Lærerstandens kompetanse er for smal

Politikere har lenge ivret for å øke utdanningsnivået i skolen, og nylig ble opplæringsloven endra slik at lærerutdanning blir et krav for å bli ansatt som lærer i skolen.

Lærerkompetanse diskuteres ofte. Men diskusjonen har gått inn i et smalt spor. De fleste virker mest opptatt av om og hvor lang utdanning den enkelte lærer har. Hva slags utdanning lærerne har, er sjelden et tema. Det gjør det vanskelig å få øye på at kunnskapspolitikken i skolen og lærerutdanninga både er skjev og smal.

Lærernes kompetanse er ujevnt fordelt

SSBs oversikt over læreres fagkompetanse viser at lærernes utdanningsnivå øker. Samtidig er utdanning ujevnt fordelt mellom skolefagene. Hele 90 prosent av norsk- og matematikklærerne i grunnskolen har studiepoeng i fagene sine. I mat og helse er mønsteret det motsatte. Der har godt over halvparten av lærerne ingen fagspesifikke studiepoeng. Det samme gjelder musikk, kunst og håndverk og kroppsøving.

Statistikken viser også at det er de eldste lærerne som har høyest fagkompetanse i kunst og håndverk og musikk. Når de eldste lærerne går av med pensjon, vil utdanningsnivået i disse fagene fortsette å falle hvis det ikke blir tatt grep i dag.

Etter at Lærerløftet ble innført i 2014, har lærernes kompetanse økt mye i norsk, matematikk og engelsk, men samtidig gått ned i mange av de andre fagene. Satsing på læreres kompetanse har altså ikke makta å utjevne forskjellene. Paradoksalt nok virker det som forskjellene mellom fagene tvert imot øker.

Skriftlighetens bakside

Lærere har mer utdannelse enn før, men studiepoengene kommer færre fag til gode. Lærernes kompetanse speiler slik sett den smale kunnskapspolitikken som har preget skolen de siste 20–30 årene. Det har lenge vært en ensidig satsing på norsk og matematikk i skolen.

En utfordring her er at skolen fortsatt har det samme brede mandatet som før. Skolen skal legge til rette for danning og utdanning, og en bred fagkrets har vært en viktig del av det. Hvordan skal lærere med en skjev og smal kompetanse ivareta bredden i skolens mandat?

Skjevheten rammer flere kunnskapsområder, men nedprioriteringa av praktisk-estetiske fag er slående. Hvordan skal disse fagene beholde og utvikle sin praktiske egenart i en skole preget av en skriftlig orientert kunnskapspolitikk?

Det kollektive ansvaret for skolens mandat

Skolen bryter ikke sammen når en pensjonert musikklærer erstattes med en nyutdanna norsklærer. Små endringer i skolens innhold glir umerkelig inn som den nye normalen. Det er vanskelig å få øye på små endringer over tid. Det gjør det vanskelig å diskutere og problematisere den smale kunnskapspolitikken som preger skolen i dag.

Historien viser at satsing på lærerkompetanse ikke nødvendigvis bøter på skjevhetene. Det holder altså ikke å rope på mer utdanning i skolen. Det er vel så viktig å spørre hvilken utdanning lærere har og ikke har, og hvordan vi kan utforme en kompetansepolitikk i dag som sikrer at framtidas lærerstand er i stand til å ivareta grunnskolens brede mandat.