– Resultatene er svært alvorlige, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
Hun hadde nettopp fått de siste resultatene fra den internasjonale skoleundersøkelsen PISA.
Norske 15-åringer har aldri gjort det dårligere i lesing, regning og naturfag. Igjen blir det snakket om PISA-sjokk, og politikerne kappes om å komme med løsninger.
Utdanningsnytt har snakket med tre lærere om PISA-nedtur og lesekrise:
«Skal det leses, må det leses på skolen.» Bjørn Gabrielsen
Han mener skolen må bli et kunnskapens kloster, skjermet for omverdenens forfall. Og at skoledagen må bli lengre.
«Vi har kanskje en lesekrise blant de unge, men jeg tror ikke nødvendigvis det er så fryktelig vanskelig å løse den.» Anita Melvold
Hun mener PISA-resultatene ikke burde komme som noe sjokk på noen, og at lærerne lenge har kjent til leseproblemene blant elevene. – Vi kan ikke tenke at læring skal være underholdning, sier videregåendelæreren.
«Jeg er ikke enig i at det står så dårlig til som folk vil ha det til. Punktum.»
Simen Spurkland
Han mener politikerne må roe seg ned og huske på at alt tyder på at ungene våre klarer seg bra når de blir voksne. – Tall fra PISA er ikke sterke nok til å rettferdiggjøre at vi nå skal presse gjennom en masse forhastede tiltak i den norske skolen, sier Spurkland.
PISA-debatten:
Krisepraten
Det er full fyr i skoleteltet etter PISA. Er det virkelig så krise? Og hvordan ender da elevene opp som verdens beste til å lese og regne når de blir voksne?
Her finner du intervjuer med tre lærere om debatten etter PISA.
Hvorfor er vi landet med lavtpresterende ungdommer og høytpresterende voksne?
Les om PISA vs PIAAC i «Testparadokset»: