Riksrevisjonen med kritikk av statens skolesatsing:
Urovekkende mange elever har ikke lært å lese, skrive og regne skikkelig

Urovekkende mange elever har ikke lært å lese, skrive og regne skikkelig etter ti år med grunnskole, viser en undersøkelse fra Riksrevisjonen.

Ill.foto: Paal Svendsen

Paal Svendsen Paal Svendsen Nettredaktør

Publisert 16.06.2026 - 13:08 Sist oppdatert 16.06.2026 - 13:26

Rapporten fra Riksrevisjonen ble offentliggjort tirsdag. Den viser at nesten hver tredje elev har ferdigheter på det laveste mestringsnivået i 2022. Dette er 12 til 14 prosentpoeng flere enn i 2015.

Et flertall av rektorer og skoleledere rapporterer at:

skriveferdighetene heller ikke har blitt bedre
forskjellene i skriving mellom elevene har økt

– Myndighetene har satset på grunnleggende ferdigheter i 20 år, og Stortinget har økt midlene til dette. Da er det kritikkverdig at norsk skole ikke har utrustet flere elever med gode grunnleggende ferdigheter, sier riksrevisor Karl-Erik Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Lesekvart er allerede en del av hverdagen mange steder. Nye erfaringer fra klasserommet viser både effekt – og begrensninger.

Dype samfunnsendringer og sterke internasjonale trender virker inn på skolen og barnas oppvekst. Selv om departementet har tilgang til omfattende forskning og evalueringer, viser Riksrevisjonens undersøkelse at:

det er uklart hvilken effekt statlige tiltak har hatt på elevenes læring
departementet i liten grad har tatt initiativ til å bedre kjente svakheter i lærernormen og nasjonale prøver

– Politisk nederlag

– Dette øker risikoen for at kommuner og skoler ikke har statlige rammer for opplæring som bidrar effektivt til å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. Det er kritikkverdig, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

– Dette er et politisk nederlag, sier Joel Ystebø i KrF.

Han vil ha et skoleforlik som satser på «kvalitet i stedet for kvantitet».

– Rapporten er alvorlig og bekrefter at ingen kan dokumentere at milliardene brukt på lengre skoledager de siste 30 årene har gitt mer læring. Tvert imot sier departementet i rapporten at kvaliteten på timene er viktigere enn antall timer.

Ystebø er kritisk til at Riksrevisjonen retter pekefingeren mot lærernormen:

– PISA-sjefen understreker at kvalitet i skolen handler om å rekruttere, beholde og utvikle dyktige lærere, og at lærerne har nok tid utenfor klasserommet til å følge opp elevene. At Riksrevisjonen derimot trekker frem lærernormen som en slags årsak til problemene, blir å snu ting på hodet. Den gjør det lettere for lærerne å se hvert enkelt barn, og læreryrket blir litt mer attraktivt.

– Færre timer og mer lek

Hege Bae Nyholt i Rødt sier at vi må tørre å stille oss spørsmål om norsk skole er tilpassa elevenes behov eller om det som gjøres først og fremst er for at politikere skal føle seg bra.

– Det er alvorlig at mellom en kvart og en tredel av elevene kan gå gjennom skolen uten å lære grunnleggende lesing og regning. Denne vårens nyheter om tusenvis av timer med spesialundervisning som aldri blir gitt, stadig mer skolevegring og nå Riksrevisjonens vurdering av norske elevers grunnleggende ferdigheter som kritikkverdig forteller oss at vi må tenke nytt.

– Det nytter ikke lenger med symbolpolitikk som lengre skoledager og mer testing. Nå må vi legge opp til en skolehverdag med færre timer og mer lek som gjør unger i stand til å lære.