© Utdanningsnytt
Debatt
MEST LEST
Korte videoer
Hør podkastene våre her
Statlig styring og felles metoder:
– Skolene trenger noen felles prinsipper
– Særlig nyutdannede lærere kan ha nytte av tydeligere rammer for hvordan undervisningen skal gjennomføres, sier pensjonert lærer, Marianne Hasla.
Tirsdag morgen kunne NRK melde at regjeringen vil ha mer statlig styring og felles metoder i skolen etter de svake PISA-resultatene som ble presentert for en uke siden.
Ifølge statskanalen varsles det flere endringer:
Mer styring av pedagogikken
Like bøker for alle
Konkrete kunnskapsmål på alle trinn
Felles opplegg som gjelder alle skoler
Det skal være tydeligere hva lærerne har ansvaret for
Likere tilgang til læremidler som fysiske bøker
– Tror ikke de vil detaljstyre
Marianne Hasla gikk av med pensjon i 2024 etter mer enn 30 år i skolen.
– Min aller første reaksjon var: «Nei, ikke nå igjen». Jeg har vært lærer i mange år, og det skjer stadig noe nytt. Derfor blir man skeptisk. Jeg tror mange lærere reagerer på samme måte og tenker: «Nei, vær så snill», sier Hasla .
Hun var lærer i over 30 år før hun pensjonerte seg for to år siden. Det gjorde hun med stor sorg, forteller hun.
– Samtidig må man puste med magen og spørre seg hva som faktisk blir sagt. Avisoverskrifter skaper ofte sterke reaksjoner. Jeg tror ikke regjeringen ønsker å detaljstyre lærernes hverdag.
Selv fikk Hasla et møte med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) under Arendalsuka i august.
– Jeg tror de ønsker å kvalitetssikre. Det er i hvert fall min oppfatning. Jeg velger å tro det så langt, blant annet fordi jeg har snakket med kunnskapsministeren. Jeg opplever ikke at hun sender slike signaler. Jeg opplever at de tar på alvor det som har skjedd i skolen de siste årene.
– Opplever du at regjeringen har tillit til lærernes faglige vurderinger?
– Ja, det tror jeg absolutt. Samtidig tror jeg det vil være klokt av regjeringen å komme på banen så fort som mulig og avdramatisere situasjonen. Det som skjer på mange lærerværelser, er at folk går rett i taket og blir fortvilet, svarer hun.
Hasla sier lærerne er slitne av alle endringene.
– Det kommer nye læreplaner før man føler seg ferdig med å jobbe med de forrige. Man må stadig videre. Denne typen stadige eksperimenter må man slutte med. Det er ikke bra.
Les også: – Lærere bruker ikke metodene som funker
– Lærerne er så viktige
Hasla mener læreryrket skiller seg fra mange andre profesjoner ved at det stadig er gjenstand for politiske diskusjoner.
– Jeg er også enig med dem som peker på at verken leger, tannleger, rørleggere eller elektrikere blir detaljstyrt. Lærere er en svært utsatt gruppe i samfunnet. Samtidig tenker jeg at det skyldes at vi er så viktige. Derfor er det mange tanker og meninger om skolen.
– Hva tenker du når det signaliseres at lærere i større grad skal bruke de samme metodene?
– Jeg tenker egentlig at det er bra for å kvalitetssikre. Jeg har vært øvingslærer og sett mange som er helt nye i skolen og usikre på hvordan undervisningen skal legges opp. Da kan det være en fordel å vite hvilke metoder som brukes, for eksempel i leseopplæringen.
Hasla mener særlig nyutdannede lærere kan ha nytte av tydeligere rammer for hvordan undervisningen skal gjennomføres.
– Min erfaring er at god tavleundervisning, individuell oppfølging og arbeid med bok fungerer. Jeg har aldri opplevd at barn ikke knekker lesekoden når de får god opplæring.
Hun mener samtidig at skolene trenger noen felles prinsipper for hvordan grunnleggende ferdigheter skal læres bort.
– Hvis nyutdannede lærere sier at de vil bruke iPad eller vil gjøre det på sin måte, kan praksisen sprike i alle retninger. Da må noen sette grenser og si at dette er måten vi gjør det på.
– Vi bør være samlet om hvordan vi driver leseopplæring og matematikkundervisning.
Hasla mener dette først og fremst handler om å sikre kvalitet og lik praksis, ikke om at politikere skal styre undervisningen i detalj.
– Hvis noen mener dette er detaljstyring, blir det feil for meg. Det er noe helt annet dersom en statsråd, en kommunepolitiker eller andre skulle komme inn og fortelle meg i detalj hvordan jeg skal drive leseopplæring. Det tror jeg heller ikke er det som er tanken.
– Hørt visa før
Lærer ved Hagsbygd ungdomsskole, Thomas Flåten, er blant dem som reagerer kritisk på regjeringens signaler. Han leser regjeringens utspill noe annerledes enn Hasla.
– Vi har hørt den samme visa mange ganger. I festtaler snakker man om hvor viktige lærerne er, men når det faktisk gjelder, ønsker man å begrense hva vi kan påvirke og hvordan vi kan jobbe, sier han.
Flåten mener lærernes fagkunnskap ofte blir undervurdert i skoledebatten.
– Norsk skolehistorie viser at det sjelden går spesielt bra når politikere skal inn og detaljstyre. Politikere kan sette seg inn i mye, men det er ikke det samme som å ha lærerutdanning og mange års erfaring fra skolen.
– En politiker med bakgrunn som rørlegger, ingeniør eller pilot har ikke det samme grunnlaget for å uttale seg om dette som en lærer. Det blir ikke det samme, mener Flåten.
Les også: Regjeringen vil ha mer statlig styring og felles metoder i skolen
– Kunnskapsløst
– Føler du at regjeringen har tillit til lærernes faglige vurderinger?
– Nei, det gjør jeg egentlig ikke. Slik jeg har opplevd debatten de siste årene, har lærere vært ganske samstemte om hva skolen trenger. Vi trenger flere lærere, mindre klasser, lærebøker og helt grunnleggende ting. Svaret har stort sett vært at vi må jobbe smartere, svarer han og legger til:
– Nå får vi et signal om at det tydeligvis ikke er nok at lærerne skal jobbe smartere. Da må regjeringen være smartere på våre vegne. Det skaper selvfølgelig frustrasjon.
Han mener samtidig at regjeringen undervurderer hvor ulike skolene og elevgruppene er. Regjeringen vil at lærere i landet rundt skal bruke samme metoder i større grad, ifølge NRK. Det er Flåten kritisk til.
– Jeg tenker at elever er forskjellige. Jeg bruker ikke engang de samme metodene i to ulike klasser på samme trinn. Undervisningen må tilpasses elevgruppen. Å tro at elever trenger nøyaktig den samme metoden i Nordreisa, Hønefoss og på Tøyen, blir både naivt og kunnskapsløst.
– Hvilket signal mener du dette sender til lærerne som profesjon?
– Jeg vet ikke om vi blir sett på som en profesjon engang. Vi har lang utdanning, og mange av oss har lang erfaring. Vi vet faktisk hva vi driver med.
