Ennå ikke fått arbeidsklær? I denne kommunen får barnehageansatte også inneklær

Høsten er her, men flere barnehageansatte venter fortsatt på arbeidsklærne de ble lovet i vår. Se hva du har krav på.                  

Publisert

Har du fått arbeidsklær?

I Facebook-gruppen «Vi som jobber i barnehage» fikk nylig spørsmålet 170 kommentarer.

I kommentarfeltet fortalte barnehageansatte landet rundt at de fortsatt ventet på klær fra arbeidsgiver.

I vår kom enigheten som skulle rydde opp i en utbredt praksis: Mange kommuner betalte ansatte en fast klesgodtgjørelse over lønnsslippen, i strid med avtalen.

KS og arbeidstakerorganisasjonene LO, Unio, YS og Akademikerne ble enige om presiseringer til særavtalen om arbeidstøy.

Arbeidsgiver har ansvar for at ansatte får nødvendig arbeidstøy, og lokale ordninger med fast klesgodtgjørelse må erstattes med avtaler om arbeidstøy (Dette gjelder ikke for Oslo, som er et eget tariffområde.)

Men snart et halvt år senere venter fortsatt ansatte på arbeidsklær.

Ulikt fra kommune til kommune

KS (kommunesektorens organisasjon) eller UDF har foreløpig ikke oversikt over hvor langt kommunene har kommet i prosessen med å finne løsninger. Et par telefoner bekrefter at det er lokale forskjeller.

I Tromsø opplyser Utdanningsforbundet (UDF) at de fortsatt venter på at arbeidsgiver skal igangsette en prosess. Det er usikkerhet rundt når dette kommer på plass. De har fortsatt klesgodtgjørelse.

I Larvik forteller leder i UDF, Anne Hærdig Ellingsen, at de fortsatt får utbetalt 80 kr i måneden som må skattes av. 

– Vi hadde nettopp et oppstartsmøte der vi snakket med de tillitsvalgte, så dette er på trappene, og vi er spente.

I Larvik har de fått signaler om at det skal diskuteres med arbeidsgiver før jul. Nå er de i gang med å kartlegge hvem som skal omfattes av avtalen.

I Stavanger opplyser UDF-leder, Truls Johansen Hagland at også de fortsatt har klesgodtgjørelse. Men arbeidsgiver og fagforeningene har arbeidsklær på blokka.

Marianne Frafjord Solgård, nestleder i Sandnes UDF.

– Det er blitt lagt en plan for at dette gjennomføres med fagforeningene i løpet av dette halvåret, sier Hagland.

I nabokommunen Sandnes, opplyser Marianne Frafjord Solgård, nestleder i Utdanningsforbundet lokalt, at de straks er i mål med utleveringen.

– I dag skal alle fast ansatte i barnehage få foret dress eller todelt sett, fleecejakke eller vest og regntøy til utebruk. I tillegg får de en innebukse, genser og t-skjorte, sier Solgård.

Avtalen omfatter også nødvendig skotøy til utebruk, men dette er foreløpig ikke på plass. Ifølge Solgård er det snakk om to par.

Det skal også være tøy tilgjengelig for vikarer, opplyser hun.

Skjermdump fra en Powerpoint sendt ut til kommunalt ansatte i oppvekst-sektoren i Sandnes. Merke: Hoppin

– Arbeidstøy etter behov

Nestleder i Utdanningsforbundet, Ann Mari Milo Lorentzen, er imponert over avtalen til Sandnes.

– Det er et eksempel til etterfølgelse. Det er veldig godt jobbet. Alt dette er jo nødvendig arbeidstøy, sier hun.

Lorentzen understreker at den sentrale avtalen sier at arbeidstaker som hovedregel skal få utlevert arbeidstøy etter behov, men at behovet skal avtales lokalt gjennom særavtale.

Ann Mari Milo Lorentzen 1. nestleder i Utdanningsforbundet

– Det er en felles forståelse mellom partene at det er behov for godt arbeidstøy. En utleveringsordning for arbeidstøy skal være hovedregelen, men avtalen åpner for refusjon der det er mer hensiktsmessig. Klesgodtgjørelse er i strid med avtalen.

Hun forventer at arbeidsgiverne bidrar til å få på plass gode avtaler.

– Det ligger et kunnskapsgrunnlag der som partene er enige om og som er et godt grunnlag for de lokale partene å ta utgangspunkt i.

Men nå gjenstår lokale forhandlinger i mange kommuner. 

– Dette er lagt til de lokale partene, men jeg forventer at våre folk blir møtt av en arbeidsgiver som også er positivt innstilt til å få på plass en god avtale der det ikke er på plass til nå.

Lorentzen mener forskjellen mellom kvinne- og mannsdominerte bransjer ikke kan aksepteres.

– Det er helt utrolig at en kvinnedominert sektor må kjempe med nebb og klør for vanlig arbeidstøy som man i mannsdominerte bransjer får utdelt på automatikk. Det skulle bare mangle.

Jobber med saken

KS opplyser at flere kommuner nå arbeider med lokale avtaler.

– KS har mottatt en del henvendelser fra kommuner som er i prosess med å fremforhandle lokale avtaler om arbeidstøy, og vårt inntrykk er at disse kommunene har god fremdrift i arbeidet, sier Hege Mygland, avdelingsdirektør for arbeidsliv og forhandling i KS, til Utdanningsnytt.

Hvor mange som er i mål, kan hun ikke svare på.

Hege Mygland, avdelingsdirektør for forhandling i KS

– Vi har ingen samlet oversikt over hvor den enkelte kommune er i prosessen.

Mygland viser til at kommunene har ulike utgangspunkt. Det felles kunnskapsgrunnlaget som ble hentet inn før forhandlingene, avdekket store forskjeller. Ifølge henne stiller dette også ulike krav til arbeidet som må gjøres lokalt før nye avtaler er på plass.

Hun understreker at partene må få tid til å finne gode løsninger.

– Det er viktig at det settes av tilstrekkelig tid slik at partene gjør gode vurderinger og kommer frem til gode lokale løsninger.

Store forskjeller

I 2024 var Utdanningsnytt i kontakt med lokallagsledere i Utdanningsforbundet i over 60 kommuner. Kartleggingen den gang viste klesordninger som varierte fra ingenting til 7000 kroner i året.

Flere steder fikk ansatte en fast sum over lønnsslippen, en praksis KS allerede den gang opplyste var i strid med avtalen.

Enigheten fra april i år skal gjøre det tydeligere hva kommunene må sørge for. Behovet for klær skal vurderes ut fra arbeidsoppgavene og forholdene arbeidet utføres under. Det innebærer blant annet å ta hensyn til årstidene når ansatte jobber ute.

Lokalt skal partene konkretisere hvilke plagg de ulike ansattgruppene trenger. Og hvem som skal omfattes av avtalen. Det kan være barnehageansatte, SFO-medarbeidere og lærere som jobber i 1. og 2.klasse, for eksempel. Likestilling og likebehandling skal være en del av vurderingen.

– Bruk systemet

Mygland i KS mener partene nå har et bedre grunnlag for det lokale arbeidet:

– Et felles kunnskapsgrunnlag, kombinert med presiseringene i protokollen fra forhandlingene, gir et godt og mer samlende utgangspunkt for de lokale parter når de skal vurdere behovet for arbeidstøy.

Til ansatte som fortsatt venter på klær og ikke vet hva som skjer i egen kommune, har Lorentzen et konkret råd:

– Er du usikker og ikke har hørt noe, bruk systemet med arbeidsplasstillitsvalgt og hovedtillitsvalgt. Eller ta kontakt med lokallaget.

Hun presiserer at hun ønsker fortgang i arbeidet.

– Vi oppfordrer både våre tillitsvalgte og KS til å få dette på plass så raskt som mulig.