Vil utrede ny norm som skal sikre skolene nok penger

– Fellesskolen er en bærebjelke i det norske samfunnet, og den står i fare for å briste av overbelastning. Det er det viktigste budskapet i én enkelt setning, sa utvalgsleder Bjørn Haugstad da han la frem Fellesskoleutvalgets rapport under Arendalsuka tirsdag. 

– Vår gjennomgang bekrefter at situasjonen i skolen er alvorlig, og antagelig ikke er i ferd med å bli bedre.

Et av forslagene er å utrede en ny ressursnorm for grunnskolen. Bakgrunnen er at utvalget mener det koster mer å drive skole i dag enn tidligere og at skolene må sikres nok ressurser. Inntil videre mener imidlertid utvalget at lærernormen må bestå på skolenivå.

– Vi advarer mot å fjerne lærernormen før man eventuelt har en bedre mekanisme for ressurssikring på plass, sa Haugstad. 

Forslaget kommer i en tid der mange kommuner kutter i skolebudsjettene. Synkende elevtall og en voksende eldre befolkning fører flere steder til at midler flyttes fra skolesektoren til helse- og omsorgstjenestene.

– Framskrivninger tilsier at 15 milliarder kroner skal ut av skolen frem til 2035. Det vil få varige skadevirkninger og være ekstremt krevende å håndtere for landets kommuner og fylkeskommuner, sa Haugstad. 

– Et skolepolitisk kompromiss eller forlik som gir forutsigbarhet i skolen er noe av det viktigste politikerne kan bidra med.

Her kan du lese hele NOU-en. 

– Må sikres nok ressurser

Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, har lenge advart mot store økonomiske forskjeller mellom kommunene.

– Vi er veldig bekymret for likeverdet i norsk skole. Nå ser vi altfor ofte en pekelek mellom stat og kommuner, hvor staten sier kommunene har ansvaret for tilbudet, mens kommunene peker tilbake på staten og sier at de ikke får nok penger, sa Røsvoll til Utdanningsnytt før rapporten ble lagt fram.

Han har tatt til orde for et finansieringssystem som sikrer nasjonale minimumsstandarder, blant annet for klassestørrelse, utstyr og læremidler.

I en pressemelding etter fremleggelsen av rapporten sier Røsvoll at han er fornøyd med at utvalget vil beholde lærernormen på skolenivå. Han mener også at utredningen av en ny ressursnorm er «hensiktsmessig». 

– Skolen må sikres nok ressurser i årene framover. Utvalget peker på noe viktig, nemlig at finansieringssystemet ikke er bærekraftig over tid og at forskjellene mellom kommunenes økonomi er store, sier Røsvoll.

Les også: Røsvoll er lei av vinglete skolepolitikk: – Slutt å kjekle om småting

Vil endre skoledagen for de yngste

Utvalget foreslår også å knytte skole og SFO tettere sammen på 1. og 2. trinn. 

Målet er en mer helhetlig og variert dag med større plass til lek og lekbasert læring, samtidig som elevene skal få systematisk opplæring i lesing, skriving og regning.

–  Jeg er glad for at utvalget våger å tenke nytt om de minste. Utdanningsforbundet har det siste året jobbet med liknende ideer. Det trengs en ny retning for de minste barna, der vi lager en skolestart der flere opplever mestring og glede, sier Utdanningsforbundets leder, Geir Røsvoll. 

Utvalget foreslår også en sterkere satsing på praktisk-estetiske fag i grunnskolen. 

– Underhalvparten av lærerne som underviser i mat og helse og musikk, har studiepoeng i fagene. Vi foreslår tiltak for å styrke de praktisk estetiske fagene, inkludert økt timetall, sa Haugstad fra talerstolen. 

Mer til kontaktlærerne

I tillegg mener utvalget at kontaktlærerrollen må styrkes. De vil sette av 1 milliard kroner til kontaktlærerne. 

Pengene skal settes av nasjonalt og fordeles gjennom tidsressurspotten i lærernes arbeidstidsavtale.

I forhandlinger om arbeidstidsavtalen har Utdanningsforbundet gjentatte ganger fremmet krav om å styrke kontaktlærerressursen. 

– En av grunnene til at det er vanskelig å komme videre på dette punktet, er at det krever betydelige ressurser. Derfor vil det være velkomment å få friske midler inn, øremerket til nettopp dette formålet, slik utvalget foreslår, sier Røsvoll.

I tillegg foreslår utvalget at det ikke skal være mulighet for å tilsette andre enn lærerutdannede lærere i lærerstilling.

Positivt overrasket

– Lærerne må i større grad sidestilles med veletablerte profesjoner som leger og advokater, sier Haugstad.

Han pekte på at man i offisielle statistikker bruker begreper som lærer uten lærerutdanning.

– Tenk på sist gang du hørte begrepet leger uten legeutdanning eller advokat uten juristutdanning, sa han til humring fra salen.

UDF-leder Geir Røsvoll er svært fornøyd med dette forslaget.  

– Vi er positivt overrasket over at utvalget foreslår at det ikke lenger bør være mulighet til å ansette andre enn lærerutdannede lærere i lærerstillinger. Dette er en sak vi har jobbet for i årevis, og vi er glade for at flere nå ser at dette er nødvendig, kommenterer Røsvoll.

– En «no brainer»

Før kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) fikk overrakt rapporten, kom utvalgsleder Bjørn Haugstad med en tydelig oppfordring.

– Vi har merket oss at offentlige budsjetter er begrenset fremover. Vi har derfor begrenset oss til de viktigste tiltakene. I sum beløper det seg til i overkant av fire milliarder kroner. Det vil si en vekst på omkring tre prosent av dagens ressursinnsats, sa Haugstad. 

– Når man vurderer av effektene en god eller dårlig skole har på samfunnet, så mener vi det er en samfunnsøkonomisk «no brainer», for å si det med ungdommen.

Kunnskapsministeren takket utvalget for arbeidet de har gjort. 

– Vi får nå det kunnskapsgrunnlaget vi trenger for å foreslå endringer. For la meg være klar, den nedadgående utviklingen vi har sett det siste tiåret kan ikke fortsette. Det er alvor, sa Nordtun. 

Hun pekte på at resultatene er blitt dårligere og at man ser en økende individualisering. 

– Regjeringen har tatt en rekke grep allerede, men vi er lagt ifra ferdige. Steg for steg skal vi snu utviklingen i norsk skole. Vi skal gjøre det med en tydelig retning, med handlingskraft og vi skal gjøre det sammen, sa Nordtun. 

– Skolen klarer ikke å bygge demokratiske verdier for alle

DEBATT

Når skolen bidrar til et mer individualisert samfunn