Å fjerne utagerende elever fra klassen kan gjøre vondt verre
Debatt: Regjeringens forslag bygger på tiltak som forskning knytter til utenforskap, svakere skoleresultater og mer problematferd.
Det har de siste årene vært en betydelig økning av rapportert utagerende atferd og vold i grunnskolen. Lærere har meldt om svært krevende situasjoner i klasserommet med barn som slår, sparker og bruker voldsomt og truende språk. Dette forstyrrer naturligvis andre elever og det har negative konsekvenser for klassemiljøet.
Undersøkelser har dokumentert at det er et lite antall elever som utagerer på denne skadelige måten. I tillegg viser det seg at problemene er størst i SFO og blant de yngste elevene på skolen – 7-åringer, 8-åringer,9-åringer og 10-åringer. Og dette handler stort sett bare om gutter.
Guttene som faller utenfor
Denne store utfordringen handler faktisk om barn som er sviktet av nærpersoner, av barnevern – og etter hvert også av en skole som ikke klarer å møte dem med helt nødvendige hjelpetiltak. Det er gutter på full fart mot et framtidig utenforskap – med alle de sterkt negative forhold som vi opplever med unge gutter i utenforskap. I ungdomsalder, når den negative utviklinga har fått komme altfor langt, diskuteres det skadelige institusjonstiltak og fengsel.
Denne type tiltak hjelper for oss andre – så lenge de unge holdes borte fra oss. Når de er tilbake i det sosiale fellesskapet er det svært sjelden at atferden er bedre. Det er langt flere eksempler på at utenforskap øker utenforskap og negativ atferd. Det er en skrikende mangel på forebyggende tiltak.
Vil fjerne elever fra fellesskapet
Den krevende situasjonen i grunnskolen velger kunnskapsministeren og regjeringen å møte med et nytt tiltaksforslag som handler om å kunne gjøre vedtak om å fjerne de mest utagerende barna fra fellesskapet i klassen. I første omgang i fire uker – et tiltak som deretter kan gjentas.
Det er fristende i sammenligne dette med å fjerne plagsom lukt med å spraye parfyme på det som råtner. Forslaget om å ekskludere de barna som har hatt den vanskeligste barndommen fra fellesskapet i klassen – for at andre i fire uker skal få ro, er så meningsløst at det aldri burde ha vært fremmet av en kunnskapsminister. Det finnes ikke forskning eller annen erfaringsbasert kunnskap som viser at denne type ekskludering fra fellesskap har positiv effekt.
Tvert imot – denne type segregerende tiltak bidrar til ei negativ utvikling av atferdsproblem. Det handler om barn som er skadet, som har reguleringsvansker og store problem med å være i sosiale fellesskap. De blir ikke bedre av å utelukkes. Barna trenger helt andre kunnskapsbaserte tiltak som kan hjelpe både dem – og de andre elevene til en bedre skolehverdag. Det er svært skuffende og skadelig når kunnskapsministeren ser ut til å forkaste all den kunnskap som faktisk finnes om at denne type sosial utelukkelse og straff kun har negativ effekt.
Målsettingen med dette tiltaksforslaget synes å være de andre elevenes behov for et bedre læringsmiljø. Det får de muligens i fire uker – deretter fortsetter alt som før når det ekskluderte barnet er tilbake i klassen. Absolutt ingen ting tyder på noe annet. Det finnes ikke forskning som tilsier noe annet.
Regjeringen advarer mot eget tiltak
Det er svært spesielt å se hvordan regjeringa selv i høringsnotatet som sendes ut, advarer mot nettopp denne type ekskludering
Om forskning på effekter av bortvisning kan vi lese i høringsdokumentet:
«I den internasjonale forskningslitteraturen er det imidlertid godt dokumentert at bortvisning fra skolen er forbundet med en rekke negative effekter for elevene som bortvises. I tillegg til at bortvisning ser ut til å være et lite effektivt virkemiddel for adferdsendringer på kort sikt, er det også forbundet med både svakere skoleresultater, økt risiko for frafall og økt sannsynlighet for kontakt med rettssystemet, vold og andre typer problemadferd på lengre sikt. Gjentatt bortvisning kan forsterke elevens opplevelse av utenforskap og svekke både faglig og sosial utvikling, og kan ha negative effekter på elevens selvbilde og motivasjon» Og videre:
«Funnene forklares med at skoler som har en lav terskel for bortvisning, bidrar til et utrygt og lite støttende klassemiljø, noe som også svekker de gjenværende elevenes trivsel, motivasjon og læringsutbytte.»
Og kunnskapsministerens konklusjon etter dette er: Da iverksetter vi slike negative tiltak! Det er nesten ikke til å tro!
Handlng må baseres på kunnskap
Det er faktisk ganske umulig å forstå hvorfor kunnskapsministeren, som i mange andre sammenhenger har vist at hun har god kunnskap om barn og unges verden, kan fremme et så meningsløst forslag. Kunnskapsministeren og regjeringen havner med dette dessverre i køen av politikere som gjennom å vise såkalt handlingskraft, foreslår tiltak som det er grundig dokumentert kun har negativ effekt. I skolen bør handling baseres på kunnskap.
