PISA-alarm i Norden: Svarer med mobilforbud, flere lærere og mer lesing
De nordiske landene leter etter forklaringer på det kraftige fallet i PISA. Skjermbruk og mindre lesing går igjen i debatten. I Danmark svarer regjeringen med mobilforbud, flere lærere og et nytt trepartssamarbeid.
Publisert
De ferske PISA-resultatene viser at 15-åringenes ferdigheter i lesing og matematikk har falt kraftig i store deler av Norden.
Norge ligger for første gang siden 2006 under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag. Også Danmark og Island ligger under gjennomsnittet på flere områder, mens Sverige og Finland fortsatt ligger over eller nær gjennomsnittet i noen fag.
Nå diskuterer politikerne i alle land løsningene. Og selv om forskere advarer mot å slå fast én enkelt årsak, synes politikerne være enige om i alle fall ett tiltak: Mindre skjerm.
Danmark vil totalforby mobiltelefoner
Den danske regjeringen har varslet et totalforbud mot elevenes private skjermer i skolen, både i undervisningen og i friminuttene.
Statsminister Mette Frederiksen kalte den nye PISA-rapporten «dypt alarmerende lesning» da regjeringen holdt et eget pressemøte om resultatene.
Hun trakk fram både skjermbruk, dårlig inneklima og en trivselskrise som mulige deler av forklaringen. Statsministeren mener likevel at to grep er særlig viktige: Elevene må få mer tid med utdannede lærere og pedagoger, og lærerne må få tilbake respekten og autoriteten i skolen.
Regjeringen vil derfor invitere lærere, skoleledere, foreldre og elevorganisasjoner til et nytt trepartssamarbeid om skolen, for å sikre at alle parter faktisk blir hørt.
Regjeringen vil sette av én milliard danske kroner til barne- og skoleområdet i den kommende finansloven. Pengene skal blant annet kunne brukes til flere lærere, mindre klasser og tolærerordninger. Den konkrete fordelingen er foreløpig ikke lagt fram.
Sverige: Fra skjerm til perm
Også i Sverige har skjermbruk fått en sentral plass i debatten.
Utdanningsminister Simona Mohamsson mener landet befinner seg midt i en «skjermpandemi». Regjeringen bruker de svake resultatene som begrunnelse for en skolepolitikk med flere trykte bøker og mindre digital undervisning.
– Vi sørger nå for at skolen retter oppmerksomheten mot det grunnleggende, med flere bøker og færre skjermer i klasserommene, sier Mohamsson i en pressemelding fra den svenske regjeringen.
Regjeringen viser blant annet til:
innkjøp av 12 millioner bøker til skolene
lovkrav om bemannede skolebibliotek
mobilfri skole
nye læreplaner med større vekt på lesing, skriving og regning
hovedsakelig analog undervisning på de laveste trinnene
et nytt system for tidligere støtte i lesing og regning
endringer i lærerutdanningen med større vekt på leseopplæring
Tiltakene var i stor grad vedtatt eller satt i gang før de nye PISA-resultatene ble offentliggjort. Regjeringen mener resultatene bekrefter at kursendringen er nødvendig.
Lærerorganisasjonen Sveriges Lärare retter på sin side oppmerksomheten mot lærernes arbeidssituasjon. Organisasjonen krever blant annet mindre undervisningsgrupper, tidligere hjelp fra kvalifiserte lærere og nasjonale grenser for lærernes undervisningstid.
– Dette er et nedslående resultat som krever handling, det er helt tydelig. Tiden for bortforklaringer er forbi, sier Sveriges Lärares leder Åsa Fahlén til SVT.
– Dårligere konsentrasjonsevne
Finland ligger fremdeles over OECD-gjennomsnittet i alle de tre fagområdene. Likevel fortsetter den langvarige tilbakegangen i landet som tidligere ble betraktet som Europas store PISA-vinner.
I den finske debatten trekkes mindre lesing av trykte bøker, svekket utholdenhet og dårligere konsentrasjon fram.
Undervisningsminister Anders Adlercreutz mener TikTok og andre tjenester har bidratt til å skape en mer impulssøkende generasjon.
– Elevene har dårligere konsentrasjonsevne, også fordi verden rundt oss kalibrerer oss til å konsumere 15 sekunder lange videosnutter som hele tiden gir nye impulser, sier han til Svenska Yle.
Oppskriften Adlercreutz serverer er at elevene skal lese mer.
Han nevner at skolene allerede har økt antallet timer i morsmålsundervisning og fjernet mobiltelefonene i løpet av inneværende regjeringsperiode.
– Men skolen kan likevel ikke løse alle problemer, understreker han.
Adlercreutz etterlyser ansvar fra foreldrene, blant annet for hvordan de selv bruker bøker og smarttelefoner.
Den finske regjeringen har imidlertid ikke ennå lagt fram en egen tiltakspakke som direkte svar på PISA 2025.
Den viser i stedet til et omfattende program for å styrke grunnopplæringen som allerede er satt i gang. Utdanningsministeren understreker at det vil ta tid før tiltakene kan gi utslag i internasjonale undersøkelser. Det finske undervisnings- og kulturdepartementet oppsummerer resultatene her.
Island varsler ny handlingsplan
Island har de svakeste resultatene i Norden. Bare 56 prosent av de islandske elevene når grunnleggende nivå i lesing. I 2015 var andelen 78 prosent.
Den islandske debatten handler blant annet om mindre lesing blant barn, det engelske språkets sterke stilling og behovet for bedre opplæring i islandsk.
Samtidig viser PISA at islandske elever rapporterer om stor utholdenhet, sterke sosiale relasjoner og god støtte fra lærerne. Forskjellene mellom skolene er dessuten de minste blant OECD-landene.
Regjeringen varsler langsiktige tiltak med større vekt på:
lesing, islandsk og grunnleggende ferdigheter
matematikk, naturfag og teknologi
utvikling av læremidler
kompetanseutvikling og spesialisering for lærere
mer faglig støtte til skolene
bedre data og tettere oppfølging
De konkrete tiltakene skal presenteres i regjeringens tredje handlingsplan for utdanningspolitikken i løpet av vinteren. Den islandske regjeringens omtale av resultatene og de varslede tiltakene.
