Advarer Norge mot svenske skolefeil

I januar i år satt Pontus Bäckstrøm hjemme i Stockholm og leste om forslagene fra den norske kommunekommisjonen. På den tiden ledet han den svenske Gymnasieutredningen, på vegne av regjeringen.  

Det han leste gjorde ham opprørt.  

– Jeg tenkte umiddelbart at Norge må advares mot å gjøre de samme feilene som Sverige gjorde med de reformene vi innførte på 1990-tallet, sier han. 

Statlige reguleringer forsvant

Et flertall i Kommunekommisjonen ønsker å droppe lærernormen, eller eventuelt flytte den fra skolenivå til kommunenivå. I tillegg legges det opp til mindre statlig styring og mer frihet for kommunene. 

En av begrunnelsene er at det neste tiåret blir det 50.000 færre barn i grunnskolealder og 100.000 flere eldre over 80 år. Det vil medføre stor mangel på helsepersonell.  

Bäckström gjenkjenner argumentasjonen fra reformene Sverige innførte på 1990-tallet. 

Skolene skulle kommunaliseres og avreguleres. De statlige reguleringene av klassestørrelse og undervisningstid forsvant. Samtidig innførte svenske et skolesystem som kombinerte fritt skolevalg med fri etableringsrett for friskoler og der pengene følger eleven  

– Fritt skolevalg, mindre statlig regulering og større frihet for kommunene skulle bidra til effektivisering og skolemotivasjon, sier Bäckström, som til høsten starter i jobben som sekretariatssjef i Sveriges Lärare. 

– Problemet er at avreguleringen har ført til en rekke utilsiktede og negative konsekvenser for skolesektoren. 

Konsekvensene fortalte Bäckstrøm om på et webinar i Utdanningsforbundet tidligere i år.

Elever flyttes ut av skoler

Bäckström har blant annet forsket på segregering og hva medelever betyr for den enkelte elevs skoleresultater. Han sier at når pengene følger eleven fra offentlige til private skoler, så minsker ressursene i skolene elevene flytter fra. Svak økonomi i den offentlig skolen har ofte ført til større klasser og bruk av flere ukvalifiserte lærere.  

– Da flytter ofte enda flere elever vekk fra disse skolene. I tillegg sitter de kommunale skolene igjen med ansvaret for de mest ressurskrevende elevene, sier Bäckström.  

– Kombinasjonen av de ulike reformene har tappet offentlig skole for ressurser. Mange skoler ble nedlagt og vi fikk en sentralisering i skolesektoren. I store byer har segregeringen i skolen økt. Også de borgerlige partiene er nå kritiske til utviklingen, men å innføre statlige reguleringer i et skolesystem som ble avregulert for over 30 år siden, har så langt vist seg å være umulig. 

Får ikke reversert utviklingen 

Også Norge har politikere som ønsker fri etableringsrett for private skoler, fritt skolevalg i hele landet, større frihet til kommunene og mindre statlig regulering.  

Fremskrittspartiet vil gjøre det enklere å etablere nye friskoler. Høyre har flere ganger foreslått å gjøre det enklere å etablere friskoler.  

Regjeringen på sin side har ønsket å stramme inn på dagens privatskolelov. Det skjedde sist i stortinget i juni 2026, der reglene for private livssynsskoler ble strammet inn. 

Bäckström advarer Norge mot de langsiktige konsekvensene av avregulering. Norge har samtidig opprettet Fellesskoleutvalget som skal levere sin utredning til høsten.

– Også norsk skole er blitt mer segregert og læreres oppdrag mer krevende. Det virker som utviklingen i Norge skjer uten særlig politisk debatt, sier Bäckström spørrende. 

Allerede i 2019 blir Norge advart mot langtidseffektene av fritt skolevalg. Anders Trumberg, samfunnsgeograf og forsker ved Universitetet i Örebro i Sverige, viste til hvordan fellesskolen forsvinner over tid. 

– I Sverige har utviklingen ført til at grunnskolen ikke lenger er en møteplass mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen, sa han til Utdanningsnytt. 

Skole er valgkamptema

Bäckström er enig. For selv om Norge ikke har innført fritt skolevalg i grunnskolen, så har utviklingen vist at foreldre, også i Norge, flytter barna sine ut av noen skoler. 

I forkant av det svenske Riksdagsvalget til høsten truer konsernene nå med å kutte i elevplasser eller legge ned friskoler, dersom den borgerlige regjeringens foreslåtte lovendringer gjennomføres. Skolekonsernene driver flest videregående skoler, men andelen private grunnskoler har også økt. 

– Det er konsekvensene av reformer og lovendringer over tid som har ledet til at politikere fra alle partier i Sverige nå ser behov for nye reformer, sier Bäckström.  

Ifølge ham påvirkes det svenske skolesystemet i sterkere grad enn tidligere av ressurssterke foreldre og mektige skolekonsern. Sammen utgjør de en politisk kraft som bevarer systemet med fri etableringsrett for friskoler, fritt skolevalg, full offentlig finansiering og mulighet til å ta utbytte. 

– Hvorfor er det så vanskelig å få til endringer, når det er så bred politisk enighet om problembeskrivelsen? 

– Til dels handler det om at utviklingen har forsterket seg gjennom en periode på over 30 år. Det har medført at vi nå har en etterspørsel etter segregering fra ressurssterke foreldre. Disse foreldrene støttes av private skoleeiere som ikke ønsker endringer. 

Tillater utbytte fra skoledrift 

Sverige er dessuten det eneste landet i verden som tillater ubegrenset uttak av utbytte fra skoler fullfinansiert av det offentlige. I 2022 kom rapporten den svenske Riksrevisjonen som anbefalte regjeringen å legge om finansieringssystemet. 

De skriver blant annet at finansieringssystemet i visse tilfeller truer likeverdigheten i svensk skole.  

– Muligheten til å ta utbytte fra skoledrift har møtt sterk kritikk fra både OECD og forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Men alle forsøk på å stramme inn på regelverket har så langt mislyktes, forklarer Bäckstrøm. 

Fredag 9. januar 2026 tok utdannings- og integreringsminister Simona Mohamsson imot sluttrapporten fra Utredningen om utbytte i skolen. 

– Nå handler det ikke lenger om hvor vidt vi skal reformere friskolesystemet i Sverige, men om hvordan vi skal gjøre det, sier Bäckström. 

Har tro på endringer

– En skjerping av regelverket kommer, men neppe et utbytteforbud, tror han. 

– Kan nasjonale eller internasjonale konkurranseregler sette en stopper for lovforslaget? 

– Det har også vært utredet, men uten at vi har fått helt klare svar. Det er derfor regjeringen går inn for begrensninger i stedet for forbud. 

Det har også blitt foreslått flere grep for å hindre at penger som kunne gått til offentlige skoler i stedet går til utbetaling av utbytte til private skoleeiere. 

– Det finnes også en annen utredning som har foreslått at friskolene kun skal få 85 prosent offentlig støtte, som i Norge. Slik var finansieringen av friskoler tidligere. Men dette ble endret til 100 prosent i 1996 og siden har det vært sånn, forklarer Bäckström. 

Kan bli mer nivådeling

– Det jeg tror både politikere og foreldre skulle kunne gå med på, er at skoler i utsatte områder med mange innvandrere og store sosioøkonomiske utfordringer, får ekstra økonomisk støtte. En skjevfordeling av midler til visse skoler, det tror jeg kan få politisk gjennomslag. 

– De mest segregerte skolene finner vi i store byer. Hva med skoler på mindre steder der elevene er mer blandet, diskuterer dere også spesialskoler eller nivådeling i Sverige? 

– Debatten om å flytte elever med atferdsproblemer til spesialskoler, den er litt parkert i Sverige. Men nivådeling eller gruppeinndeling av elever i fag, det blir et slags kompromiss, som jeg har mer tro på. Nivådeling, men ikke permanent, vil kunne hindre at ressurssterke foreldre flytter barna ut, sier Bäckström. 

Men statlige eller kommunale forskrifter som har som mål å blande elever mer, tror han ikke det finnes politisk støtte for. Ressurssterke foreldre kommer til å motsette seg det, fastslår han. 

– Er ikke svenske politikere og foreldre bekymret for at segregerte skoler i innvandrertette områder fører til mer utenforskap og økt kriminalitet? 

– Kanskje. Men de tenker nok at mer økonomisk støtte til visse skoler er det mest realistiske tiltaket å få gjennomslag for politisk. Og så håper de på at det skal gå bra likevel, sier Bäckstrøm.