Flere lærebøker krever mer enn en ny lov
Debatt: Regjeringen vil lovfeste tilgang til trykte læremidler, men sier ikke hva «tilgang» faktisk skal bety.
Publisert
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun ba i politisk kvarter 24. august norske skoler skjerpe leseinnsatsen. Det er en ambisjon jeg deler. Vi trenger elever som leser mer, og skolene må ha tilgang til gode lærebøker og andre trykte læremidler.
Derfor er intensjonen bak regjeringens nye lovforslag god. Problemet er at det er vanskelig å se hva lovendringen faktisk vil føre til ute i klasserommene.
Regjeringen foreslår å lovfeste at kommunene skal sørge for at elevene har tilgang til trykte læremidler. Men lovforslaget sier ingenting konkret om hvor mange lærebøker en skole skal ha, hvor mange bøker som skal være tilgjengelige i en klasse, eller om den enkelte elev skal ha tilgang til sin egen lærebok.
Det stilles heller ingen konkrete krav om at elevene skal ha lærebøker i alle fag eller på bestemte klassetrinn.
Dermed sitter vi igjen med et spørsmål: Hvor mye vil egentlig dette lovforslaget endre?
Hvis målet er at flere elever skal få tilgang til flere lærebøker, må kunnskapsministeren være tydelig på hva hun faktisk ønsker å oppnå. Et nytt lovkrav har begrenset verdi dersom det ikke er mulig å si hva som skal være annerledes dagen etter at loven trer i kraft.
I Bergen ønsker vi gode læremidler i skolene våre. Skolene må ha økonomi til å kjøpe inn bøker, fornye utslitte klassesett og sørge for at lærerne har ressursene de trenger for å gi god leseopplæring.
Nye krav må også finansieres
Regjeringen erkjenner selv at lovforslaget kan redusere kommunenes handlingsrom og føre til økte kostnader. Flere lærebøker betyr også at bøker må kjøpes inn, erstattes og fornyes.
Samtidig foreslår regjeringen å fase ut det øremerkede tilskuddet til læremidler og i stedet legge pengene inn i kommunenes generelle rammetilskudd.
Det er jeg skeptisk til.
Kommunene har mange oppgaver som konkurrerer om de samme pengene. Dersom staten ønsker å stille nye lovkrav og samtidig forventer økt innkjøp av lærebøker, må staten sørge for at finansieringen følger med.
Det kan ikke være slik at staten vedtar ambisjonene, mens kommunene sitter igjen med regningen.
Vi trenger tiltak som faktisk virker
Vi trenger mer enn et lovforslag som bare slår fast at kommunene skal sørge for «tilgang», uten å si hva det betyr i praksis.
Hvis regjeringen mener at norske elever skal ha flere lærebøker, bør den si det tydelig. Hvis målet er at hver elev skal ha en bok i bestemte fag eller på bestemte trinn, må det komme klart frem.
Og ikke minst: Hvis staten stiller nye krav til kommunene, må staten også betale for dem.
