Unge voksne i verdenstoppen i lesing: 
– Må uansett ta PISA-fallet på alvor

Norske elever gjør det middelmådig i PISA, men de blir blant verdens beste i lesing og regning som voksne. PISA-forskerne advarer mot å la det bli en sovepute.

PISA-forskerne Fredrik Jensen og Andreas Pettersen.
Publisert Sist oppdatert

Igjen blåser det en PISA-storm over Skole-Norge. 15-åringenes resultater i lesing, matematikk og naturfag går nedover, og politikerne kappes om å komme med løsninger.

I den opphetede PISA-debatten har imidlertid flere ymtet frampå om at det også finnes en annen internasjonal undersøkelse som måler ferdigheter i lesing og tallforståelse. Som PISA, gjennomføres den av OECD, men den tar for seg den voksne befolkningen. 

Og denne PIAAC-undersøkelsen viser noe helt annet enn PISA. For der ligger Norge i verdenstoppen i lesing og regning. 

– Norske voksne gjør det veldig bra i PIAAC. Sammen med Japan, Estland og andre nordiske land, ligger vi helt i toppen. Og studier viser at ferdigheter, slik de er målt i PIAAC, har en sterk sammenheng med tilknytningen til arbeidsmarkedet, sier Maja Kalcic i Statistisk sentralbyrå (SSB) som jobber med den norske delen av PIAAC-undersøkelsen.

Fellesskoleutvalget, som nylig oppsummerte status i Skole-Norge, skrev at det er bemerkelsesverdig at de sprikende resultatene i PISA og PIAAC ikke er undersøkt bedre.

Utdanningsnytt har gått nærmere inn i de to undersøkelsene for å nøste i hvorfor middelmådige 15-åringer ender i verdenstoppen i lesing og regning når de blir voksne. Den saken kan du lese her.

Denne rangeringen viser resultatene i lesing. Resultatene for regning er tilsvarende som for lesing. Norske voksne er også der i verdenstoppen i PIAAC, mens 15-åringene presterer under snittet i PISA.

– Testene er forskjellige

Kalcic understreker at PISA og PIAAC er to forskjellige undersøkelser med ulik design, noe som gjør det vrient å sammenligne resultater.

– Hvem du tester, hva du tester og hvordan du tester er forskjellig, sier hun.

Maja Kalcic.

Elevene som deltar i PISA, er valgt ut basert på skoletilhørighet. Testen foregår over to timer i et klasserom sammen med mange andre. Mens deltakerne i PIAAC selv har valgt å delta, og testen tar i snitt en time. Den gjennomføres i hjemmet til deltakeren, mens en intervjuer er til stede.

Samtidig er Kalcic klar på at også PIAAC tester grunnleggende ferdigheter som er nødvendige for å fungere godt i samfunn og arbeidsliv. Hun synes det er vanskelig å spekulere i hvorfor resultatene fra de to testene gir forskjellige svar for Norges del.

– Er det PIAAC som overvurderer ferdighetene, eller er det PISA som undervurderer? Eller er avviket bare et resultat av at testene ikke nødvendigvis måler helt det samme? Vi trenger en sterkere kobling mellom disse undersøkelsene, sier Kalcic og viser til at det også er noe OECD er opptatt av, blant annet i en ny rapport som ser de to undersøkelsen opp mot hverandre.

I denne rapporten er Norge ett av få land som spesifikt trekkes fram som unntaksland. OECD-forskerne peker på at Norge er ett av bare fire land hvor voksne gjør det bedre enn forventet i PIAAC basert på hvordan 15-åringene har gjort det i PISA. Men hvorfor det er slik, vet man ikke.

Hva er PISA og PIAAC?

PISA og PIAAC er internasjonale tester av ferdigheter. Begge gjennomføres av OECD, en internasjonal organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling.

  • PISA måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Den har blitt gjennomført hvert tredje år. 91 land deltok i 2025.

  • PIAAC måler voksnes ferdigheter i lesing, tallforståelse og problemløsing. Den gjennomføres med ti års mellomrom for voksne mellom 16 og 65 år. 31 land var med i 2023.

  • I PISA deltok rundt 6500 elever ved 281 skoler i 2025. Skolene som trekkes ut må delta.

  • I PIAAC ble rundt 10 000 personer invitert til å delta i 2023. Litt over 4000 sa ja til deltakelse. 

  • Begge undersøkelsene har metoder for å gjøre utvalget så representativt som mulig, slik at det i best mulig grad skal gjenspeile et tverrsnitt av befolkningen.

– Må uansett ta PISA på alvor

Også PISA-forskerne mener forskjellene i resultater mellom de to undersøkelsene er verdt å gå dypere inn i.

– Noen burde ta initiativ til å se nærmere på dette, for det vil absolutt være interessant å finne mer ut av, sier Fredrik Jensen, forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

Han møter Utdanningsnytt sammen med Andreas Pettersen, begge er forskere som jobber med den norske delen av PISA.

Samtidig er de opptatte av å få fram ett budskap, dersom enkelte mener at de positive PIAAC-resultatene betyr at vi ikke trenger å ta PISA-resultatene så alvorlig.

– Det er feil å bruke PIAAC til å si at det ikke er så farlig med PISA, fordi det går seg til for disse elevene når de blir voksne. Vi må ta de fallende PISA-resultatene på alvor, sier Jensen.

Han sier PISA viser at flere norske 15-åringer enn før er dårligere forberedt til videre utdanning og arbeidsliv.

Y-aksen i grafen er trunkert.

– Må bygges bro

Også Jensen og Pettersen peker på at PISA og PIAAC er forskjellige, både i gjennomføringen og i oppgavene. Mens PIAAC i større grad tester ferdigheter man trenger i hverdagen, tester PISA et bredere spekter av faglige ferdigheter gjennom mer krevende oppgaver. Det betyr at de måler litt forskjellige ting.

– For å finne ut mer om hvorfor resultatene spriker litt for Norges del, må det nok bygges mer bro mellom de to undersøkelsene, sier Jensen.

Fredrik Jensen.

PISA-forskerne mener også at det hadde vært interessant om noen hadde fulgt et utvalg elever videre etter PISA, for å se hvordan de samme personene senere gjør det i utdanning og arbeidsliv.

– Først da ville vi kunne si noe mer sikkert om hvordan det går med elever som gjør det bra eller dårlig i PISA, sier Jensen.

De yngste har blitt bedre

PIAAC har blitt gjennomført to ganger, første gang i 2012 og andre gang i 2023. Fra PIAAC 1 til PIAAC 2 er det de yngste aldersgruppene i Norge som har forbedret seg mest, de mellom 16 og 24 år.

– Det rimer ikke helt med at norske elever skal ha blitt så mye dårligere i lesing og regning, sier Maja Kalcic i SSB.

Resultater fra PIAAC 1 i 2012 viste lave leseferdigheter blant unge voksne, men i PIAAC 2 fra 2023 ligger disse godt over OECD-snittet i både lesing og regning.

– Vi ser også at de yngste årskullene man var bekymret for i PIAAC 1, har gode leseferdigheter elleve år senere, når de har blitt mellom 27 og 35 år, sier Kalcic.

Hun sier det er viktig å se på trendene i den enkelte undersøkelse og peker på at de nordiske landene har gjort det bra i begge PIAAC-undersøkelsene.

– Så noe i utdanningssystemet og arbeidslivet vårt har en positiv effekt. Vi vet at flere fullfører høyere utdanning, og folk har i større grad mulighet til å utvikle ferdighetene sine gjennom hele livet. De nordiske landene har blant de høyeste nivåene av deltakelse i voksen- og arbeidsrelatert opplæring, sier hun.

Undervurderer PISA?

Hun viser til at PISA gir et øyeblikksbilde av ferdighetsnivåer på slutten av ungdomsskolen, uten å si noe om hvordan ferdigheter endres videre.

– De nordiske landene er et eksempel på hvordan ferdigheter utvikles og vedlikeholdes gjennom livsløpet. I Sør-Europa ser vi for eksempel brattere fall i ferdighetskurvene blant de eldre aldersgruppene enn i de nordiske landene, sier Kalcic.

Hun mistenker samtidig at PISA til en viss grad undervurderer ferdighetene til 15-åringer i de nordiske landene nå. Hun viser til diskusjonen som har gått om motivasjon og innsats hos elevene, ettersom funnene fra PISA-undersøkelsen peker mot at dette går nedover.

– Vi skal absolutt ikke se bort fra resultatene og si at alt er bra. De sammenfaller også med dårligere resultater i nasjonale prøver, men PISA-resultatene faller mer. Mye mer. Men før vi kan si om dette er et reelt fall i ferdigheter, bør vi vite mer om hvordan den fallende innsatsen og motivasjonen til elevene påvirker resultatene. Det kan hende at lavere innsats i PISA også bidrar til at flere presterer under sitt faktiske ferdighetsnivå, sier Kalcic.

Konsentrasjonsfall

Nettopp dette er noe av det PISA-forskerne kommer til å gå dypere inn i, resultatene som viser fallende innsats og motivasjon hos elevene.

– Det ser ut til å være et fall i elevenes konsentrasjonsevne og utholdenhet, og det er bekymringsfullt, sier PISA-forsker Fredrik Jensen.

Kollega Andras Pettersen peker på at PISA-testen nok krever mer utholdenhet og konsentrasjon enn en del andre tester og undersøkelser i skolen. Dermed kan også resultatene i PISA bli ekstra påvirket av et slikt fall.

– Samtidig er dette evner elevene må ha for å kunne lære og utvikle seg videre. Derfor er det en bekymring som handler om mer enn bare PISA, sier Pettersen.

Andreas Pettersen.

De er åpne for at fallet i innsats og motivasjon kan forklare noe av nedgangen i resultatene blant 15-åringene i PISA.

– Men jeg tror ikke dette forklarer hele nedgangen. Jeg tror også at det er et reelt fall i ferdigheter, sier Jensen.

Funksjonelle analfabeter?

I diskusjonen etter PISA har det blitt gjentatt fra flere hold at 4 av 10 norske gutter skårer så dårlig at de er funksjonelle analfabeter.

– Jeg tror ikke at 40 prosent av guttene har så svake leseferdigheter at de er i fare for å ikke klare seg i videre utdanning eller på arbeidsmarkedet. Vi vet at elevene har mer å gå på når det gjelder lesing, men vi har ingen andre kilder som bekrefter at det står så dårlig til, sier Maja Kalcic i SSB.

Hun forteller at PIAAC fra 2023 viste at rundt 13 prosent av gutter mellom 16 og 24 år har svake leseferdigheter.

– I tillegg viser vår egen statistikk i SSB at det er en relativt stabil andel av unge menn mellom 16 og 25 år – rundt 7 prosent – som ikke har tatt videregående utdanning eller er i arbeid.

– Hvis det er en betydelig og reell nedgang i 15-åringers ferdigheter, slik PISA nå antyder, vil det bli synlig i den neste PIAAC-undersøkelsen?

– Ja, hvis det faktisk er en stor og reell nedgang i ferdigheter som ikke blir kompensert gjennom videre utdanning og arbeid, vil vi se det i PIAAC om noen år, sier Kalcic.

Pandemipåvirkning?

Kollegaen til Kalcic, José Manuel Arencibia Alemán, som også jobber med PIAAC i SSB peker på at selv om undersøkelsene er forskjellige, så bør det være et visst samsvar mellom resultatene.

– De som ligger relativt lavt i PISA, har større sannsynlighet for å ligge relativt lavt i PIAAC, sier Arencibia Alemán.

Han viser til en dansk studie av PISA-deltakere fra 2009 som senere deltok i PIAAC 2, og den viste et rimelig godt samsvar mellom de to undersøkelsene.

– Samtidig er konteksten rundt også viktig. Hver PISA-syklus representerer 15-åringer i det samfunnet de har rundt seg. Når de blir 30 år og er med i PIAAC, har de et helt annet samfunn rundt seg. Det er hele tiden et samspill mellom individ og kontekst, noe som gjør det vanskelig å predikere hvordan det går med dem, sier Arencibia Alemán.

Han peker også på at elevene som har vært med i de to siste PISA-undersøkelsene hadde pandemien midt i skoleløpet.

– Det kan ha påvirket læringen i en sårbar periode, men vi vet ikke hvor mye det har hatt å si.

– Ikke én enkelt forklaring

De to PISA-forskerne ved Universitetet i Oslo er glade for at debatten etter de siste resultatene har fått fram at mange faktorer påvirker skolene, og at dette er komplekst.

– Det er ikke én enkelt forklaring som går igjen i diskusjonene i etterkant, og det er fint. Skolen trenger langsiktige perspektiver, og da er det viktig å forstå at dette er komplisert, sier Fredrik Jensen.

De har forståelse for lærere som reagerer dersom noen nå kaster ut enkle løsninger på problemene.

– Enkle forklaringer og kortsiktige løsninger, er heller ikke vi så glade i. Vi trenger det motsatte, sier Andreas Pettersen.

De fallende PISA-resultatene gjelder på tvers av de aller fleste land i undersøkelsen, og de to forskerne peker på at mye av årsaken derfor også må finnes i noe som har skjedd i store deler av verden på samme tid.

De lister opp noen hovedmistenkte: Økt digitalisering, pandemi, økt langtidsfravær i skolene, en mer mangfoldig elevgruppe og fallende skolemotivasjon og trivsel blant elevene.

– Årsakene ligger nok i flere samfunnstrender, og alle disse faktorene virker sammen med hverandre, sier Jensen.