mandag,

Han pekte på at ytringsfriheten er under press både globalt og lokalt, og at det kan skje subtilt, gjennom selvsensur, vedvarende hets eller trakassering. 

– Det kan også skje gjennom politisk press, eller det kan handle om å tørre å tre inn i det offentlige rom, sa han.

– Det som sjokkerer, fornærmer og forstyrrer

Hanstveit sa at akademisk frihet er en grunnleggende forutsetning for demokratiet.

– Dersom forskere presses til taushet – eller sensurerer seg selv – blir grunnlaget for informerte avgjørelser svekket, sa han.

Han nevnte også at kunstnerisk frihet gir rom for erfaringer, perspektiv og uttrykk som ikke alltid fanges opp av verken politikk, media eller forskning. 

– Ytringsfriheten omfatter også det som sjokkerer, fornærmer og forstyrrer oss. For dersom vi skal regulere offentligheten slik at alt som er ubehagelig blir fjernet, da står vi i fare for å miste mye, sa han. 

Hanstveit sa også at det er viktig å bruke stemmen sin til å snakke ned dehumaniserende retorikk. Norge topper ytringsfrihetsstatistikken.

Ytringsklima

For 10. året på rad topper Norge «Reportere uten grensers» statistikk og er kåret til verdens mest pressefrie land. Oppslutningen om ytringsfriheten er stor i Norge og redaktørstyrte medier står sterkt. 

– Likevel er det ikke bare å lene seg tilbake, mener Hanstveit.

Han fikk full støtte fra Kristine Foss, jurist og rådgiver i Norsk presseforbund. For selv om Norge topper listen, går det feil vei globalt. For eksempel har USA falt 7 plasser på ett år. Og for første gang siden målingene startet for 25 år siden, faller over halvparten av landene inn i kategorien vanskelige eller svært vanskelige forhold for pressefriheten. 

– Journalisters manglende innsyn og muligheter til kritisk dekning av myndighetene begrunnes i hensynet til nasjonal sikkerhet og antiterrorlovgivning. 

Foss viste også til en fersk rapport fra Den internasjonale journalistorganisasjonen IFJ som viser hvordan overvåkningsteknologi brukes til å drepe ytringsfriheten i det stille. Hun fortalte også om hvordan lokale medier forsvinner i USA og erstattes med sosiale medier, en trend som også sprer seg til andre land. Slik spres propaganda, konspirasjonsteorier og feilinformasjon.

- Slik hindres folk i å gjøre seg opp en mening på et informert, faktabasert grunnlag, sa Foss.

Så gikk hun over til å snakke om mangel på åpenhet. Hun trakk blant annet fram offentlig ansattes frykt for å ytre seg og viste til Utdanningsnytt.

Utdanningsnytt har i samarbeid med Utdanningsforbundet gjennomført en spørreundersøkelse om ytringsfrihet blant lærere i skoler og barnehager.

– Den viser  at 8 av 10 ansatte i skoler og barnehager ikke føler seg fri til å uttale seg om forhold på egen arbeidsplass. Og 6 av 10 sier de ikke kan uttale seg offentlig uten å risikere negative reaksjoner. Etter å ha lest dette, skrev en lærer i videregående skole på Facebook: 

«Hvordan skal elever, lærere, foreldre og politikere ta gode valg om skolen, dersom de ikke vet hva som skjer der?»

Denne problemstillingen ble tatt opp også av Ytringsfrihetskommisjonen. De beskrev hvordan  arbeidstakere lar være å uttale seg av frykt for at arbeidsplassen vil få et svekket omdømme.

Hatretorikk

Filmskaper Deeyah Khan (bildet under) er UNESCO–ambassadør. Etter å ha arbeidet med dokumentarfilmer i Storbritannia og USA i to tiår, har hun nå flyttet tilbake til Norge etter råd fra sin advokat. Begrunnelsen var familiens trygghet.

– Det var vanskelig for meg å akseptere det, sa Khan. 

Hun forteller at ytringsklimaet i USA har forverret seg kraftig det siste året. Samtidig er hun opptatt av hvordan hatretorikken spres over hele verden, blant annet gjennom sosiale medier.

Hun fortalte om ulike virkninger av press fra Trump-regimet. Hun er også opptatt av at totalitære regimer andre steder i verden nå lar seg inspirere av det Trump-administrasjonen gjør.

– Slik senkes listen for presse-, ytrings- og akademisk frihet globalt. USA scorer stadig lavere på demokrati-indekser. Forskere, journalister og kunstnere lever nå under press.

Khan viste til at Norge gjør det bra på undersøkelser om pressefrihet, kvinners og minoriteters rettigheter, men det likevel viktig å være på vakt.

– Ytringsfrihet må praktiseres i klasserommene. For vi lever ikke i en boble i Norge. Vi er ikke immune mot påvirkning. Unge følger med på oss voksne, de følger med på om vi står opp for dem, om vi er villige til å bekjempe en dehumaniserende retorikk, sa Khan.