Eksekutive vansker hos autistiske barn hjemme og i barnehagen
Fagfellevurdert forskningsartikkel: I studien som er referert her, har foreldre til 40 autistiske barn fra 2–5 år og barnehagepersonale svart på et standardisert vurderingsskjema og undersøkt om barna viser ulike eksekutive vansker hjemme og i barnehagen.
Sammendrag på norsk og engelsk
Autisme
I diagnosemanualen ICD-11 er autisme beskrevet som en nevroutviklingsforstyrrelse. Diagnosekriteriene er inndelt i to kjerneområder: (1) vansker med sosial kommunikasjon og interaksjon, og (2) begrensede og repeterende atferdsmønster, interesser og aktiviteter (WHO, 2022). Vanskene oppstår i løpet av utviklingsperioden (0–18 år) og kommer oftest til uttrykk allerede i tidlig barnealder, men symptomene kan også bli tydelige senere i utviklingen når de sosiale kravene øker. Kjernevanskene påvirker hvordan barnet fungerer i sosiale og familiære sammenhenger og senere også i utdanningsmessige og arbeidsrelaterte situasjoner. Vanskene er av en slik grad at de har betydelig innvirkning på fungering i hverdagen (WHO, 2022).
Det er derimot store individuelle forskjeller innad i diagnosegruppen når det gjelder funksjonsnivå, selv om personene deler de samme kjernevanskene. Eksekutive vansker inngår ikke i de diagnostiske kriteriene for autismespekterforstyrrelser, men det er solid dokumentasjon for at mange autistiske barn, unge og voksne har betydelige utfordringer knyttet til eksekutive funksjoner (Hill, 2004; Geurts mfl., 2013). Enkelte forskere har argumentert for at slike vansker bør forstås som en integrert del av autismens kjerneproblematikk (Kenworthy mfl., 2008; Demetriou mfl., 2019). Andre har imidlertid fremhevet at eksekutiv fungering bør betraktes som et selvstendig, men hyppig samtidig forekommende vanskeområde – altså noe som ofte opptrer hos autistiske barn, men som ikke utgjør en del av diagnosegrunnlaget (Ozonoff mfl., 1991; Hill, 2004).
I denne artikkelen legger vi dette sistnevnte perspektivet til grunn. Eksekutive vansker forstås dermed som et separat, men nært beslektet område som kan påvirke hvordan kjernevanskene ved autisme uttrykkes i hverdagen. Redusert eksekutiv fungering kan for eksempel gjøre det mer krevende å regulere følelser, kontrollere impulser eller følge instrukser, noe som igjen kan ha konsekvenser for sosial kommunikasjon og fleksibel atferd (Kenworthy mfl., 2008; Demetriou mfl., 2019).
Eksekutiv fungering
Grunnlaget for utviklingen av eksekutive ferdigheter etableres allerede i tidlig barnehagealder (Christoforou mfl., 2023; Diamond, 2013). I denne perioden gjennomgår både de eksekutive funksjonene og de tilhørende hjernestrukturene betydelige utviklingsmessige endringer (Johnson mfl., 2015). Flere nevrologiske, psykiatriske og utviklingsmessige tilstander som kan påvirke eksekutiv fungering, som autisme, ADHD og epilepsi, oppstår eller manifesterer seg også tidlig i livet (Gioia mfl., 2003). Eksekutiv fungering handler om en rekke sammensatte funksjoner som er nødvendig for vurdering og utføring av målrettede handlinger (Faja mfl., 2022).
Utfordringer knyttet til eksekutiv fungering kan blant annet bidra til vansker med å planlegge og utvikle strategier for å endre perspektiv, løse problemer, stenge ute forstyrrende inntrykk, regulere følelser eller konsentrere seg over tid (Urnes, 2020). Alle disse eksemplene er en del av overordnende kognitive prosesser som har betydning for sosiale og emosjonelle ferdigheter, skoleferdigheter og generell fungering i hverdagen (Kim mfl., 2020; Christoforou mfl., 2023; Friedman & Sterling, 2019). En vanlig inndelingen av hvilke funksjoner som inngår i eksekutive funksjoner, er arbeidsminne, impulshemming, kognitiv fleksibilitet, vedvarende oppmerksomhet, informasjonsprosessering, selvregulering og planlegging og organisering (Urnes, 2020).
Impulshemming viser til evnen til å kontrollere tanker, oppmerksomhet og handlinger ved å hemme automatiske eller uhensiktsmessige responser (Diamond, 2013). Arbeidsminne handler om å holde på og bearbeide informasjon for å kunne løse oppgaver i ulike situasjoner (Diamond, 2013). Kognitiv fleksibilitet innebærer evnen til å skifte mellom mentale prosesser, strategier eller perspektiver for å tilpasse seg skiftende krav fra omgivelsene (Uddin, 2021). Planlegging og organisering omfatter evnen til å sette mål, utarbeide strategier og kontinuerlig overvåke og justere egne handlinger (Olde Dubbelink & Geurts, 2017). Emosjonell kontroll viser til evnen til å regulere egne følelser, både automatisk og bevisst, for å støtte målrettet atferd (Mazefsky mfl., 2013). Samlet utgjør disse funksjonene grunnlaget for barns evne til å mestre hverdagslige situasjoner.
Eksekutiv fungering hos autistiske barn
Mange autistiske barn har vansker knyttet til eksekutiv fungering (Christoforou mfl., 2023; Faja mfl., 2022; Kim mfl., 2020; Vogan mfl., 2018). Generelt ser det ut til at de skårer dårligere på målinger av eksekutiv fungering sammenlignet med ikke-autistiske barn (Ko mfl., 2024; Garon mfl., 2018; Chan mfl., 2009; Andersen mfl., 2015; Smithson mfl., 2013; Carotenuto mfl., 2019). De senere årene har det vært økt interesse for bedre å forstå eksekutiv fungering også hos autistiske barn i barnehagealder. Kunnskap om eksekutiv fungering hos denne gruppen er viktig, da eksekutive ferdigheter predikerer fungering på områder som akademisk læring, dagliglivsaktiviteter og sosial interaksjon (McClain mfl., 2022).
Faja og kolleger (2016) fant at eksekutive ferdigheter tidlig i barndommen også predikerte lekferdigheter ved 6-årsalder. En systematisk oversikt av Christoforou og kolleger (2023) viser at autistiske barnehagebarn ofte har betydelige utfordringer innen kognitiv fleksibilitet og impulshemming, mens funnene er mer varierende når det gjelder vedvarende oppmerksomhet, arbeidsminne og planlegging.
Selv om flere studier fremhever at impulshemming og kognitiv fleksibilitet kan være særlig krevende områder for autistiske barn, viser andre undersøkelser at vanskene ikke nødvendigvis er mest fremtredende innen disse domenene. Smithson mfl. (2013) fant for eksempel at autistiske barnehagebarn skåret signifikant høyere enn typisk utviklede barn på samtlige skalaer i BRIEFP, inkludert arbeidsminne, emosjonell kontroll, fleksibilitet, planlegging/organisering og impulshemming. Tilsvarende rapporterte Garon mfl. (2018) at små autistiske barn viste vansker på flere eksekutive funksjoner samtidig, særlig arbeidsminne, inhibisjon og mental fleksibilitet, sammenlignet med typisk utviklede barn. Samlet sett tyder dette på at eksekutive vansker hos autistiske barn kan være brede og sammensatte allerede i barnehagealder.
En nyere studie av Ko og kolleger (2024) viser at eksekutive vansker hos autistiske barnehagebarn (4–6 år) henger sammen med graden av autismesymptomer, blant annet innen sosial interaksjon, oppmerksomhet, humørregulering og atypisk kommunikasjon. I denne studien fremsto impulshemming som den eksekutive funksjonen med størst betydning for barnas sosiale kommunikasjon, samtidig som eksekutiv fungering generelt hadde innvirkning på både sosiale adaptive ferdigheter og atferdsregulering (Ko mfl., 2024).
Utviklingen av eksekutive ferdigheter er sentral for barnets forberedelse til skolestart og tilpasning til nye læringsmiljøer (Pellicano mfl., 2017). Pellicano og kolleger (2017) fant at autistiske barn skåret signifikant lavere enn ikkeautistiske barn både på eksekutive ferdigheter og mål for skolemodenhet. For begge gruppene var det særlig impulshemming og arbeidsminne som hadde størst betydning for hvor skolemodne barna var. Dette understreker behovet for økt kunnskap om styrker og utfordringer i eksekutiv fungering hos autistiske barn i 2–5års alder, slik at målrettede og tidlige intervensjoner kan utvikles. Tidlig innsats kan bidra til å styrke ferdigheter før skolestart, i en periode der krav til selvstendighet og eksekutiv fungering øker, og dermed gjøre hverdagen mer håndterbar for autistiske barn.
Eksekutiv fungering på tvers av ulike miljøer og rapportering fra omsorgspersoner
Hjemmet og barnehagen er to sentrale arenaer i små barns liv, og det er rimelig å anta at ulike forventninger, strukturer og tilgjengelige ressurser i disse miljøene kan påvirke barnas eksekutive fungering på ulike måter. Behavior Rating Inventory of Executive Function – Preschool Version (BRIEFP) (Gioia mfl., 2003) er et mye brukt kartleggingsverktøy for å vurdere barns eksekutive ferdigheter i hverdagslige situasjoner. Skjemaet gir informasjon om hvordan barn håndterer krav som å følge instruksjoner, regulere følelser, skifte mellom aktiviteter og kontrollere impulser i naturlige miljøer, slik foreldre og barnehagepersonale observerer det. Siden enkelte eksekutive vansker kan være mindre synlige i strukturerte testsituasjoner, gir vurderinger fra nære omsorgspersoner høyere økologisk validitet (Torske mfl., 2018).
I BRIEFP inngår både en samlet indeks for generell eksekutiv fungering og fem spesifikke underkategorier: impulshemming, fleksibilitet, emosjonell kontroll, arbeidshukommelse og planlegging/organisering. Den generelle indeksen representerer et overordnet mål på barnets totale eksekutive vansker, mens underkategoriene gir informasjon om hvilke spesifikke eksekutive prosesser som er utfordrende. Å skille mellom disse nivåene er derfor nødvendig for å kunne undersøke både om barnets samlede eksekutive fungering varierer mellom miljøer, og om eventuelle forskjeller er knyttet til bestemte delprosesser.
Det finnes ingen studier som direkte sammenligner foreldres og barnehagepersonalets BRIEFPskårer for autistiske barn. Likevel gir forskning fra skolekonteksten noen relevante indikasjoner. En spansk studie av GonzálezSala og kolleger (2023) fant at lærere rapporterte signifikant høyere skårer enn foreldre på alle BRIEFskalaene for autistiske barn i alderen 8–13 år. GentilGutiérrez mfl. (2022) rapporterte også forskjeller mellom foreldre- og lærervurderinger på enkelte, men ikke alle, BRIEFskalaer i en gruppe autistiske barn og unge (6–18 år). I kontrast til disse funnene viste en større studie av over 200 autistiske barn (6–18 år) med varierende funksjonsnivå (IQ-skåre fra 30–158) at foreldre og lærere vurderte barnas eksekutive fungering relativt likt, både på totalmål og på de fleste subskalaene (Tschida & Yerys, 2022). I samme studie fant forskerne at eksekutive vansker økte med alder i skolesammenheng, men ikke hjemme.
At foreldre og barnehagepersonale rapporterer ulikt om barnets eksekutive fungering er ikke uventet, ettersom de møter barnet i ulike kontekster og under forskjellige rammebetingelser. Voksnes forventninger, tidligere erfaringer og tilgjengelige ressurser for tilrettelegging kan også påvirke hvordan barnets eksekutive ferdigheter kommer til uttrykk og dermed hvordan de vurderes. Foreldre har en langvarig og omfattende kjennskap til barnet gjennom kontinuerlige erfaringer i hjemmemiljøet, mens barnehagepersonale møter barnet i et mer tidsavgrenset, men profesjonelt strukturert miljø. I barnehagen kan barnet observeres i et bredt spekter av sosiale og læringsrelaterte situasjoner, og personalet har mulighet til å sammenligne barnets fungering med jevnaldrende, noe som gir et komplementært perspektiv til foreldrenes.
Kunnskap om hvordan barnets eksekutive fungering fremstår på tvers av miljøer er viktig for å utvikle en helhetlig forståelse av barnets styrker og utfordringer, og for å sikre at tiltak og tilrettelegging bygger på et mest mulig presist bilde av barnets behov. Dersom vurderingene fra foreldre og barnehagepersonale spriker, kan dette skape utfordringer i samarbeidet og gjøre det vanskeligere å etablere konsistente strategier rundt barnet. Når vurderingene derimot er relativt samsvarende, styrker dette grunnlaget for et målrettet og koordinert samarbeid. Anerkjennelse av foreldrenes observasjoner kan samtidig bidra til økt tillit mellom partene og legge til rette for et mer likeverdig og bærekraftig samarbeid.
Denne studien
Det er godt dokumentert at foreldre og barnehagepersonale eller lærere ofte rapporterer ulikt om autistiske barns fungering, blant annet når det gjelder autismesymptomer (Mayes & Lockridge, 2018; Szatmari mfl., 1994), internaliserende og eksternaliserende atferd (Ung mfl., 2017) og eksekutiv fungering (Cascia & Barr, 2020; González-Sala mfl., 2023). Til tross for dette finnes det, så langt vi kjenner til, ingen studier som undersøker likheter og forskjeller i rapportering av eksekutiv fungering hos autistiske barnehagebarn på tvers av hjem og barnehage. Målet med vår studie var å undersøke om autistiske barnehagebarn i alderen 2–5 år viser ulik eksekutiv fungering hjemme og i barnehagen, basert på foreldre- og barnehagepersonales rapporteringer på BRIEF-P, eller om fungeringen fremstår relativt lik på tvers av miljøer. Vi søkte å besvare følgende forskningsspørsmål:
· 1. Har autistiske småbarn vansker med eksekutiv fungering hjemme og i barnehagen, slik dette rapporteres av foreldre og barnehagepersonale?
· 2. Er det forskjeller i barnas generelle eksekutive fungering (BRIEFP Total Score) mellom hjem og barnehage?
· 3. Er det forskjeller i de fem underkategoriene av eksekutiv fungering i BRIEF-P (impulshemming, fleksibilitet, emosjonell kontroll, arbeidshukommelse og planlegging/organisering) mellom hjem og barnehage?
Kunnskap om dette kan bidra til en mer presis forståelse av eksekutiv fungering hos små autistiske barn i ulike miljøer, og gi et bedre grunnlag for målrettet tilrettelegging og samarbeid mellom foreldre og barnehage.
Metode
Denne studien er en kvantitativ tversnittstudie basert på data fra et pågående forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo ved navn Barn, Autisme, Læring og Utvikling (BALU) (BALU, 2024). BALU er en longitudinell studie som undersøker tidlig utvikling og læring hos autistiske barn og barn med typisk utvikling. Barna i prosjektet kartlegges innenfor områder som kognitiv fungering, språk og sosial interaksjon ved to testtidspunkt med ett års mellomrom.
I denne studien benytter vi i hovedsak data fra første testtidspunkt. For to av barna er imidlertid data fra det andre testtidspunktet inkludert, ettersom sentrale opplysninger manglet ved første måling. BALUstudien og denne substudien er godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), og deltakelse er basert på skriftlig samtykke fra foreldre og barnehagepersonale.
Deltakere
Utvalget i studien består av 40 autistiske barn, 30 gutter og 10 jenter, med en gjennomsnittsalder på litt over fire år, samt deres foreldre og barnehagepersonale (Tabell 1 og 2). 35 av barna hadde en formell autismediagnose, mens fem hadde en tentativ diagnose, det vil si en midlertidig vurdering som fortsatt var under klinisk utredning (Helsedirektoratet, 2024). Barnas gjennomsnittlige verbale ferdigheter tilsvarte en aldersekvivalent i underkant av to år, mens de nonverbale ferdighetene lå i overkant av to år. De fleste barna gikk i ordinær barnehage med ekstra støtte, mens noen få gikk i spesialbarnehage.
Inklusjonskriteriene var: (1) autismediagnose eller tentativ autismediagnose, (2) ingen alvorlige tilleggslidelser som motorikk-, syns- eller hørselshemminger, (3) alder mellom 2 og 5 år, og (4) komplett utfylte BRIEFPskjemaer (Gioia mfl., 2003) fra både foreldre og barnehagepersonale. Barna ble rekruttert gjennom spesialisthelsetjenesten, pedagogiskpsykologisk tjeneste og barnehager hovedsakelig i Oslo og omkringliggende fylker, men også fra andre deler av landet.
Foreldre og barnehagepersonale
Majoriteten av foreldrene (63 %) hadde fylt ut BRIEFPskjemaet sammen. I de øvrige tilfellene var det mor alene (34 %) eller en annen nær omsorgsperson (3 %) som stod for utfyllingen. Foreldrene hadde en gjennomsnittsalder på rundt 40 år, og de fleste hadde utdanning fra høyskole eller universitet (se Tabell 2). De fleste barna bodde sammen med begge foreldrene.
Når det gjelder barnehagepersonalet, var 51 % av BRIEFPskjemaene utfylt av to ansatte i fellesskap, mens 49 % var utfylt av én ansatt. Barnehagepersonalet hadde en gjennomsnittsalder på nær 45 år, og majoriteten hadde høyskole- eller universitetsutdanning. De hadde i gjennomsnitt arbeidet med barnet i nesten ett år, og alle vurderte at de kjente barnet ganske godt eller veldig godt.
Instrumenter
Demografisk informasjon ble innhentet gjennom spørreskjemaer til foreldre og barnehagepersonale. Spørreskjemaene omfattet blant annet spørsmål om alder, utdanningsnivå, barnets bosituasjon, graden av kjennskap til barnet og tidligere erfaringer med autisme.
Barnas kognitive evner og språkferdigheter ble vurdert ved hjelp av Mullen Scales of Early Learning (MSEL) (Mullen, 1995), et standardisert kartleggingsverktøy som måler utviklingsnivå hos barn i alderen 0–68 måneder. MSEL består av fire delskalaer: visuell persepsjon, finmotorikk, ekspressivt språk og reseptivt språk. Skårene fra visuell persepsjon og finmotorikk kombineres til et mål på nonverbale ferdigheter, mens de to språkskalaene samlet gir et mål på verbale ferdigheter. Skårene kan omregnes til aldersekvivalenter, som angir hvilken alder barnets prestasjoner tilsvarer, uttrykt i måneder (Hansen & Forssén, u.å.).
Eksekutiv fungering hjemme og i barnehagen ble vurdert ved at både foreldre og barnehagepersonale fylte ut Behavior Rating Inventory of Executive Function – Preschool Version (BRIEFP; Gioia mfl., 2003). BRIEFP er et standardisert vurderingsskjema som gir et mål på barns eksekutive fungering i daglige situasjoner, og er normert for barn i alderen 2,0–5,11 år. Skjemaet består av 63 utsagn om barnets atferd, for eksempel «blir lett avsporet under en aktivitet», som vurderes på en trepunktsskala: (1) aldri, (2) iblant eller (3) ofte. Utsagnene er fordelt under fem indekser, og svarene danner en råskåre som måler barnets fungering innenfor hver indeks. De fem indeksene som måles er impulshemming, fleksibilitet, emosjonell kontroll, arbeidsminne og planlegging/organisering.
Totalen av alle disse indeksene slås sammen til en overordnet skala som kalles generell eksekutiv fungering (GEF) som gir et bilde på barnets helhetlige eksekutive fungering i hverdagen, sammenlignet med hva som er forventet for alderen. Råskårene fra svarene til foreldre/barnehagepersonale gjøres om til en T-skåre som gir informasjon om barnets eksekutive fungering sammenlignet med normgrunnlaget. Høyere T-skåre representerer økende grad av vansker, og alle skårer på eller over 65 regnes av potensiell klinisk betydning (Gioia mfl., 2003). BRIEF-P (Gioia mfl., 2003) har en gjennomsnittlig T-skåre på 50 og et standardavvik på 10.
Analyse
Utvalget beskrives ved hjelp av deskriptiv statistikk i form av frekvenser, gjennomsnitt og variasjonsbredde. Det gir en oversikt over barnas alder, kjønn, diagnose samt verbale og nonverbale ferdigheter (Tabell 1), og demografisk informasjon om foreldre og barnehagepersonale (Tabell 2). Før hovedanalysene ble det gjennomført normalitetstester for variablene impulshemming, fleksibilitet, emosjonell kontroll, arbeidsminne, planlegging/organisering og generell eksekutiv fungering, basert på både foreldrenes og barnehagepersonalets rapporteringer. Normalfordeling ble vurdert ved hjelp av Shapiro–Wilk-testen (Shapiro & Wilk, 1965), og alle variabler oppfylte kriteriene for normalitet, derfor ble parametriske analyser benyttet.
For å sammenligne foreldre- og barnehagepersonalets gjennomsnittlige T-skårer på generell eksekutiv fungering (GEF) og de fem indeksene, ble det gjennomført paired samples t-tester. En pverdi under .05 ble vurdert som statistisk signifikant. Databehandlingen ble utført i IBM SPSS 29, og datafilene ble deretter importert til Jamovi 2.4.11 for videre analyser av skårer og demografiske variabler.
Resultater
Rapporteringene om de autistiske barnas eksekutive fungering basert på BRIEF-P skjemaene fra foreldrene og barnehagepersonale viste gjennomsnittlig skåre over klinisk betydning på generell eksekutiv fungering (GEF) både hjemme og i barnehagen (Tabell 3). De hadde en gjennomsnittlig T-skåre på 73.85 rapportert fra foreldrene og 74.00 rapportert fra barnehagepersonale. I henhold til BRIEF-P manualen regnes en T-skåre på 65 eller over for å være av klinisk betydning (Gioia mfl., 2003). De viste også vansker over klinisk grense innenfor alle de fem indeksene: impulshemming, fleksibilitet, emosjonell kontroll, arbeidshukommelse og planlegging/organisering både hjemme og i barnehagen.
Resultatene av analysene med paret t-tes viste ingen signifikant forskjell mellom barnas generelle eksekutive fungering (GEF) hjemme og i barnehagen rapportert av foreldre og barnehagepersonale (Tabell 4). Det var heller ingen signifikant forskjell mellom foreldrene og barnehagepersonalets rapporteringer innenfor noen av de fem indeksene impulshemming, fleksibilitet, emosjonell kontroll, arbeidshukommelse eller planlegging/organisering.
Ved den innledende gjennomgangen av datasettet identifiserte vi enkelte ekstreme skårer (statistiske outliers) på noen av variablene. For foreldrenes rapportering gjaldt dette fleksibilitet og generell eksekutiv fungering (GEF), mens det for barnehagepersonalets rapportering gjaldt arbeidshukommelse og GEF. Slike ekstreme verdier kan påvirke resultatene ved å forskyve gjennomsnitt på en måte som ikke er representativ for det øvrige datamaterialet. For å vurdere robustheten i funnene gjennomførte vi derfor analysene på nytt uten disse verdiene. De reviderte analysene viste samme mønster som de opprinnelige: ingen signifikante forskjeller mellom eksekutiv fungering i hjemmet og i barnehagen, og ingen vesentlige endringer i sammenligningen mellom foreldre- og barnehagepersonales rapporteringer. Siden resultatene var stabile uavhengig av om outliers ble inkludert, presenterer vi kun analysene basert på det fullstendige datasettet.
31 (77,5 %) av de 40 barna ble vurdert av foreldrene til å ha vansker med eksekutiv fungering (tilsvarer BRIEF-P > 65) hjemme. 34 (85 %) av barna ble vurdert av barnehagepersonalet til å ha vansker med eksekutiv fungering i barnehagen (Figur 1). 27 (67,5 %) av disse barna ble vurdert til å ha eksekutive vansker både hjemme og i barnehagen, fire (10,0 %) hadde vansker bare hjemme, og sju (17,5 %) bare i barnehagen. Kun to (5 %) av de totalt 40 barna som var med i studien, ble vurdert til å ikke ha vansker med eksekutiv fungering verken hjemme eller i barnehagen.
Diskusjon
Målet med denne studien var å undersøke om autistiske barn i alderen 2–5 år har vansker med eksekutiv fungering i hverdagen, og om de har ulik eksekutiv fungering hjemme og i barnehagen basert på foreldre og barnehagepersonales utfylling av BRIEF-P.
Resultatene fra studien indikerer at små autistiske barn har vansker knyttet til eksekutive fungering både hjemme og i barnehagen. De skåret i gjennomsnitt godt over klinisk grense for generelle eksekutive vansker (GEF) i begge miljøene.
Videre fant vi at de skåret over klinisk grense på alle de fem indeksene impulshemming, fleksibilitet, emosjonell kontroll, arbeidshukommelse og planlegging/organisering både hjemme og i barnehagen. Disse funnene stemmer overens med en del tidligere studier som viser at autistiske barn og unge ofte har eksekutive vansker i hverdagen (Christoforou mfl., 2023; Faja mfl., 2022; Kim mfl., 2020; Vogan mfl., 2018; Chan mfl., 2009; Anderson, 2002; and describes the developmental profile of executive processes across childhood. At the outset, EF is defined, and cognitive and behavioral impairments associated with executive dysfunction (EDFSmithson mfl., 2013; Langen mfl., 2012).
Resultatene viser videre at foreldre og barnehagepersonale rapporterer relativt lik generell eksekutiv fungering hos barna. Vi fant heller ingen statistisk signifikante forskjeller mellom de to gruppenes vurderinger på noen av de fem indeksene: impulshemming, fleksibilitet, emosjonell kontroll, arbeidsminne og planlegging/organisering. Det finnes ingen tidligere studier som har undersøkt samsvar mellom foreldre- og barnehagerapporteringer av eksekutiv fungering hos autistiske barn i barnehagealder, og våre funn representerer derfor et nytt og viktig bidrag.
Det er særlig interessant at resultatene står i kontrast til flere studier av eldre autistiske barn, hvor foreldre og lærere ofte rapporterer ulikt om barnas eksekutive fungering, og der lærere gjerne beskriver større vansker enn foreldrene (González-Sala mfl., 2023; Gentil-Gutiérrez mfl., 2022). Våre funn ligger derimot nærmere resultatene til Tschida og Yerys (2022), som fant relativt samsvarende vurderinger mellom foreldre og lærere.
Det kan være flere grunner til at vi fant at foreldre og barnehagepersonale rapporterer relativt lik eksekutiv fungering hjemme og i barnehagen, mens enkelte studier av eldre autistiske barn har vist større avvik mellom rapporteringene. En mulig forklaring er at kravene til eksekutive ferdigheter hjemme og i barnehagen i mindre grad skiller seg fra hverandre sammenlignet med kravene hjemme og på skolen.
Når barna begynner på skolen, øker forventningene til selvregulering, fleksibilitet, arbeidsminne og planlegging, samtidig som skolemiljøet innebærer mer komplekse sosiale og akademiske situasjoner. Dette kan bidra til at lærere og foreldre i større grad opplever barnets fungering ulikt. Denne tolkningen samsvarer med funnene til González-Sala mfl. (2023) og Gentil-Gutiérrez mfl. (2022), som rapporterte signifikante forskjeller mellom foreldre og lærere, der lærerne vurderte at barna hadde større eksekutive vansker.
I kontrast fant Tschida & Yerys (2022) relativt samsvarende vurderinger mellom foreldre og lærere, noe som ligger nærmere våre resultater. Samtidig viste deres studie at eksekutive vansker økte på skolen etter hvert som barna ble eldre, men ikke hjemme, noe som understreker at skolemiljøet kan stille andre og mer krevende forventninger. Denne forklaringen støttes også av Ung og kolleger (2017), som fant større enighet mellom foreldre og barnehagepersonale enn mellom foreldre og lærere når det gjaldt rapportering av både internaliserende og eksternaliserende atferd. Dette kan tyde på at miljøforskjellene mellom hjem og barnehage er mindre enn mellom hjem og skole, og at dette påvirker graden av samsvar i rapporteringer.
Videre kan kunnskap om utviklingen av hjernens frontallapp gjennom barne- og ungdomsårene bidra til å forklare hvorfor foreldre og barnehagepersonale rapporterer mer likt om eksekutive vansker hos små barn, sammenlignet med funn fra studier av eldre autistiske barn. Frontallappen, som er sentral for eksekutive funksjoner, utvikler seg relativt jevnt fra spedbarnsalder til rundt 8 år, før den går inn i en periode med raskere modning mellom 8 og 14 år, og ikke er fullt utviklet før i tidlig voksen alder (Fiske & Holmboe, 2019).
En nyere studie viser også betydelige endringer i kognitiv kontroll rundt 5–6årsalderen hos typisk utviklede barn (Lucenet & Blaye, 2014). I tråd med dette kan kontrasten til jevnaldrende bli større for autistiske barn etter hvert som de blir eldre, ettersom ikkeautistiske barn ofte viser en raskere utvikling i daglig eksekutiv fungering (Andersen mfl., 2015). Dermed kan eksekutive vansker bli tydeligere med alderen, og forskjellene mellom miljøene barna beveger seg i, særlig mellom hjem og skole, kan øke. Dette kan være en medvirkende forklaring på hvorfor tidligere studier av skolebarn har funnet større avvik mellom foreldre- og lærerrapporteringer enn det vi observerer i barnehagealder.
Majoriteten av barna hadde relativt like skårer hos foreldre og barnehagepersonale, mens noen få viste større avvik i rapporteringene. Selv om enkelte barn hadde tydeligere forskjeller mellom vurderingene fra hjem og barnehage, er det vanskelig å trekke sikre slutninger om hva disse variasjonene skyldes. Utvalget er relativt lite, og studien er ikke utformet for å identifisere årsaksfaktorer bak individuelle forskjeller i rapportering.
Betydningen av resultatene for praksisfeltet
Ettersom grunnlaget for eksekutive ferdigheter etableres allerede i 2–5årsalderen (Christoforou mfl., 2023; Diamond, 2013), er tidlig innsats og målrettet tilrettelegging avgjørende for å støtte autistiske barns utvikling. Tiltak og intervensjoner som fremmer eksekutive ferdigheter i denne perioden, kan bidra til bedre daglig fungering og økt mestring.
Foreldrenes og barnehagepersonalet relativt like oppfatning av barnas eksekutive fungering kan bidra til en felles forståelse og samarbeid om tiltak for å støtte barnet. Dette kan føre til ensartede strategier hjemme og i barnehagen. Det gir struktur og forutsigbarhet, noe autistiske barn ofte drar nytte av (Kaale & Nordahl-Hansen, 2020; Carr mfl., 2016). Slike tiltak kan redusere uro og stress ved rutinebrudd og støtte barnas utvikling av eksekutive ferdigheter.
Kunnskapen kan også være relevant for skolen. Selv om rammebetingelsene i skolen er annerledes enn i barnehagen, kan innsikt i hvordan autistiske barn fungerer i tidlig alder gi viktige føringer for tilrettelegging i overgangen til skole og i de første skoleårene, da kravene til eksekutive ferdigheter øker. Dette kan bidra til en mer helhetlig og sammenhengende støtte for barnet på tvers av læringsarenaer.
Styrker og begrensninger
En styrke ved denne studien er at utvalget består av autistiske barn innenfor et relativt smalt aldersspenn (2–5 år), i motsetning til flere tidligere studier som inkluderer både barn og ungdom. I tillegg har studien et større utvalg enn mange tidligere undersøkelser som har benyttet BRIEFP for å kartlegge eksekutiv fungering hos autistiske barn. Samtidig er utvalgsstørrelsen fortsatt relativt begrenset, noe som tilsier forsiktighet ved generalisering av funnene. En viktig begrensning er at studien ikke inkluderer direkte observasjoner av barnas eksekutive fungering hjemme eller i barnehagen. Målingene baserer seg utelukkende på foreldrenes og barnehagepersonalets vurderinger.
Direkte observasjon kunne gitt et nyttig supplement ved å vise hvordan barnet faktisk fungerer i konkrete situasjoner, og ikke bare hvordan voksne oppfatter atferden. Det kunne også avdekket situasjonelle triggere, variasjon gjennom dagen og samspillet mellom barnet og omgivelsene – forhold som kan bidra til å forklare eventuelle forskjeller mellom rapporteringene. Vi har derfor ikke data som kan si noe om påliteligheten i vurderingene fra foreldre og barnehagepersonale. Samtidig er det en styrke at disse omsorgspersonene observerer barnet over tid i naturlige situasjoner, noe som ikke fanges opp gjennom tester eller kortvarige observasjoner.
En annen begrensning er at BRIEFP ikke har skandinaviske normer, noe som gjør at skårene sammenlignes med et amerikansk normgrunnlag som ikke nødvendigvis reflekterer norske barns utviklingsmønstre. I tillegg innebærer skåringskriteriene at vi kun inkluderte barn med komplette skjemaer fra både foreldre og barnehagepersonale, i tråd med BRIEFPmanualen. Barn som manglet mer enn to svar innen én indeks, eller mer enn tolv ubesvarte spørsmål totalt, ble ekskludert. Dette kan ha introdusert skjevhet i utvalget, ettersom barn med mangelfulle skjemaer potensielt kan ha større vansker med eksekutiv fungering.
Konklusjon
Vår studie viser at små autistiske barn har utfordringer med eksekutiv fungering både hjemme og i barnehagen. Samtidig fant vi ingen signifikante forskjeller mellom foreldrenes og barnehagepersonalets rapporteringer, verken i generell eksekutiv fungering eller i de spesifikke områdene impulshemming, fleksibilitet, emosjonell kontroll, arbeidsminne eller planlegging/organisering. Dette indikerer at barna viser et relativt likt eksekutivt funksjonsnivå på tvers av miljøer.
Funnene representerer et viktig bidrag til feltet, ettersom dette er den første studien som undersøker samsvar mellom foreldre- og barnehagerapporteringer av eksekutiv fungering hos autistiske barn i tidlig alder. Resultatene står i kontrast til flere tidligere studier av eldre autistiske barn, hvor foreldre og lærere ofte rapporterer ulikt om barnas eksekutive fungering. Det er derfor behov for videre forskning med større utvalg for å undersøke om mønsteret vi finner, er robust samt for å studere hvordan eksekutiv fungering utvikler seg over tid, både hjemme og i barnehagen og i overgangen til skole, hvor kravene til eksekutive ferdigheter øker.
Økt kunnskap på dette området kan bidra til bedre tilrettelegging for autistiske barn i hverdagen, styrke samarbeidet mellom foreldre og barnehage og danne grunnlag for utvikling av målrettede intervensjoner. Funnene kan også gi nyttig kunnskap for skolen, særlig i overgangen fra barnehage til skole, der økte krav til eksekutive ferdigheter gjør tidlig forståelse og tilrettelegging ekstra viktig. -
Artikkelen er basert på masteroppgaven som førsteforfatter Lisa Riis leverte til Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo, våren 2024. BALU-studien har fått støtte fra Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier (NevSom) og K.G. Jebsen-senter for utviklingsforstyrrelser.
Takk til alle familiene og barnehagene som deltok i studien.
Referanser
Andersen, P.N., Skogli, E.W., Hovik, K.T., Egeland, J. & Øie, M. (2015). Associations Among Symptoms of Autism, Symptoms of Depression and Executive Functions in Children with High-Functioning Autism: A 2 Year Follow-Up Study. Journal of Autism and Developmental Disorders, 45(8), 2497–2507. https://doi.org/10.1007/s10803-015-2415-8
Anderson, P. (2002). Assessment and Development of Executive Function (EF) during Childhood. Child Neuropsychology, 8(2), s. 71–82. https://doi.org/10.1076/chin.8.2.71.8724
BALU. (2024). BALU-Barn, Autisme, Læring og Utvikling. https://www.balu-autisme.com/om-studien
Carotenuto, M., Ruberto, M., Fontana, M., Catania, A., Misuraca, E., Precenzano, F., Lanzara, V., Messina, G., Roccella, M. & Smirni, D. (2019). Executive functioning in autism spectrum disorders: A case-control study in preschool children. Current Pediatric Research, 23(3), s. 112–116.
Carr, A., Linehan, C., O’Reilly, G., Walsh, P.N. & McEvoy, J. (red.). (2016). The Handbook of Intellectual Disability and Clinical Psychology Practice (2. utg.). Routledge. https://doi.org/10.4324/9781315739229
Cascia, J. & Barr, J.J. (2020). Associations among parent and teacher ratings of systemizing, vocabulary and executive function in children with autism spectrum disorder. Research in Developmental Disabilities, 106, Artikkel 103779. https://doi.org/10.1016/j.ridd.2020.103779
Chan, A.S., Cheung, M., Han, Y.M.Y., Sze, S.L., Leung, W.W., Man, H.S. & To, C.Y. (2009). Executive function deficits and neural discordance in children with autism spectrum disorders. Clinical Neurophysiology, 120(6), s. 1107–1115. https://doi.org/10.1016/j.clinph.2009.04.002
Christoforou, M., Jones, E.J.H., White, P. & Charman, T. (2023). Executive function profiles of preschool children with autism spectrum disorder and attention-deficit/hyperactivity disorder: A systematic review. I: JCPP Advances (1. utg.). ACAMH (Association for Child and Adolescent Mental Health). https://acamh.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1002/jcv2.12123
Craig, F., Margari, F., Legrottaglie, A.R., Palumbi, R., de Giambattista, C. & Margari, L. (2016). A review of executive function deficits in autism spectrum disorder and attention-deficit/hyperactivity disorder. Neuropsychiatric Disease and Treatment, 12, 1191–1202. https://doi.org/10.2147/NDT.S104620
Diamond, A. (2013). Executive Functions. Annual Review of Psychology, 64, s. 135–168. https://doi.org/10.1146/annurev-psych-113011-143750
Faja, S., Clarkson, T., Gilbert, R., Vaidyanathan, A., Greco, G., Rueda, M.R., Combita, L.M. & Driscoll, K. (2022). A preliminary randomized, controlled trial of executive function training for children with autism spectrum disorder. I: Autism, 26(2) s. 346–360). SAGE Publications. https://doi.org/10.1177/13623613211014990
Faja, S., Dawson, G., Sullivan, K., Meltzoff, A.N., Estes, A. & Bernier, R. (2016). Executive function predicts the development of play skills for verbal preschoolers with autism spectrum disorders. Autism Research, 9(12), s. 1274–1284. https://doi.org/10.1002/aur.1608
Fiske, A. & Holmboe, K. (2019). Neural substrates of early executive function development. Developmental Review, 52, s. 42–62. https://doi.org/10.1016/j.dr.2019.100866
Friedman, L. & Sterling, A. (2019). A Review of Language, Executive Function, and Intervention in Autism Spectrum Disorder. Seminars in Speech and Language, 40(4), s. 291–304. https://doi.org/10.1055/s-0039-1692964
Garon, N., Smith, I. M. & Bryson, S.E. (2018). Early executive dysfunction in ASD: Simple versus complex skills. Autism Research, 11(2), s. 318–330. https://doi.org/10.1002/aur.1893
Gentil-Gutiérrez, A., Santamaría-Peláez, M., Mínguez-Mínguez, L.A., Fernández-Solana, J., González-Bernal, J.J., González-Santos, J. & Obregón-Cuesta, A.I. (2022). Executive Functions in Children and Adolescents with Autism Spectrum Disorder in Family and School Environment. International Journal of Environmental Research and Public Health, 19(13), Artikkel 7834. https://doi.org/10.3390/ijerph19137834
Gonzàlez-Sala, F., Pastor-Cerezuela, G., Sanz-Cervera, P. & Tárraga-Mínguez, R. (2023). Discrepancies between parents and teachers of students with autism spectrum disorder (ASD) in executive functioning according to the BRIEF. Anales de Psicología / Annals of Psychology, 39(1), s. 81–87. https://doi.org/10.6018/analesps.481531
Hansen, N. & Forssén, K. (u.å.). Psykometriske grunnbegreper. Pearson Clinical & Talent Assessment. Hentet 22. april 2024 fra: https://www.pearsonclinical.no/psykometriskegrunnbegreper
Helsedirektoratet (2024). Diagnose. Volven. https://volven.no/begrep.asp?id=833&catID=12&subID=59
Johnson, M.H., Gliga, T., Jones, E. & Charman, T. (2015). Annual Research Review: Infant development, autism, and ADHD – early pathways to emerging disorders. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 56(3), s. 228–247. https://doi.org/10.1111/jcpp.12328
Kim, S.H.S., Buzzell, G., Faja, S., Choi, Y.B., Thomas, H., Brito, N.H., Shuffrey, L.C., Fifer, W.P., Morrison, F.D., Lord, C. & Fox, N. (2020). Neural dynamics of executive function in cognitively able kindergarteners with autism spectrum disorders as predictors of concurrent academic achievement. I: Autism 24(3), s. 780–794). SAGE Publications. https://doi.org/10.1177/1362361319874920
Ko, C.-L., Lin, C.-K. & Lin, C.-L. (2024). Relationship between executive function and autism symptoms in preschoolers with autism spectrum disorder. Research in Developmental Disabilities, 147, Artikkel 104692. https://doi.org/10.1016/j.ridd.2024.104692
Kaale, A. & Nordahl-Hansen, A. (2019). Barn og unge med autismespekterforstyrrelse. I E. Befring, K.-A.B. Næss & R. Tangen (red.), Spesialpedagogikk (6. utg., s. 523–547). Cappelen Damm Akademisk.
Langen, M., Leemans, A., Johnston, P., Ecker, C., Daly, E., Murphy, C.M., dell’Acqua, F., Durston, S. & Murphy, D.G.M. (2012). Fronto-striatal circuitry and inhibitory control in autism: Findings from diffusion tensor imaging tractography. Cortex, 48(2), s. 183–193. https://doi.org/10.1016/j.cortex.2011.05.018
Lucenet, J. & Blaye, A. (2014). Age-related changes in the temporal dynamics of executive control: A study in 5- and 6-year-old children. Frontiers in Psychology, 5. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2014.00831
Mayes, S.D. & Lockridge, R. (2018). Brief Report: How Accurate is Teacher Report of Autism Symptoms Compared to Parent Report? Journal of Autism and Developmental Disorders, 48(5), s. 1833–1840. https://doi.org/10.1007/s10803-017-3325-8
McClain, M.B., Golson, M.E. & Murphy, L.E. (2022). Executive functioning skills in early childhood children with autism, intellectual disability, and co-occurring autism and intellectual disability. Research in Developmental Disabilities, 122, Artikkel 104169. https://doi.org/10.1016/j.ridd.2021.104169
Mullen, E.M. (1995). Mullen Scales of Early Learning (AGS utg.). Pearson. https://www.pearsonassessments.com/store/usassessments/en/Store/Professional-Assessments/Developmental-Early-Childhood/Mullen-Scales-of-Early-Learning/p/100000306.html
Olde Dubbelink, L.M.E. & Geurts, H.M. (2017). Planning skills in autism spectrum disorder across the lifespan: A meta-analysis and meta-regression. Journal of Autism and Developmental Disorders, 47(4), s. 1148–1165. https://doi.org/10.1007/s10803-016-3013-0
Pellicano, E., Kenny, L., Brede, J., Klaric, E., Lichwa, H. & McMillin, R. (2017). Executive function predicts school readiness in autistic and typical preschool children. Cognitive Development, 43, s. 1–13. https://doi.org/10.1016/j.cogdev.2017.02.003
REK. (u.å.). Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). https://rekportalen.no/#help/guide
Schneider, H., Ryan, M. & Mahone, E.M. (2020). Parent versus Teacher Ratings on the BRIEF-Preschool Version in Children with and without ADHD. Child neuropsychology: a journal on normal and abnormal development in childhood and adolescence, 26(1), 113–128. https://doi.org/10.1080/09297049.2019.1617262
Shapiro, S.S. & Wilk, M.B. (1965). An analysis of variance test for normality (complete samples). Biometrika, 52(3–4), 591–611. https://doi.org/10.1093/biomet/52.3-4.591
Smithson, P.E., Kenworthy, L., Wills, M.C., Jarrett, M., Atmore, K. & Yerys, B.E. (2013). Real World Executive Control Impairments in Preschoolers with Autism Spectrum Disorders. Journal of Autism and Developmental Disorders, 43(8), 1967–1975. https://doi.org/10.1007/s10803-012-1747-x
Szatmari, P., Archer, L., Fisman, S. & Streiner, D.L. (1994). Parent and teacher agreement in the assessment of pervasive developmental disorders. Journal of Autism and Developmental Disorders, 24(6), 703–717. https://doi.org/10.1007/BF02172281
Tschida, J.E. & Yerys, B.E. (2022). Real-world executive functioning for autistic children in school and home settings. Autism, 26(5), s. 1095–1107. https://doi-org.ezproxy.uio.no/ 10.1177/13623613211041189
Torske, T., Nærland, T., Øie, M.G., Stenberg, N. & Andreassen, O.A. (2018). Metacognitive Aspects of Executive Function Are Highly Associated with Social Functioning on Parent-Rated Measures in Children with Autism Spectrum Disorder. Frontiers in Behavioral Neuroscience, 11, Artikkel 258. https://doi.org/10.3389/fnbeh.2017.00258
Ung, D., Boone, D.M., McBride, N., Howie, F., Scalli, L. & Storch, E.A. (2017). Parent and Teacher Agreement of Behavior Problems in Youth Diagnosed with and without Autism Spectrum Disorders. Journal of Child and Family Studies, 26(2), s. 370–380. https://doi.org/10.1007/s10826-016-0566-7
Urnes, A.-G. (2020). Eksekutive funksjoner. I A.-G. Urnes (red.), Den interaktive hjernen hos barn og unge (1. utg., s. 91–102). Gyldendal.
Vogan, V.M., Leung, R.C., Safar, K., Martinussen, R., Smith, M.L. & Taylor, M.J. (2018). Longitudinal Examination of Everyday Executive Functioning in Children with ASD: Relations with Social, Emotional, and Behavioral Functioning over Time. Frontiers in Psychology, 9, Artikkel 1774. https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2018.01774
World Health Organization. (2022). ICD-11. International Classification of Diseases 11th Revision. https://icd.who.int/browse11/l-m/en#/http%3a%2f%2fid.who.int%2ficd%2fentity%2f437815624