Nordtun er ikke overrasket over Pisa-resultatene
Kari Nessa Nordtun (Ap) innrømmer at hun ikke lot seg overraske av resultatene i den siste Pisa-undersøkelsen.
– Funnene viser at 41 prosent av norske gutter presterer på det laveste nivået i lesing. De høytpresterende utgjør en betydelig lavere andel enn tidligere, og andelen lavtpresterende har økt i alle de tre fagene som er målt. Vi ligger også langt under OECD-snittet på flere resultater, sier kunnskapsminister Nordtun til Utdanningsnytt.
Resultatene for Pisa-undersøkelsen 2025 ble presentert tirsdag formiddag. Resultatene viser at andelen 15-åringer som er lavtpresterende øker betydelig. Det er også en tilbakegang i gjennomsnittsresultatet i lesing og matematikk siden 2022, og betydelig tilbakegang i gjennomsnittsresultatet i naturfag, lesing og matematikk de siste ti årene.
Samtidig viser resultatene at tilbakegangen gjelder en rekke land i undersøkelsen, også alle de andre nordiske landene, som Norge gjerne sammenligner seg med.
– Dette bekrefter dessuten funn fra andre nasjonale og internasjonale undersøkelser de senere årene. Samlet viser det en svært alvorlig situasjon i norsk skole, sier Nordtun.
– Ble du overrasket over resultatene?
Nordtun drar litt på det, før hun svarer:
– Nei, egentlig ikke. Ikke i lys av det bildet vi har fra andre undersøkelser som viser den samme trenden.
– Men vi må helt klart gjøre mer for å støtte lærerne og skolelederne i den viktige jobben med å få opp læringsresultatene, legger hun til.
– Svært alvorlig
Nordtun mener konsekvensene av svake leseferdigheter strekker seg langt utover skolehverdagen. Hun beskriver resultatene som alvorlige både for elevene her og nå, og for deres framtidige muligheter.
– Er det krise i norsk skole?
– For den enkelte elev er dette svært alvorlig. Altfor mange elever presterer på det laveste nivået i lesing, matte og naturfag. Definisjonen på dette nivået er at man på lang sikt kan få problemer med å ta videre utdanning.
– Det kan også påvirke muligheten til å sette seg inn i kontrakter, lese nyheter og fungere i voksenlivet.
Den norske tilbakegangen er som nevnt ikke unik. Nordiske og flere europeiske land har hatt en tilsvarende utvikling de siste årene. Den danske undervisningsministeren kaller inn til krisemøte etter nyheten om kraftig dansk fall. Nordtun mener likevel det er grunn til å diskutere særtrekk ved den norske skolen, og trekker igjen fram skjermbruk og digitalisering.
– Det er interessant å se at alle de nordiske landene faller. Sverige ligger noe nærmere OECD-snittet enn oss andre. Jeg kan ikke gå for langt i å kommentere akkurat nå, men det er helt klart at de nordiske landene faller. Vi kan stille spørsmål ved om vi har gått for langt i den gjennomdigitaliserte verdenen vi lever i.
Kunnskapsministeren og regjeringen har ved flere anledninger trukket fram digitalisering og skjermbruk som faktorer som kan ha bidratt til utviklingen i norske skoler.
Les også: Elevene gjør det dårligere i lesing og regning
Varsler flere tiltak
Kunnskapsministeren vil ikke annonsere nye grep nå grunnet borgfreden, men understreker at regjeringen er ferdig.
– Hva blir din viktigste prioritet framover for å snu trenden?
– Jeg har flere tiltak som kommer framover. Det er også gjennomført mange tiltak, både av Stortinget og regjeringen, etter undersøkelsen jeg gjennomførte fra mars til mai 2025.
– Men vi er på ingen måte ferdige. I dag er ikke dagen for å lansere nye tiltak – det må vi ta etter kong Haralds gravferd.
