© Utdanningsnytt
DEBATT
Korte videoer
MEST LEST
Hør podkastene våre her
Setter av penger til lærernormen i 2027 – men åpner for endringer
Utdanningsforbundet tolker statsministerens tale i Stortinget som en garanti for lærernormen. Men kunnskapsministeren presiserer at de ikke har tatt endelig stilling til spørsmålet.
Publisert
«I forslaget til statsbudsjett for 2027 setter vi av 465 millioner kroner, for å få til mer smågruppeundervisning fra neste høst. Helårsvirkningen er om lag én milliard kroner. Dette kommer i tillegg til lærernormen.»
Dette sa statsminister Jonas Gahr Støres da han redegjorde for regjeringens skolepolitikk i Stortinget for noen uker siden.
Utdanningsforbundet var kjapt ute med å applaudere. I en kommentar i Utdanning skrev forbundets leder Geir Røsvoll at de var glade for at «Støre bekreftet at lærernormen skal bestå på skolenivå».
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun bekrefter overfor Utdanningsnytt at de setter av penger til å videreføre dagens norm neste år.
– Regjeringen har ikke foreslått noen endringer i lærernormen. Dagens norm ligger fast og er også lagt til grunn for vårt forslag til statsbudsjett for 2027, skriver hun i en e-post.
– Regjeringens ambisjon er å snu utviklingen i skoleresultatene. Skal vi lykkes med det, trenger vi lærere som har tid til å følge opp hver enkelt elev.
Men ifølge kunnskapsministeren har ikke regjeringen eller Arbeiderpartiet bestemt seg for hva de mener bør skje med lærernormen på lengre sikt.
– Både Kommunekommisjonen og Fellesskoleutvalget har kommet med forslag til hvordan bemanningen kan organiseres fremover. Kommunekommisjonen foreslår å endre eller avvikle dagens lærernorm, mens Fellesskoleutvalget foreslår en ny og mer omfattende ressursnorm som skal sikre skolene minst like mye ressurser som i dag, skriver Nordtun.
– Dette er forslag vi vil se nærmere på sammen med høringssvarene. Fellesskoleutvalgets rapport er fortsatt på høring og vi venter på Kommunekommisjonens endelige rapport senere i år.
Flertall for skroting
Lærernormen har vært et tilbakevendende tema siden den vedtatt av Stortinget i 2017.
Normen setter et nasjonalt minstekrav til lærertettheten i offentlige grunnskoler:
1.–4. trinn: Maksimalt 15 elever per lærer (gjennomsnitt per hovedtrinn på skolen).
5.–10. trinn: Maksimalt 20 elever per lærer (gjennomsnitt per hovedtrinn på skolen).
KS har lenge ønsket å endre normen, og da Kommunekommisjonen la frem sin delrapport i januar i år hadde de fått flertallet der med seg.
7 av de 12 medlemmene gikk inn for å avvikle lærernormen.
4 medlemmer foreslår å beholde normen, men at den skal gjelde på kommunenivå, og ikke for hver enkelt skole som i dag.
Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet, tok dissens. Han var den eneste av kommisjonens medlemmer som ønsker å bevare normen slik den er i dag.
Rundt nyttår ventes kommisjonens endelige rapport.
