Staten slår fast ulovlig høy husleie:
Barnehagekonsern vurderer å ta staten til retten

Barnehagebygg har blitt milliardindustri, og nå kan staten få nok en rettssak i fanget. – Saken kan få konsekvenser langt utover én enkelt barnehage, mener Norlandia-direktør.

Norlandia Gaustadskogen barnehage.
Publisert Sist oppdatert

Barnehagemilliardene

I 2003 ble politikerne enige om en av Norges største velferdsreformer. De ville bygge barnehager til alle med god hjelp fra private aktører. 

I dag er flere barnehagemilliardærer på listen over Norges rikeste.

De siste årene har de solgt barnehagebygg ut av landet for over 14 milliarder kroner.

Barnehagemilliardene er en artikkelserie fra Utdanningsnytt og E24.

Her finner du de andre artiklene i serien.

De siste tjue årene har private barnehager blitt milliardbutikk, og fire store barnehagekonsern har vokst fram i Norge. Storkonsernene har kjøpt opp en lang rekke barnehager, og gjennom de siste årene har de solgt flere hundre barnehagebygg til internasjonale oppkjøpere.

Den største aktøren, Læringsverkstedet, har saksøkt staten, fordi staten mener konsernet har brutt loven gjennom å lempe oppkjøpskostnader over på barnehagedriften. Læringsverkstedet tapte i tingretten, men har anket saken.

Og nå kan staten ende med nok en rettssak, denne gang knyttet til hva som er markedsmessig husleienivå for private barnehager.

– Det er naturlig for oss å vurdere alle relevante alternativer, inkludert en eventuell rettslig prøving, nettopp fordi saken har en prinsipiell karakter og kan få konsekvenser langt utover én enkelt barnehage, skriver Kristin Voldsnes, divisjonsdirektør i Norlandia Barnehagene, i en e-post.

Norlandia Barnehagene er en av Norges største barnehagekjeder med over 120 private barnehager. I et tilsyn i fjor konkluderte Utdanningsdirektoratet med at Norlandia Gaustadskogen barnehage i Oslo hadde betalt overpris i husleie. Barnehagen leier bygget av et annet selskap i Norlandia-konsernet. 

Utdanningsdirektoratet krevde rundt 600 000 kroner tilbakebetalt etter tilsynet

Norlandia klagde saken inn til Kunnskapsdepartementet, som er øverste klageinstans. Nå har departementet konkludert med at det ikke er grunnlag for å endre vedtaket fra Utdanningsdirektoratet.

Voldsnes skriver at de tar vedtaket fra departementet til etterretning, og at de vil bruke tid på sette seg inn i begrunnelsen fra departementet før de tar stilling til veien videre.

– Vår vurdering er at tolkningen av regelverket knyttet til husleiekostnader er for snever, og ikke reflekterer den økonomiske realiteten i sektoren, skriver hun.

Tror det ender i retten

Utdanningsdirektoratet har også konkludert med ulovlig høy husleie i en annen Norlandia-barnehage, Glassverket barnehage i Bærum. Dette tilsynet er også klaget inn til Kunnskapsdepartementet, som ennå ikke har fattet vedtak i den saken. 

De ulovlige husleiene

Utdanningsdirektoratet har gjennomført økonomisk tilsyn med Norlandia Glassverket barnehage i Bærum og Norlandia Gaustadskogen barnehage i Oslo. Tilsynene tar kun for seg husleiene i 2021.

Norlandia Glassverket leier lokaler av det tyskeide selskapet Kinland.

Norlandia Gaustadskogen leier lokaler av et annet selskap i Norlandia-konsernet.

Utdanningsdirektoratet fikk Veridian Analyse til å gjøre en uavhengig leieprisvurdering i de to barnehagene. De mener markedsprisen er langt lavere enn hva barnehagene betaler i dag.

Glassverket barnehage betalte rundt 3,5 millioner kroner i husleie i 2021. Ifølge Utdanningsdirektoratet tilsier estimatet fra Veridian Analyse at riktig leienivå ville vært rundt 1,7 millioner.

Gaustadskogen barnehage betalte drøyt 4 millioner kroner i husleie i 2021. Ifølge Utdanningsdirektoratet tilsier estimatet fra Veridian Analyse at riktig leienivå ville vært litt under 3,5 millioner.

Direktoratet har også sammenlignet leieprisene med hva andre private barnehager i samme kommune betaler i husleie. 

Direktoratet krevde først over 1,4 millioner kroner tilbakebetalt fra Glassverket barnehage. I klagebehandlingen mer enn halverte de kravet etter at Norlandia fant en verditakst for eiendommen fra 2009, noe direktoratet aksepterte som utgangspunkt for å fastsette husleieprisen.

Utdanningsdirektoratet konkluderer med at begge barnehagene har betalt ulovlig høye husleier:

  • For Gaustadskogen utgjør tilbakebetalingskravet rundt 600 000 kroner.  Her kan du lese tilsynsrapporten.

  • Glassverket fikk et tilbakebetalingskrav på 634 000 grunnet for høy husleie, i tillegg til drøyt 258 000 fordi de også har belastet husleie for et bygg som direktoratet mener ikke er relevant for barnehagedriften. Her kan du lese tilsynsrapporten.

I tilsynet gjør direktoratet en rekke justeringer og vurderinger som er «til gunst for barnehagen», noe som bidrar til å redusere kravet.

Norlandia klaget begge tilsynene inn til Kunnskapsdepartementet. Departementet har opprettholdt vedtaket fra Utdanningsdirektoratet for Gaustadskogen, mens klagesaken for Glassverket ennå ikke er avgjort.

Glassverket barnehage leier sine lokaler av det tyskeide selskapet Kinland. Utdanningsnytt og E24 har i samarbeidsprosjektet Barnehagemilliardene skrevet en serie saker om hva som skjedde da over 450 norske barnehagebygg ble solgt til internasjonale investorer for milliardbeløp. 

«Det er løp og kjøp», har Sølve Bærug, førsteamanuensis ved Institutt for eiendom og juss ved NMBU, sagt om avtalene de utenlandske investorene sikret seg da de storhandlet barnehagebygg.

Da Utdanningsdirektoratet i fjor konkluderte med ulovlig høye husleier, mente han avvikene mellom husleiene og de uavhengige vurderingene i tilsynet var uvanlig høye. Han trodde det sannsynligvis ville ende i retten dersom staten opprettholdt vedtaket, noe Kunnskapsdepartementet nå har gjort i én av sakene.

– Det er vanskelig å se hvordan Norlandia skal håndtere det. Hvis de ikke får justert leieavtalen, kan de risikere å få tilbakebetalingskrav hvert eneste år fra tilsynsmyndighetene, sa Bærug.

Husleietilsynene og kravet om tilbakebetaling gjelder kun ett enkelt år. Leieprisene har imidlertid vært tilsvarende høye i årene både før og etter tilsynsåret 2021.

– Lite troverdig

Kristin Voldsnes i Norlandia Barnehagene mener private barnehager over tid har vært underfinansiert på eiendom.

– Dette handler ikke om avkastning, men om faktiske kostnader knyttet til å bygge, finansiere og drifte godkjente barnehagebygg. Analyser av byggekostnader viser at nivået i dag ligger betydelig over både kapitaltilskuddet og det som defineres som «markedsmessig» husleie, skriver hun.

Voldsnes peker også på at husleienivået i kommunalt eide Oslobygg i mange tilfeller er høyere enn Norlandia-barnehagen det er ført tilsyn med, noe Utdanningsnytt og E24 har skrevet om i en tidligere sak.

– Det fremstår som lite troverdig at husleien i en privat barnehage kan vurderes som for høy, når Oslo kommune i det samme markedet opererer med et høyere leienivå. Dette rokker ved selve grunnlaget for vurderingen, og reiser prinsipielle spørsmål om hvordan «markedsmessig» husleie faktisk fastsettes og praktiseres, skriver Voldsnes.

Du kan lese hele svaret fra Norlandia i bunn av saken.

– Klart høyere husleie

Kunnskapsdepartementet mener på sin side at husleietallene fra Oslo kommune viser internleie mellom kommunale barnehager og Oslobygg, og at «slike tall har begrenset verdi som utgangspunkt for å estimere prisnivået som vil oppstå i et leiemarked med uavhengige aktører». 

I vedtaket skriver de: «Departementet mener at beregningene gir et tilstrekkelig grunnlag for å kunne konkludere med at barnehagen har betalt en leie for barnehagen som var klart høyere enn det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter. Selv om det er vanskelig å fastsette riktig nivå helt presist, viser departementet til at de ulike metodiske tilnærmingene Utdanningsdirektoratet har benyttet i vedtaket, alle indikerer at den reelle husleien som ville blitt fastsatt mellom uavhengige parter er betydelig lavere enn husleien som faktisk er blitt belastet barnehagen».

Har saksøkt staten

I en annen tilsynssak har Norges største barnehagekjede, Læringsverkstedet, saksøkt staten. Her handler striden om hvordan Læringsverkstedet har finansiert oppkjøp av barnehager. Staten mener kjeden bryter barnehageloven ved å lempe oppkjøpskostnader over på barnehagene.

Læringsverkstedet tapte saken i Oslo tingrett, men har anket til lagmannsretten. Ankesaken skal etter planen opp i løpet av året.

Både denne saken og tilsynssakene om husleier kan få store konsekvenser for barnehagekjedene, ettersom de potensielt ulovlige kostnadene kan gjelde mange barnehager gjennom mange år. Dersom staten fører tilsyn med flere av disse barnehagene, kan det være snakk om svært store summer i tilbakebetalingskrav.

En analyse gjennomført av Utdanningsnytt og E24 viser at barnehager har endt opp med en oppkjøpsregning på over 800 millioner kroner. Og samlet sett betaler nå norske barnehager rundt en milliard kroner i husleie til utenlandske eiere.

Her finner du alle sakene i prosjektet Barnehagemilliardene.

Dette svarer Norlandia

Slik svarer divisjonsdirektør i Norlandia Barnehagene, Kristin Voldsnes, på e-post:

«Vi tar til etterretning at Kunnskapsdepartementet har valgt å opprettholde vedtaket fra Utdanningsdirektoratet i saken om Norlandia Gaustadskogen barnehage. Samtidig er dette en sak som reiser prinsipielle spørsmål av stor betydning for hele barnehagesektoren. Vi vil nå bruke tid på å sette oss grundig inn i departementets begrunnelse før vi tar stilling til veien videre. Det er naturlig for oss å vurdere alle relevante alternativer, inkludert en eventuell rettslig prøving, nettopp fordi saken har en prinsipiell karakter og kan få konsekvenser langt utover én enkelt barnehage.

Vår vurdering er at tolkningen av regelverket knyttet til husleiekostnader er for snever, og ikke reflekterer den økonomiske realiteten i sektoren. Den tar ikke tilstrekkelig høyde for hvordan private barnehager faktisk etableres, finansieres og drives. Regelverket må forstås i lys av de reelle investerings- og kapitalkostnadene, ikke vurderes løsrevet fra dem. Det fremstår samtidig som lite troverdig at husleien i en privat barnehage kan vurderes som for høy, når Oslo kommune i det samme markedet opererer med et høyere leienivå. Dette rokker ved selve grunnlaget for vurderingen, og reiser prinsipielle spørsmål om hvordan «markedsmessig» husleie faktisk fastsettes og praktiseres.

Faktum er at private barnehager over tid har vært underfinansiert på eiendom. Dette handler ikke om avkastning, men om faktiske kostnader knyttet til å bygge, finansiere og drifte godkjente barnehagebygg. Analyser av byggekostnader viser at nivået i dag ligger betydelig over både kapitaltilskuddet og det som defineres som «markedsmessig» husleie.

Dette underbygges blant annet av en analyse fra Rambøll, som viser at kommunale barnehager i gjennomsnitt bygges om lag 28 prosent dyrere enn tilsvarende prosjekter i privat regi. Poenget er ikke at kommuner gjør feil, men at dette illustrerer det reelle kostnadsnivået i sektoren. Et nivå private aktører samtidig forventes å operere under.

Samtidig må denne saken ses i sammenheng med utviklingen i rammevilkårene for private barnehager. Kunnskapsdepartementet har nylig lagt frem en ny forskrift om finansiering av private barnehager. Dagens ordning, der kapitaltilskuddet varierer etter godkjenningsår, erstattes av én felles sats for eiendomstilskudd, basert på dagens nivå og justert med kommunal deflator.

I praksis innebærer dette at en allerede etablert underfinansiering videreføres – under nytt navn. Samtidig øker kravene og kostnadsnivået i sektoren. Resultatet er et ytterligere innsnevret handlingsrom for private barnehager. Når dette kombineres med en stadig strengere tolkning av hvilke kostnader som anses som lovlige, får det en helt konkret konsekvens: Det blir i praksis ikke mulig for private å etablere og utvikle nye barnehager.

Det betyr at fremtidig utbygging i all hovedsak må skje i offentlig regi.

Dette skjer samtidig som kommuneøkonomien er presset. Flere kommuner gir samtidig uttrykk for at de er avhengige av private aktører for å sikre kapasitet og fleksibilitet. Dette er derfor ikke bare et spørsmål om private aktørers rammevilkår, men om kommunenes faktiske handlingsrom.

To konkrete eksempler fra Oslo kommune illustrerer dette. I en sak omtalt av NRK ble en barnehage forsøkt solgt for rundt 81 millioner kroner, uten interesse i markedet.

I en annen sak, publisert i barnehage.no 21. april 2026,foreslo byrådet kjøp av en barnehage til rundt 65 millioner kroner, etter at det ikke lyktes å få private aktører til å overta. Kommunen ønsket at private skulle ta investeringen, men når økonomien ikke hang sammen, måtte de selv gjøre det.

Dette er ikke enkeltstående avvik, men illustrasjoner på en underliggende realitet: Når kostnadsnivået er høyt og rammevilkårene strammes inn, faller private investeringer bort.

Når staten samtidig legger til grunn en politikk som ytterligere svekker private aktørers økonomiske handlingsrom, blir konsekvensen at private i praksis stenges ute fra nyetablering.

Resultatet er en politikk som presser frem mer offentlig utbygging, samtidig som kommunene både har begrenset økonomisk handlingsrom og i mange tilfeller etterspør private løsninger.

Konsekvensene er alvorlige: investeringsevnen svekkes, etableringsviljen forsvinner, og risikoen øker betydelig. Over tid vil dette redusere mangfoldet i sektoren og legge et større ansvar på kommunene, til en høyere kostnad.»