Vgs-elever frykter å velge feil utdanning – etterlyser rådgivning tidligere
Mange av ungdommene opplever utdanningsvalget som stressende og avgjørende for resten av livet. Samtidig har få fått veiledning om høyere utdanning, viser en ny rapport.
Publisert
Sist oppdatert
Frykt for å velge feil, dårlig tid og bekymring for å havne bak andre preger mange unge når de skal velge utdanning.
Det kommer fram i rapporten Unges utdanningsvalg – valgprosess og påvirkningsfaktorer, som Institutt for samfunnsforskning (ISF) har utarbeidet på oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
Forskerne har intervjuet 70 elever på studiespesialisering ved tre videregående skoler i Oslo, Midt-Norge og på Vestlandet. Elevene gikk på vg3 og sto foran valget av videre utdanning.
I saken HK-dir har publisert sier prosjektleder og ISF-forsker Sara Seehuus at mange ungdommer opplever et press om å velge riktig tidlig.
– Flere er bekymret for hvilke konsekvenser et feilvalg kan få for utdanning, arbeid og livet videre, sier Seehuus.
Redde for å bli hengende etter
Mange av elevene betrakter utdanningsvalget som et valg som kan få konsekvenser for resten av livet. De er ikke bare bekymret for å ende opp med feil utdanning eller i en jobb de ikke trives i.
Frykten handler også om å tape tid og bli hengende etter venner og jevnaldrende. Enkelte knytter forsinkelser i utdanningen til når de kan komme i jobb, tjene penger, kjøpe bolig og stifte familie.
Også spørsmålet om å ta et friår blir påvirket av dette tidspresset. Flere mener at de vil tape både tid og penger dersom de venter med å begynne på en utdanning.
Karakterene bidrar til presset, ifølge rapporten. Ungdommene legger stor vekt på at karakterene avgjør hvilke studier de kan komme inn på. Mange kobler også karakterene til mulighetene for å få en trygg jobb, god inntekt og det livet de ønsker seg.
Jenter forteller oftere enn gutter om prestasjonsangst knyttet til karakterer.
Under én av tre hadde fått veiledning
Da intervjuene ble gjennomført, hadde under en tredel av elevene fått utdannings- og yrkesveiledning på videregående. For de fleste hadde veiledningen dreid seg om valg av programfag. Svært få hadde fått veiledning om valg av høyere utdanning.
Forskerne understreker at intervjuene ble gjort i november. Mange skoler trapper opp veiledningen fram mot søknadsfristen til høyere utdanning, og flere av elevene kan derfor ha fått veiledning senere i skoleåret.
Likevel er inntrykket på tvers av de tre skolene at flere ønsker hjelp enn dem som faktisk har snakket med en rådgiver.
Ungdommene etterlyser blant annet:
karriereveiledning tidligere i skoleløpet
individuell oppfølging
bedre veiledning før de velger programfag
mer informasjon om bachelor-, master- og utenlandsstudier
et tilbud som ikke er avhengig av at eleven selv oppsøker rådgiveren
Noen av elevene som angret på at de hadde valgt studiespesialisering, mente også at de burde ha fått bedre veiledning allerede på ungdomsskolen.
Høy terskel for å be om hjelp
Flere opplever at rådgiverne har liten tid, eller at det er vanskelig å få avtalt en samtale. Andre vet ikke hvor rådgiveren holder til, hva de kan få hjelp til, eller hva de skal spørre om.
Blant elevene som hadde snakket med en rådgiver, var det dobbelt så mange jenter som gutter.
Ingjerd Espolin Gaarder, avdelingsdirektør for karriereveiledning i HK-dir, mener tilbudet må være tilgjengelig også for elever som ikke selv ber om hjelp.
– Rapporten viser at mange unge opplever at ansvaret for å finne riktig vei på egen hånd, er stort og stressende. God karriereveiledning kan ha stor betydning for ungdom som er usikre på utdanningsvalg og fremtidig arbeidsliv. Derfor er det viktig at karriereveiledning er tilgjengelig tidlig nok, og både i ungdomsskolen og videregående skole, sier hun.
I rapporten kommer det frem at foreldre, søsken og skolen er ungdommenes viktigste kilder til informasjon om utdanning. Mange bruker også Utdanning.no, mens enkelte har tatt i bruk kunstig intelligens som rådgiver og samtalepartner.
Lønn og trygghet betyr mye
Interesse og trivsel er det ungdommene oftest trekker fram når de forteller hva som er viktig for dem. Samtidig spiller lønn og økonomisk trygghet en sentral rolle.
I et surveyeksperiment der ungdommene måtte veie ulike sider ved utdanningsalternativene mot hverandre, var lønn den faktoren som hadde størst betydning for valgene.
Elevene begrunner betydningen av lønn med at det har blitt dyrere å leve, at de ønsker økonomisk frihet, og at de senere vil kunne forsørge en familie. Flere er dessuten opptatt av å velge en utdanning som gir gode jobbmuligheter i et arbeidsmarked preget av raske teknologiske endringer og kunstig intelligens.
Forskerne presiserer at utvalget er lite og ikke representativt. Resultatene kan derfor ikke uten videre generaliseres til alle unge. Studien gir likevel innsikt i hvordan elever på studiespesialisering opplever valget av videre utdanning.
