Vil lovfeste tilgang til fysiske lærebøker og skjerme elever fra kunstig intelligens
– Barn blir flinkere til å lese når de leser fysiske bøker og ikke på skjerm, mener Arbeiderpartiet. Nå forslår de å lovfeste at grunnskoler skal ha tilgang til trykte læremidler. Samtidig lanserer de nye KI-anbefalinger.
Publisert
Sist oppdatert
– Tidligere regjeringer har gitt digitale lærermidler alt for stor plass skolen. Vi ser at vi må endre på det. Det har gått utover elevenes ferdigheter i lesing, skriving og læring, sa statsminister Jonas Gahr Støre da han oppsummerte det siste politiske halvåret fredag.
På pressekonferansen viet Støre mye tid til skole og utdanning og presenterte to nyheter:
Regjeringen vil lovfeste tilgangent il fysiske lærebøker i grunnskolen
Fra høsten skal elevene på 1. – 7. trinn skjermes fra å selv bruke kunstig intelligens i skolearbeidet.
– Med dette forslaget sender vi et tydelig signal til kommunene om at de i større grad skal prioritere fysiske bøker, sa Støre.
Flere undersøkelser de siste årene har vist at norske barn og unge har svakere læringsresultater enn tidligere.
Riksrevisjonen konkluderte denne uken med at det er mange elever som har for dårlige grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning.
Les også: Norske elever har blitt dårligere i matte, naturfag og lesing
– Vil gi lærerne større frihet
– Regjeringen har siden den tiltrådte i 2021 satt i gang en rekke tiltak for å snu den negative utviklingen, blant annet har vi prioritert over 500 millioner kroner til fysiske lærebøker. Likevel ser vi at dette ikke er nok. Derfor er vi nødt til å stille tydeligere krav til kommunene, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i en pressemelding.
I 2025 undersøkte Riksrevisjonen læremiddelsituasjonen i skolen, og pekte på at det er stor variasjon i om lærere opplever å kunne velge mellom trykte og digitale læremidler.
– Ved å lovfeste at trykte læremidler og læringsressurser skal være tilgjengelig, støtter vi opp om en bedre balanse mellom skjerm og bok i skolen. Det vil gi lærerne større frihet til å velge de læremidlene som gir best læring for elevene. Det er også enklere for foreldre å følge opp skolearbeidet hjemme når de kan bla i en bok sammen med barna, i stedet for å navigere på en skjerm, sier Nordtun.
Lovforslaget sendes nå på høring før endelig behandling i Stortinget.
Skal skjermes fra KI
Regjeringen har også endret lærerplanverket slik at skolene fra 1. august skal være særskilt varsomme med bruk av skjerm for alle 1. – 4. klassinger.
Nå lanserer de også nye nasjonale anbefalinger for bruk av kunstig intelligens:
På 1.–7. trinn skal elevene i all hovedsak ikke gis tilgang til kunstig intelligens.
På 8.–10. trinn kan KI brukes gradvis og forsiktig gitt at lærerne først har tilegnet seg tilstrekkelig kompetanse før elevene får opplæring og tilgang.
I videregående opplæring bør elevene lære å bruke KI hensiktsmessig slik at de forberedt for videre utdanning og arbeid.
– Regjeringen har høye ambisjoner om mulighetene innenfor kunstig intelligens, men samtidig viser forskningen at ukritisk bruk av generativ KI i skolen øker faren for å hoppe over viktige ledd i læringen. Samtidig faller skoleresultatene og ferdighetene til elevene i norsk skole. Det tar vi grep for å snu, sa statsminister Jonas Gahr Støre på pressekonferansen.
– Så skal selvfølgelig de elevene som av ulike grunner trenger KI-baserte verktøy i undervisningen få det. God KI brukt godt kan fremme læring i noen situasjoner, for eksempel i språkopplæring og til individuelt tilrettelagt opplæring. Dette skal også direktoratet se på, sier Nordtun i pressemeldingen fra regjeringen.
Utdanningsdirektoratet skal også fortløpende vurdere endringer i anbefalingene og kompetansetilbudet til lærerne.
Les også: Slik bruker elevene KI i skolen: – Må fortsatt tenke selv
– Skaper i overflaten
Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, synes det er klokt at regjeringen er opptatt av å tydeliggjøre hva elevene skal lære.
– Uten at vi trenger en total læreplanreform nå. Læreplanen er lærerne sitt viktigste arbeidsredskap og det er må være et funksjonelt verktøy, skriver Røsvoll i en e-post til Utdanningsnytt.
Han er også positiv til tydeligere retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i skolen og sier at forbundet «ser frem til å være med på å utforme disse.»
– Men umiddelbart fremstår det å fjerne tilgangen til KI for alle elever i barneskolen som svært inngripende. Det gjenstår derfor en diskusjon om når det er hensiktsmessig å begynne å lære om KI, sier Røsvoll og retter en aldri så liten kritikk til regjeringen:
– Jonas Gahr Støre skraper i overflaten i det som er de store utfordringene i skolen. Det lærere først og fremst trenger, er tid til å gjøre jobben, og ressurser rundt seg til å bruke det som betyr mest: Eleven, sier Geir Røsvoll.
