Vi må se nærmere på begynnerlesingen

Det er flere interessante analyseaspekter med hensyn til 15-åringenes PISA-resultater for 2025 (jfr. Utdanningsnytt nr. 6/26). De norske 15-åringenes leseferdigheter viser etter min vurdering et urovekkende og oppsiktsvekkende negativt leseresultat. Norske 15-åringer havner på 25. plass med hensyn til leseferdigheter blant 30 deltakende land. I 2015 viste leseresultatene på PISA at det var 15 prosent av elevene som hadde svake leseresultater. I 2025 viser PISA at over dobbelt så mange av elevene (34 prosent) har svake leseresultater.

Les også: PISA-debatten: Krisepraten

Resultatene på PISA-undersøkelsen har altså sunket med 19 prosentpoeng i løpet av denne 10-årsperioden.

Det er også interessant å registrere resultatene fra PIAAC for 2023 når det gjelder leseferdighetene til personer i 30-årene. Disse gjorde det svært godt i lesing. Her kom Norge på en fjerdeplass for denne aldersgruppen. Disse personene ble nemlig ikke gode lesere da de fylte 30 år. Det er nok et faktum at disse personene hadde et positivt møte med skriftspråket allerede for ca. 20 år tilbake i tid i sin begynnerlesing. På slutten av 1990-tallet og på begynnelsen av 2000-tallet ble den grunnleggende leseopplæringa her i landet gitt høy prioritet. Vi fikk da et sterkt oppsving på begynnerlesefronten. Det er videre verdt å legge merke til at i denne perioden hadde papirleseboka høy prioritet.

Jeg mener at vi må rette oppmerksomheten mot den grunnleggende begynnerlesingen, læreboka og dagens læremiddelsystem. Dette er områder som vi igjen må vie større oppmerksomhet. Det er et postulat som står urokkelig fast med hensyn til leseferdigheter: «Du må lese mye for å bli god til å lese.» Det er selvsagt ingen overraskende og interessant konklusjon, men likevel et faktum.

Det er etter min vurdering en beklagelig situasjon at papirleseboka har fått mindre og mindre plass i skolen. De digitale mediene har overtatt mye av lesebokas plass i klasserommet. Papirutgavene har fått trange kår i elevens lesehverdag.

Mine råd er:

1. Sørg for en vellykket lesestart i 1. klasse. Her gjelder de små stegs pedagogikk. Det handler om at elevene må lykkes med sitt første møte med skriftspråket.

2. La elevene få rikelig tilgang på et tilpasset lesemateriell de tre første skoleårene. Det er helt avgjørende med hensyn til en vellykket lesemotivasjon og leseutvikling (dette viser all moderne leseforskning).

PISA-debatten: – Alt tyder på at ungene våre klarer seg bra når de blir voksne

DEBATT Lærerutdanning

PISA 2025 bør få lærerutdanningene til å se innover