Må spare for å kunne sende én lærer på videreutdanning

Den nye tilskuddsordningen for videreutdanning skal gi mer lokal frihet. For små kommuner kan resultatet bli det motsatte.

– Grunnlaget for den nye tilskuddsordningen gjør at vi kommer dårlig ut, selv om det er gjort forsøk på å kompensere. Vi har gode ressurser, men sliter med å oppfylle kompetansekravene, særlig på de øverste trinnene og spesielt i matematikk og naturfag, sier Kristine Monsen til Utdanningsnytt.

Hun er rektor på Husøy skole i Træna kommune, en av de minste kommunene i Norge, med én skole med under 30 elever fordelt på ti trinn og rundt sju lærere.

Hun ser med bekymring på hvilke konsekvenser den nye tilskuddsordningen for videreutdanning vil få for både hennes kommune, men også andre mindre kommuner i Norge.

Tilskuddet beregnes ut fra antall barn, elever, lærlinger og lærekandidater i den enkelte kommune, fylkeskommune eller private skole, som utgjør 75 prosent av midlene.

I tillegg får hver skole og barnehage et grunntilskudd, og det gis kompensasjon for lange reiseavstander og ulik tilgang til utdanningsinstitusjoner, basert på en sentralitetsindeks.

I januar opplyste Kunnskapsdepartementet at det hadde fastsatt tre forskrifter for tilskudd til kompetanseutvikling for ansatte i barnehage og skole.

Med ordningen skal lærere, fagarbeidere og andre ansatte i skolen med høyere utdanning få mulighet til å delta på videreutdanning med 25 prosent fri med lønn.

– Den nye tilskuddsordningen er ment å støtte dette arbeidet ved å gi rom for mer langsiktig og lokal planlegging av kompetanseutvikling, skriver avdelingsdirektør Ida Large i Utdanningsdirektoratet (Udir)  i en e-post til Utdanningsnytt.

Det er Udir som forvalter tilskuddsordningen. Kommunene, fylkeskommunene eller private eiere prioriterer hvem som skal delta på videreutdanning. 

Udir svarer på Monsens problemstilling lenger ned i saken.

Les også: Her får barnehagelærere med videreutdanning adjunktlønn

– Kan kanskje sende én ansatt

Men på Husøy skole vil de imidlertid ikke ha råd til å sende noen lærere på videreutdanning det kommende skoleåret, sier rektor Kristine Monsen.

– Tilskuddene beregnes i stor grad ut fra antall elever og lærlinger. Med under 30 elever og ingen lærlinger kommer vi dårlig ut, selv om sentralitetsindeksen skal kompensere noe. For oss betyr det at vi må spare for å kunne sende én lærer på videreutdanning, sier hun. 

– Skal en lærer ta videreutdanning i for eksempel matematikk, kreves det minimum 60 studiepoeng. Med dagens ordning kan vi kanskje sende én ansatt hvert andre år.

Les også: Kommentar: Videreutdanning må lønne seg

Udir: – Har forståelse

Avdelingsdirektør Ida Large i Udir skriver til Utdanningsnytt at den nye ordningen skal gi flere yrkesgrupper i laget rundt barnet og eleven mulighet for videreutdanning basert på lokale behov. 

Midlene skal fordeles etter objektive og mer utjevnende kriterier enn tidligere, og til langt flere eiere enn før, opplyser Large.

– Vi er kjent med at enkelte små kommuner opplever at tilskuddet til videreutdanning er lavere enn i den tidligere søknadsbaserte ordningen, og vi har forståelse for at dette kan gjøre planleggingen utfordrende, særlig på kort sikt.

Udir peker på at dette er en ny ordning som vil ta noe tid å innarbeide lokalt.

– 2026 er et overgangsår, der tilskuddet kun gjelder for høstsemesteret. Fra 2027 vil midlene fordeles likt mellom vår og høst, noe som vil gi bedre grunnlag for planlegging over tid, skriver Large.

– Tilskuddet beregnes ut fra tre hovedelementer. Den største delen går på antall barn, elever, lærlinger og lærekandidater i den enkelte kommune, fylkeskommune eller private skole, som utgjør 75 prosent av midlene. I tillegg gis det et grunntilskudd per skole og barnehage, og en kompensasjon for reiseavstander og ulik tilgang til utdanningsinstitusjoner etter en sentralitetsindeks.

– Hvordan mener Udir at kommuner med svært få elever og lærere skal klare kompetansekravene i skolen?

– For små kommuner vil det ofte være nødvendig å planlegge over tid. Tilskuddet kan brukes fleksibelt og overføres over inntil tre år, slik at kommunene kan samle midler og prioritere de fagene eller fagområdene og trinnene der behovet er størst.

Les også: Studie: Mange underviser i kroppsøving uten kompetanse i faget

– Få skal dekke mange krav

Hittil har kommunen hatt større handlingsrom, mener rektor Monsen.

– Gjennom ordningen «Kompetanse for kvalitet» har vi hatt gode muligheter til å videreutdanne lærerne, slik at vi kan tilby den kompetansen elevene fortjener og som lovverket krever.

– Vi jobber systematisk med videreutdanning basert på en lokal plan, for å unngå sårbarhet ved utskiftinger. Med statlig støtte har vi nesten hvert år kunnet sende en lærer på videreutdanning.

Og som liten skole er Træna ekstra sårbare for endringer i staben, påpeker Monsen.

– Samtidig er vi en liten skole med en del utskifting i personalet. Kompetansen vi har ett år, er ikke nødvendigvis der det neste, og få ansatte skal dekke mange krav.

Hun sier hun opplever at det ikke bare er små kommuner som rammes, men at forskjellen er at utslagene blir enda tydeligere der. 

– Både nabokommuner og større kommuner deler bekymringen. Det virker som en generell innstramming i videreutdanning, samtidig som kompetansekravene består.

– Risikerer avvik

Monsen har tatt opp bekymringen med både Utdanningsforbundet og Utdanningsdirektoratet. 

– I tillegg kreves det at elever med individuelt tilrettelagt opplæring undervises av lærere med spesialpedagogisk kompetanse, noe som også er et reelt behov hos oss.

– For oss blir det svært krevende å oppfylle kravene fremover, og vi risikerer avvik i flere fag og på flere trinn, fortsetter Monsen.

På spørsmål om hvordan Udir vil følge med på hvordan ordningen slår ut for mindre kommuner, svarer Large at de skal se hvordan ordningen fungerer i praksis og vil ha tett dialog med barnehage- og skoleeiere. 

– Målet er å støtte barnehagene og skolene i å planlegge langsiktig kompetanseutvikling, slik at kompetansekravene og andre behov for kompetanseutvikling kan oppfylles over tid. Erfaringene fra overgangsåret 2026 vil være viktige i det videre arbeidet, skriver Large.

Lærerstandens kompetanse er for smal

Studie: Mange underviser i kroppsøving uten kompetanse i faget