Sveriges regjering vil skjerpe reglene for friskoler
Sverige har Riksdagsvalg i september. Nye regler for drift av friskoler er tema. Regjeringen vil skjerpe de økonomiske kravene, motvirke karakterinflasjon og innføre et offentlighetsprinsipp.
Publisert
Den svenske regjeringen varsler nå den største reformen av friskolesystemet siden 1990-tallet. Bakgrunnen er flere utredninger og granskinger som har pekt på problemer som karakterinflasjon, mange ukvalifiserte lærere, voksende klasser og store utbytter til private skoleiere.
Regjeringen, som består av Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna, foreslår å endre finansieringssystemet og innføre strengere kontroll med hvordan offentlige midler brukes.
– Sverige trenger et friskolesystem med betydelig strengere regler som sikrer at de som eier og driver virksomheter innenfor barnehage- og skolesektoren, har et langsiktig og seriøst engasjement for å tilby utdanning av høy kvalitet, står det på regjeringens hjemmesider.
Regjeringen foreslår omfattende reform
Et sentralt grep er et nytt finansieringssystem for skolene der normene for skolepenger er foreslått endret. På 1990-tallet innførte Sverige stykkprisfinansiering der private skoler får samme sum som de offentlige per elev.
Regjeringen mener dagens ordning gir feil insentiver og vil styrke den statlige styringen av ressursfordelingen. Målet er at pengene i større grad skal ivareta elevenes behov.
Samtidig vil regjeringen hindre at skoler kan tjene på å ansette ukvalifiserte lærere.
Sverige er det eneste landet i verden som tillater utbytte fra friskoler fullfinansiert av stat og kommune. Ordningen har, de siste årene, møtt økende kritikk – også fra borgerlig hold.
– Regjeringen mener at det er grunnleggende svakheter ved friskolesystemet som helhet, og gjennomfører derfor en omfattende reform for å endre insentivene og drivkreftene i systemet, heter det i regjeringens uttalelse.
Skjerpede krav til friskolene
I april 2025 kom rapporten «Skjerpede vilkår for friskolesektoren». I januar 2026 kom sluttrapporten. Den har vært på høring og er nå til politisk behandling.
Regjeringen foreslår ikke å forby utbytte, men vil begrense muligheten til å ta penger ut av virksomheten i enkelte situasjoner. Det gjelder blant annet etter etablering av nye skoler, ved eierskifter og dersom det avdekkes alvorlige mangler ved driften.
Målet er å sikre at offentlige tilskudd blir værende i skole- og barnehagevirksomheten.
For å kontrollere dette, vil regjeringen innføre strengere krav til regnskapsføring. Private skoleeiere kan også bli pålagt å betale tilbake offentlige tilskudd dersom regelverket brytes.
Tilsynsmyndighetene skal få sterkere sanksjonsmuligheter, blant annet mulighet til å trekke tilbake godkjenningen til en skoleeier ved alvorlige brudd.
Reglene er foreslått innført fra 1. juli 2027.
Karaktersystemet endres
Karakterinflasjon er også problematisert med bakgrunn i utredningen «Et likeverdig karaktersystem». Utredningen inneholder forslag til hvordan karaktersystemet kan endres, slik at karakterene i større grad gjenspeiler elevenes faktiske kunnskaper.
Et helt nytt karaktersystem er foreslått innført. Elevenes poenggrunnlag for opptak skal også beregnes på en ny måte. Dette er grunnlaget elevene søker seg til videregående opplæring og høyere utdanning med.
Målet er nye nasjonale avsluttende prøver, som blant annet skal brukes til å kalibrere karakterene lærerne setter, slik at elevenes poenggrunnlag blir mer sammenlignbart over hele landet.
Jonas Vlachos, professor i samfunnsøkonomi, som i mange år har forsket på vurdering, er glad for forslaget. Han mener det er nødvendig med kalibrering av resultatene.
– Ikke fordi lærere mangler vurderingskompetanse, men fordi Sverige ikke kan ha tusen målestokker og deretter late som resultatene er likeverdige, sier han til Vi Lärare.
I tillegg skal det innføres en numerisk karakterskala fra 1 til 10, uten en skarp grense for bestått. Endringene skal etter planen lovfestes og tre i kraft 1. juli 2028.
Nye arbeidstidskrav for lærere
Regjeringen vil også innføre nasjonale regler for læreres og barnehagelæreres arbeidstid.
Forslaget innebærer en øvre grense for hvor mye undervisning en lærer kan ha, og en nedre grense for hvor mye tid som skal brukes til planlegging og oppfølging.
Regjeringen har satt av 1,3 milliarder svenske kroner til tiltaket i 2027 og om lag 2,6 milliarder kroner årlig fra 2028.
Også disse endringene er foreslått innført fra sommeren 2027.
Offentlighetsprinsipp i friskoler
Regjeringen ønsker samtidig mer åpenhet i friskolesektoren.
Derfor foreslås det å innføre et offentlighetsprinsipp for private skoler, barnehager og skolefritidsordninger. Forslaget inneholder enkelte unntak for mindre private aktører.
Lærerorganisasjonen Sveriges Lärare har lenge tatt til orde for mer innsyn, men mener regjeringens forslag ikke går langt nok.
– Man får kanskje ikke til det kritikerne av regjeringens forslag hadde ønsket seg, sier Maria Refors Legge, førstelektor i forvaltningsrett ved Uppsala universitet, til Vi Lärare.
Les også: Svenske skoleresultater og statistikk blir forretningshemmeligheter
Socialdemokraterna vil gå lenger
Socialdemokraterna er heller ikke fornøyde med regjeringens forslag. Partiet vil forby utbytte i friskoler og innføre en norm på maksimalt 12 elever per lærer på de laveste klassetrinnene (1.-3. trinn).
Ifølge partiet vil reformen koste 3,4 milliarder svenske kroner og kreve rundt 3300 nye lærere.
Socialdemokraterna mener finansieringen kan hentes ved å redusere det partiet omtaler som overkompensasjon til friskolene.
På nettsiden sin skriver de: «En stor del av de frittstående skolene drives av aksjeselskaper og konserner som har som sitt fremste mål å skape fortjeneste til eierne. Det innebærer at ressurser som burde gått til flere kvalifiserte lærere, mindre klasser og en velfungerende skolehelsetjeneste, i stedet brukes til utbytte og ekspansjon.»
Sveriges Lärare vil forby utbytte
Da regjeringens rapport om utbytte i skolen ble lagt fram i juni 2025, gjorde Sveriges Lärare en spørreundersøkelse blant sine medlemmer.
Den viste at ni av ti lærere vil gå lengre enn regjeringen. De vil forby uttak av utbytte fra skoledrift.
– Utbytte er motoren i hele systemet med markedsskolen, uttalte Robin Smith, nestleder i Sveriges Lärare til fagbladet Vi lärare i juni 2025.
En rapport fra organisasjonen viser at friskoler som deler ut utbytte oftere ligger i velstående områder, har flere elever per lærer og en lavere andel kvalifiserte lærere enn skoler som ikke tar ut utbytte.
Ifølge rapporten har skoler uten utbytte gjennomgående høyere lærertetthet og bedre forutsetninger for å gi elevene støtte i undervisningen.
