Det er lesekrise for norske elever, men løsninger finnes

Debatt: Systemet vårt bygger på anerkjent forskning om den normale leseutviklingen og er utviklet av lærere og for lærere.

Det nytter likevel å jobbe målrettet hver for oss og sammen. Det fortjener våre barn og unge.
Publisert

Norsk skole klarte fra tidlig på 2000-tallet og fram til 2015 å fremme elevenes leseferdighet. 8. september ble den internasjonaleundersøkelsen PISA 2025 offentliggjort. Det var ikke lystig lesing.

Resultatene viser stor tilbakegang i norske 15-åringers prestasjoner i lesing og matematikk sammenliknet med forrige gjennomføring av undersøkelsen i 2022. Prestasjonene i naturfag er på samme nivå som i 2022. PIRLS som er en annen internasjonal undersøkelse og som ble offentliggjort i 2023, viser at 10-åringer sin leseferdighet er tilbake på 2006-nivå.

Lesing er en grunnleggende ferdighet vi er avhengig av i utdanning og arbeidsliv. Det er derfor svært bekymringsfullt at andelen lesere med svake prestasjoner i lesing er sterkt økende. 34 % av 15-åringene har en så dårlig leseferdighet at de strever med å bruke sin lesekompetanse i videre utdanning og arbeidsliv.

PIRLS fra 2023 viser at omtrent én av fem norske femteklassinger presterer på et så lavt mestringsnivå at de vil ha problemer med å lese en alderstilpasset tekst fra begynnelse til slutt og forstå innholdet godt nok. Svært mange10-åringer i Norge opplever ikke leseglede. Norske tiåringer oppgir lavest leseglede av samtlige land i undersøkelsen.

 Dårlige tegn

Både internasjonale undersøkelser og det vi opplever i det daglige indikerer at vi har en «lesekrise» i Norge. Lesing er ikke et fag i norsk skole. Lesing er en grunnleggende ferdighet som en trenger i alle fag og et redskap for å klare seg i hverdagen. Lesing er viktig for å få tilgang og oppleve gleden av litteratur i alle sjangere.

Lesing er viktig med hensyn til å bevare demokratiet og å utvikle barn og unge som kan skille fakta fra «fake». Det er med andre ord all grunn til å passe på at barn og unge i Norge har gode leseferdigheter.

I den videre debatten om disse resultatene, mener vi at det er viktig at det ikke må bli en konkurranse om å finne syndebukker. Skolen speiler samfunnet og de utviklingstrekk vi finner der.

Utvikling som digitalisering, mye lesing på skjerm, småbarnsforeldre som leser mindre for sine barn, et større mangfold i klasserommet og et rikt velferdssamfunn der vi til tider kan kjenne på at vi har blitt mindre utholdende. Disse utviklingstrekkene er noen av årsakene til dårligere leseferdigheter. 

 Dette kan snu utviklingen

Vi mener at det finnes gode løsninger for å bedre leseferdigheten til norske barn. Det er en felles oppgave vi har som samfunn og som ikke bare kan løses av skolen alene. Skolen har i for mange år vært en arena en tyr til når samfunnsproblemer skal løses. Skolen er selvsagt en del av løsningen. Det må tenkes helhetlig. Vi trenger at mange aktører er med på å fremme leseferdigheten.

Vi vil peke på noen områder som vi tror kan være viktige når vi skal snu en negativ utvikling:

  • Barn (0 – 5 år) må tidlig bli lest for. Både foreldre og barnehage må ha et mye større fokus på dette. Gjennom å bli lest for utvikler barn et rikere ordforråd. Det er med på å fremme konsentrasjon og er viktig for den kognitive utviklingen. Å lese for et lite barn som sitter trygt inntil deg, er en kjærlighetshandling som gir nærhet, trygghet og glede. Ordforrådet hos en 3-åring har sammenheng med leseferdigheten når du er 16 år.

  • Læreplanen må få et forsterket fokus på lesing. Lesing må få en større plass i skolehverdagen. Det må ikke bli et valg som den enkelte skole eller lærer kan gjøre. Det må jobbes kunnskapsbasert og systematisk over lang tid der skoler og ansatte må forplikte seg til å jobbe med leseutviklingen hos sine elever.

  • Skolen må få ro til å jobbe langsiktig og må ikke få stadig nye samfunnsutfordringer å løse.

  • Alle lærere må ha kompetanse om den normale leseutviklingen hos elevene og hvilke tiltak som kan hjelpe elevene videre i sin leseutvikling.

  • Det må ikke være opp til hver enkelt lærer å sette lesingen på dagsorden igjen. Det må skoleledere og skoleeier gjøre sammen med sine lærere. Skoleledere må ta ansvar for at skolen jobber systematisk med leseopplæringen og sørge for at systematikken holdes oppe over tid.

  • Lærerutdanningen må i mye større grad gi studentene en mye grundigere opplæring i hvordan leseopplæringen skal foregå i skolehverdagen. Alle lærere er leselærere og leseopplæringen hører til alle fagene i skolen. Vi opplever at lærerutdanningen ikke leverer på dette punktet. I vår kommune har vi gjennom de siste årene måttet ha internopplæring med våre ansatte i skolen.

  • Bibliotekene og skolebibliotekene må få en mer fremtredende plass i alle skoler og kommuner. 

 Målrettet

Vi bor i den kommunen som har landets yngste befolkning; Gjesdal. Gjennom flere år har vi jobbet systematisk med å fremme elevens leseferdigheter. Vi ser tydelige tegn på at dette har gitt resultater. Vi har over tid hatt færre elever på de laveste mestringsnivåene i lesing både på barnetrinn og på ungdomstrinn. 

Vi har utviklet vårt system SOL (systematisk observasjon av lesing) etter at Lesesenterets «far», professor Torleiv Høien, oppmuntret oss til det. Systemet vårt bygger på anerkjent forskning om den normale leseutviklingen og er utviklet av lærere og for lærere. «Verktøyet» vårt SOL er tatt i bruk av svært mange skoler i Norge, og har som mål å være et kompetansehevingsprogram for lærere.

SOL er også et system som kartlegger hvor elevene er i sin utvikling og være grunnlag for å gi tilbakemeldinger til elever og foreldre om hvor eleven er i sin leseutvikling, og hvordan eleven kan hjelpes videre i sin leseutvikling. Vi har ennå en lang vei å gå før vi er i mål med å gi alle våre elever gode nok leseferdigheter.

Det nytter likevel å jobbe målrettet hver for oss og sammen. Det fortjener våre barn og unge.